Bevilgningene strekker ikke til. NTNU vil stoppe kirkemusikkutdanningen med mindre kirken eller departementet blar opp. Også her er kassen tom.
ANALYSE. Det er mangel på organister flere steder i landet- og verre skal det bli. For det er for få som vil utdanne seg til kirkemusiker. NTNU har fram til nå tilbudt en bachelor- og masterutdanning i kirkemusikk. De må prioritere enda strammere knappe ressurser. Det er for få som søker kirkemusikkutdanningen. Derfor har de bestemt seg for å ikke ta opp nye studenter i høst. De fire søkerne har istedenfor fått tilbud om plass ved Norges musikkhøgskole i Oslo.
NTNU holder fast på at de ikke kan forsvare de høye kostandene per kirkemusikk-student. Det ligger langt under statens normtall for hvor mange studenter et utdanningsopplegg bør ha. Når NTNU skjærer igjennom og styrer mot å avvikle kirkemusikkutdanningen, gjør de det staten legger opp til. Utdanningstilbud som har for få søkere, er ikke bærekraftige.
Over 3000 har skrevet under på et opprop der de krever at utdanningen opprettholdes. CREO som organiserer 200 av landets 560 organister, har også protestert.
Kritikk fra Hans Ole Rian
– La ikke 2024 bli starten på slutten på en hundreårig kirkemusikktradisjon i landet, skriver CREO-leder Hans Ole Rian i Vårt Land. Han mener kirkemusikken er et statlig ansvar. Flere med ham peker på den sentrale rollen organister har i musikklivet i flere lokalsamfunn.
Ledelsen ved NTNU sier de gjerne vil utdanne flere kirkemusikere, men da må de få ekstra støtte.
Den norske kirke sier de baserer seg på at utdanning til alle yrkesgrupper i kirken skjer via offentlige bevilgninger fra Utdanningsdepartementet. De har ingen mulighet for å subsidiere utdanning av organister.
Kulturdepartementet har heller ikke «støtte til kirkemusikkutdanning» som en post på sitt budsjett. Utdanning er Kunnskapsdepartementets ansvar.
Tage Pettersen (H) ba forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Hoel (Sp) informere Stortinget om hva han vil foreta seg for å redde kirkemusikken. I et brev til Stortinget minner han om at det er helse, IKT og utdanninger knyttet til det grønne skiftet som skal prioriteres. Videre sier han at han har tillit til at NTNU og andre musikkinstitusjoner med musikkutdanning «gjør de nødvendige vurderingene slik at vi samlet sett kan ivareta samfunnsbehovene, blant annet orgel- og kirkemusikken.»
Sagt med andre ord: Regjeringen vil ikke foreta seg noe.
Det mangler ikke på bekymringer over utviklingen. Det er krise på flere utdanninger innen kultur og humaniora. Det gjør ikke nevneverdig inntrykk på politikerne. De overlater til utdanningsinstitusjonene å velge bort utdanninger det er liten interesse for.
Piano i kirken
Den norske kirke merker alt konsekvensene av at kirkemusikken seiler i motvind. I store byer vil de ha flinke og velutdannede organister i årevis framover. Andre steder må de konstatere at de ikke får talk i folk som kan traktere et orgel. Det er langt flere som kan spille piano.
Det går an å ha gudstjeneste og gifte seg i en kirke der en pianist står for musikken. Slik vil det bli i stadig flere kirker framover.
Utviklingen skyldes ikke bare mangel på bevilgninger til universitetene som utdanner kirkemusikere. Interessen for kirkemusikk er ikke stor nok hos de unge. Politikerne er mer bekymret over at vi kommer til å mangle sykepleiere enn organister. Var det opp til dem, hadde de flyttet de fire som søkte kirkemusikkutdanning ved NTNU over til utdanningen i sykepleie.