Det kan bli færre debutanter eller vanskeligere for etablerte forfattere å få gitt ut bøker når Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal er i gang med å nedbemanne.

­Aschehoug skal redusere med 14 årsverk. Det kan de som ristet oppgitt på hodet over at forlaget ikke lenger ville dekke underskuddet på Samtiden, merke seg. Med Samtiden om bord kunne de ha måttet nedbemanne med 15 årsverk for å nå styrets forventede inntjeningskrav.

Cappelen Damm meldte alt i høst at kostnadene skulle tas ned med 50 millioner kroner.

Gyldendal skal kutte 90 millioner. Det betyr 50 årsverk.

Det blir kuttet syv redaksjonelle årsverk i Aschehoug og Gyldendal. Færre redaktører betyr færre bokutgivelser. Om det betyr færre romaner, diktsamlinger, lærebøker eller fagbøker, er ikke godt å si. Det vil ikke forlagene si noe om. Det har de neppe klart for seg heller.

Det som ikke vil skje, er at redaktørene får beskjed om å bruke mindre tid på hver bok. Det betyr redusert kvalitet. Det kan ikke disse forlagene leve med.

Nedskjæringene kan imidlertid føre til jakt på flere bestselgere og at det skal legges mer vekt på hvilket salgspotensial en bok har. Men det er ikke lett å vite på forhånd hvor mye en bok vil selge.

Salgspotensial er ikke minst bokhandlerne opptatt av. Noen av kjedene vil gjerne vite hvor mange følgere forfattere har på sosiale medier før de bestemmer seg for hvilke bøker de vil satse på.

Når forlagene skal forbedre sin inntjening, kan det bli enda flere influensere med en stor følgerskare som får smykke seg med forfattertittel.

Kutt i forlagene vil bety færre kroner til forfatterne samlet sett. Det blir blytungt, for ikke å si umulig for forfattere å nå fram med kravet om høyere royalties.

Forslag om at bevilgningen til innkjøpsordningene må økes, vil også falle døde til jorden. Det er en drøm å tro at politikerne vil øke bevilgningene til forfattere og bokbransjen framover. Det ligger an til at det er penger til våpen og eldre som får raskere bein å gå på.

Bokmarkedet skrumper inn. I 2012 ble det solgt 19.135.407 bøker. I 2022 var det sunket til 11.179.732. Trøsten er at omsetningen av lydbøker øker. Det var 2 millioner lyttinger i 2017. Det steg til 10.7 millioner i 2022. Og det fortsetter å øke.

Mens forlagene dro inn 113 millioner på salg av lydbøker i 2017, økte salget til 566 millioner i 2022.

Vekst i strømming

Strømmingen av lydbøker er i sterk vekst. Det er krim og «enklere» bøker de lyttes mest til. Strømmingen gir lavere inntekter både til forfattere og forlag.

Det er fem aktører som kjemper om «boklytterne». Storytel er markedsleder. Fabel som Gyldendal og Aschehoug eier, har ikke gitt opp kampen om strømmekundene. De må ta tap på et par titalls millioner hvert år. På Fabel finner en både lydbøker og podkaster. Strategien er å bygge en plattform for lyd.

Det er blir færre lesehester i samfunnet. Det leses mindre bøker på skolen. I akademia er de fortvilet over at studenter ikke lengre klarer å lese lange tekster.

Sosiale medier har skylda. Vi bruker mindre tid på å lese tekst på papir og mer tid på overfladisk lesing på mobilen. Det blir mindre tid til å lese bøker. Dermed går boksalget ned.

Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm har i årtier vært lokomotivene i norsk bokbransjen. Den første utfordreren som etter hvert skaffet seg muskler, var Vigmostad & Bjørke. Seinere meldte Kagge seg på konkurransen om markedsandeler. De siste årene har Bonnier satset betydelig på vekst i det norske markedet.

Det svenske storforlaget Bonnier kjøpte seg opp i Strawberry, tok etter hvert kontrollen og skiftet navn til Bonnier. Danske Politiken eier i dag Kagge forlag.

Danske og svenske i Norge

Mens danske og svenske forlag har etablert seg i det norske markedet, har norske forlag ikke vist interesse for å etablere seg i Sverige eller Danmark. Det er kun Gyldendal som har muskler til det. Gyldendal satser imidlertid på at de klarer å holde stillingen selv om de merker konkurransen med utlendingene i Cappelen Damm, Kagge og Bonnier.

Når et marked skrumper inn, kan det selvsagt skje av de store aktørene klarer å holde sin markedsposisjon. En mer sannsynlig utvikling er at de skje en fusjon eller et oppkjøp. Ingen av de 6 største forlagene vi har nevnt, er i en situasjon der de ikke klarer å seile videre på egen kjøl i 2024. Ingen av dem er klare oppkjøpskandidater.

Det finnes om lag 50 forlag med en årlig omsetning over et par millioner kroner. Noen av disse kan bli kjøpt opp. Men i en situasjon der de store forlagene må nedbemanne, er ikke fristelsen til å sluke andre nevneverdig stor. De har nok med det de har.

Gyldendal har imidlertid halvveis tatt kontrollen over Press, Spartacus, Pax og Dreyer under paraplyen Forenede forlag. Gyldendal står i realiteten som garantist for at forlagsmerkevarene flyter videre. Blåser det opp til storm, er Gyldendal, om ikke en trygg havn, så er de i alle fall rede til å føre videre det som gir lønnsomhet.