Mangfold i motvind – lønnsomhet i medvind

Politikerne er opptatt av mangfold. Kulturminister Lubna Jaffery sa i «Kulturtalen» at det er meget viktig. I samfunnet snur vinden. Mangfold er i motvind.

Ved siden av likestilling har mangfold de siste årene vært noe alle har vært for. Mest mulig mangfold har vært et gode.

All diskriminering skal motarbeides. Alle skal kunne delta på lik linje. Alle grupper bør i størst mulig grad være representert overalt hvor det er mulig.

Politikerne har stimulert utviklingen ved å gi støtte til mangfoldsprosjekter og skapt forventninger til at mangfold skal tas hensyn til når støtte deles ut.

Kvinner, LHBT-personer, innvandrere, minoriteter – alle skulle styrke sin posisjon og bli tatt mer hensyn til. Det som kan oppleves som stigmatiserende, sårende eller belastende, skal unngås eller dempes ned.

Alt som smaker av rasisme, skal det slås hardt ned på.

Det ble også forventet at næringslivet sørger for økt mangfold og viser samfunnsansvar.

Mangfold ble ikke bare sett på som rimelig og nødvendig, men også som mest lønnsomt. Mangfold er god butikk.

I næringslivet snakkes det om ESG som står for Environmental, Social and Governance – miljø-, sosial- og forretningsetikk på norsk.

Nå har imidlertid investorer begynt å trekke seg ut av de mange utenlandske ESG-fondene, kan vi lese i Dagens Næringsliv. Det er skapt større usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover. Investorer ser ut til å bli mer opptatt av egen bunnlinje og kjernevirksomheten enn mangfold og miljø.

Ijoma Mangold skriver i Vagant med Die Zeit som kilde om «slutten på woke», eller slutten på den politiske «over-korrektheten», om du vil. Han viser blant annet til en investorstudie fra Stanford University som avdekker at yngre investorer høsten 2023 var mindre opptatt av ESG enn året før, mens eldre investorer fortsatt var skeptiske.

Han registrerer i sine bitende resonnementer også hva som har skjedd med undertøysmodellene til Victoria´s Secret. I 2021 byttet de ut sine superslanke modeller «som pleide å gå catwalken i høyhælte sko og blondeundertøy på størrelse med et frimerke» med aktivister fra ulike identitetsgrupper; deriblant svarte og lesbiske kvinner og transpersoner.

Undertøy ut – omsetningen sank

Victoria Secret fulgte tidsånden, og skulle stå for inkludering, mangfold og kroppspositivisme. Høsten 2023 kunne de konstatere at omsetningen falt, og de tradisjonelle modellene kom tilbake til catwalken.

Den inkluderende kroppspositivismen var ikke mulig å selge, konstaterer Mangold.

I Norge har mangfold i arbeidslivet vært diskutert i flere tiår, men det er fremdeles et prematurt felt som ofte baserer seg mer på ideologi enn faktakunnskap, konstaterer Anne Grethe Solberg, forsker og sosiolog ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

I innlegget «Hva betyr menneskelig mangfold i arbeidslivet?», diskuterer hun henholdsvis myndighetenes og arbeidsgivernes perspektiv på mangfold og viser til omfattende forskning på feltet. Solberg skriver også, som flere andre, at mangfold har lett for å bli nedprioritert dersom det må velges mellom knappe ressurser.

Å måle om mangfold er lønnsomt er krevende. Det finnes studier som peker i ulike retninger. De kan ikke slå fast at mangfold gir økt lønnsomhet. Men det kan være en god strategi for bedrifter for å tiltrekke seg den beste arbeidskraften.

Overfladisk mangfoldspraksis

Financial Times peker Diana Scott, mangfoldsekspert og leder av Human Capital Center i tenketanken «the Conference Board», at «DEI-bølgen» (diversity, equity and inclusion, på norsk: mangfold) nådde næringslivet under Black Life Matters-bevegelsen.

Næringslivet brukte store summer på mangfoldsatsinger og -PR, men hun mener det var for overfladisk. Nå begynner styrer å etterlyse resultater av satsingene, som selskapene ofte har problemer med å tallfeste, forklarer hun.

Uttrykket «woke», som først handlet om å være oppmerksom på og kritisk til sosial forskjellsbehandling, brukes nå like mye nedsettende om å være politisk overkorrekte.