Ondskap og tragedier kan det være vanskelig å finne forklaringer på – og dermed er det krevende å fordele skyld og ansvar.

Magne Lerø

Publisert mandag 22. juli 2024 – 12:21 Sist oppdatert onsdag 31. juli 2024 – 10:39

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Det er 13 år siden angrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya.

 – Vi kunne ønsket at alt vi lærte i Norge om det som ledet til 22. juli, skulle sette en stopper for hatprat, vold og trusler. Men slik ble det ikke, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han talte under 22. juli-markeringen i Regjeringskvartalet.

22. juli er i dag en fortelling om at det er stor avstand mellom ønske og virkelighet.

I sin tale pekte Støre på at Ekstremismekommisjonen som slår fast at «ingen samfunn kan sikre seg helt og holdent mot terroranslag og ekstremisme».

Konspirasjonsteorier

– Vi ser at radikaliserte, ekstreme holdninger fortsatt får oppslutning. Konspirasjonsteorier og falsk informasjon spres. Jødehat, muslimhets og trakassering av skeive, samer og andre minoritetsgrupper skjer, sa han.

Han fortsatt med å beskrive realitetenes verden ved å vise til krigene i Ukraina, Palestina og Sudan.

Verden er blitt et bedre sted for de fleste i løpet av de siste par hundre årene. Men det er ikke gitt at dette blir situasjonen framover. Det er mørke skyer på framtidshimmelen.

22. juli handler om ondskap og en katastrofe som ikke skal skje. Anders Behring Breivik har all skyld og ansvar. 

Donald Trump ble nylig utsatt for drapsforsøk. Det var 20 år gamle Thomas Matthew Crooks som fyrte av skuddene.

Zaniar Matapour ble dømt til 30 års forvaring for terroren 25. juni 2022. Han har ikke forklart seg om motivet for skytingen. Vi antar at han ville ramme homofile.

Philip Manshaus er dømt for det mislykkede terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum og drapet på sin søster. Denne rettsaken skal gjenopptas fordi det er uklart om Manshaus var tilregnelig.

Annonse

Strafferettslig tilregnelig

Vi hadde en omfattende debatt om Breivik var strafferettslig tilregnelig – også i de faglige miljøene – men de sakkyndige bestemte at han var det.

Vi søker forklaringer på slike hendelser. Forklaringen kan knyttet til et sykt sinn, til den kulturen et menneske lever i eller til politiske oppfatninger

Hvis en tragisk hendelse kan knyttes til politikk på eller annen måte, blir den det. Donald Trump og republikanerne utnytter attentatet for alt det er verdt, selv om vi ikke aner om Crooks hadde politiske motiver for sin handling. Forklaringen er mest sannsynlig at Crooks er en ulykkelig ung mann med personlige problemer og en del av den amerikanske kulturen der det ikke er uvanlig at unge mennesker griper til våpen for å gi uttrykk for frustrasjon.

Anders Behring Breivik ville at 22. juli skulle oppfattes politisk. Han hadde også en bakgrunn som disponerte ham for den ugjerningen han gjorde seg skyld i.

AUFs avtroppende leder, Astrid Hoem, står fram i Aftenposten i dag sintere enn noensinne over at «utviklingen går i så utrolig feil retning». De høyreekstreme kreftene må det tas et oppgjør med hver dag, sier hun.

Hun har mye rett i det, men det er uklart hva det skal bety i norsk politikk i dag. Vi er forskånet for større miljøer med høyreekstreme holdninger. De finnes, men i praksis har de liten betydning. Og selv i ekstreme miljøer er det god avstand mellom meninger og handlinger.