ESSAY

Hele Ibsen i et podkast- jafs

Ved å lese alt Henrik Ibsen har skrevet i rekkefølge, blir det tydeligere hva han vil formidle, hvor dypt han pløyer, hvordan han sjokkerte sin samtid og hvorfor han fortsatt spilles verden over.

Magne LerøANSVARLIG REDAKTØR

Publisert mandag 12. august 2024 – 10:10 Sist oppdatert onsdag 14. august 2024 – 11:13

Lesetid: 5 min

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Einar Duenger Bøhn er ikke den eneste i akademia som har kastet seg på podkast-bølgen, men ingen har drevet det så langt som ham. Filosofen er blitt landets podkast-professor.

I sommer har jeg latt politikk-podkastene jeg hører til vanlig, ligge. Jeg har hørt Ibsen når jeg har snekret, jogget, syklet og ryddet. Einar Duenger Bøhn har laget 23 podkast-episoder der han tar for seg alle Ibsens skuespill i rekkefølge. Det har blitt lyd i over 50 timer.

Han har fått med seg Øde Nerdrum, 28 år, maler, pianist og reality-kjendis med god kjennskap til litteratur, idehistorie, teater og gresk mytologi.

Hver uke i et halvt år har de lest et drama av Ibsen og snakket om hva stykket inneholder, plottet, hva Ibsen vil formidle og om mulige tolkninger. De kom i mål for tre måneder siden. Podkasten Einar og Øde leser Ibsen finnes på flere plattformer.

Gir god mening i dag

Ibsen spilles fortsatt over hele verden. Det er nok av regissører som tillater å bevege seg langt fra Ibsens tekst. Duenger Bøhn og Nerdrum mener det ikke er behov for det. Ibsens ord og karakterer gir god mening i dag. De opplever at han setter ord på tanker, følelser og erfaringer de selv har. Dikterhøvdingen er fortsatt aktuell, det er både deres utgangspunkt og konklusjon.

De opplever at Ibsen setter ord på tanker, følelser og erfaringer de selv har. Dikterhøvdingen er fortsatt aktuell, det er både deres utgangspunkt og konklusjon.

«Å lese det som står», har Duenger Bøhn drevet med før. Han har lest Bibelen fra perm til perm sammen med professor Ole Martin Moen. Flere av bøkene i Bibelen snakker de tre, fire timer om. Poenget var å lese Bibelen som litteratur uten å spørre teologer om tolkningen av tekstene.

Slik leser de også Ibsen. De spør ikke de mange Ibsen-ekspertene om hvordan dramaene skal tolkes. Duenger Bøhn leste to biografier om Ibsen før de startet podkastserien. Øde Nerdrum hadde lest flere av Ibsens skuespill tidligere.

De gikk i gang med Catilina som Ibsen skrev i 1850 under psevdonymet Brynjolf Bjarme, 22 år gammel, mens han var apotekerlærling i Grimstad. Det skulle gå 31 år før dramaet ble oppført på Nye Teater i Stockholm. I Norge ble det spilt på Det Nye Teater først i 1935.

Annonse

Meningen med livet

Catilina, en historisk tragedie skrevet på vekselvis urimede og rimede vers, er en romersk adelsmann som vil vinne ry ved å stoppe forfallet, erobre makten i Roma og gjenskape dets falne storhet. Han taper kampen mellom ambisjoner, vilje og følelser, lyst og tilhørighet.

Spenningen mellom det som er og slik det burde være, mellom liv og lære, realiteter og konvensjoner, forskansning og tilpasning, løgn og sannhet, ambisjoner og maktesløshet, styrke og svakhet, menn og kvinner – det går som en rød tråd gjennom Ibsens omfattende forfatterskap. Det handler om meningen med livet og de valg livet møter oss med.

Ibsen var forut for sin tid. Sterke kvinneskikkelser står fram på rekke og rad i hans forfatterskap. Noen framstilles riktignok som «deilige», ifølge de to, andre som utspekulerte. Gjennomgående har kvinnene et bedre grep om det som teller enn mennene som turer fram mer enøyd med sine prosjekter.

Ibsen sa selv at en bør lese alt han har skrevet for å få tak i hva han vil formidle. Ved å lese alle skuespillene i rekkefølge oppdager en at Ibsen går videre og dypere på temaer han har tatt opp tidligere. Det var mer han ville si om flere emner. Han henter endatil fram igjen skikkelser fra tidligere stykker i sine senere dramaer.

I siste episode sier de begge at Ibsen har forandret dem. De har begynt å tenke annerledes om hva de skal prioritere og legge vekt på i eget liv.

Ibsens teaterstykker utmerket seg med en eksistensiell dybde som mennesker kjenner seg igjen i. Han var godt orientert om de idehistoriske og intellektuelle strømmingene som preget hans samtid. Han har lest Søren Kierkegaard (1813-1855), Friedrich Nietzsche (1844-1900) og Sigmund Freud (1856-1937). Flere fortellinger og forestillinger fra Bibelen ligger til grunn for sentrale temaer i hans dramaer.

Kierkegaard har satt spor

Særlig Kierkegaard har satt spor. Duenger Bøhn og Nerdrum hevder flere at teaterstykkene må oppfattes som en tolkning og aktualisering av Kirkegaard filosofi.

Ibsen pløyer dypt i menneskers sinn og sjel. Alt løftes ikke frem i klar tale. Noe ligger der som skjulte antydninger, fordi han det var for kontroversielt i sin samtid. Duenger Bøhn og Nerdrum hevder både homofilt samliv, prostitusjon og et seksuelt overgrep mot barn omtales i Vildanden og Gjengangere. Ikke alle Ibsen-eksperter er med på den tolkningen.

Ibsen brøt kontakten med sin familie som ung. I podkasten antydes det at han kan han vært utsatt for et seksuelt overgrep av sin far. De spekulerer endatil i om Ibsen kan ha vært bifil.

Duenger Bøhn og Nerdrum er mindre opptatt av Ibsens liv enn en kunne forvente, fordi det er tekstene de konsentrerer seg om. Enhver forfatter bruker erfaringer fra egenliv i det de skriver, men en trenger på ingen måte bruker Ibsens eget liv som referanseramme for å ta poengene med det han skriver om sin samtid og hva som rører seg i mennesket.

Duenger Bøhn og Nerdrum utfordrer hele tiden hverandre med spørsmålet. Hvilken karakter kjenner du deg best igjen i? Hva vil Ibsen si oss?

I siste episode sier de begge at Ibsen har forandret dem. De har begynt å tenke annerledes om hva de skal prioritere og legge vekt på i eget liv.

Når de to prater lett og ledig i over to timer om et teaterstykke, handler ikke alt om Ibsens tekst i snever forstand. De kan havne langt ut på viddene og trekker inn tanker om film, filosofi, litteratur og egne erfaringer. Det er en podkast preget av «levd liv», formidlet av to personer som har et stort tilfang av relevante perspektiver og eksempler fra så vel historien, filosofi, psykologi og som til våre dagers populærkultur.

Annonse

Disse stykkene er best

De avstår fra å gi hvert enkelt teaterstykke terningkast. Men de er ikke snauere enn at de rangerer dem. Gjengangere og Vildanden rager høyest. På hylla under plasserer de Brand og Keiser og Galilæer.

Duenger Bøhn synes Lille Eyolf og Johan Gabriel Borkman er de svakeste, mens Øde Nerdrum trekker fram Gildet på Solhaug og En folkefiende. Han mener En folkefiende er for enkel og forutsigbar. Duenger Bøhn vil ha den langt høyere opp på listen over Ibsens beste.

Øde Nerdrum er et talent som etter hvert kan få en sentral plass si norsk offentlighet, om han vil.

Einar Duenger Bøhn sier Ibsen har fått han til å tenke på om tiden er kommet til å bryte ut fra akademia. Han er god på gitar og har også prøvd seg på malerkunsten. Kanskje han skal bruke med tid på å male?

Øde Nerdrum er maler og har brukt mye tid på å få etablert et museum for sin fars kunst på Stavern. Ibsen har fått ham til å tenke på om det er musikk han skal satse mer på. I så fall skal ha bli så god at han kan invitere til en klaverkonsert.

Einar Duenger Bøhn gir seg neppe med podkaster. Øde Nerdrum har ennå ikke fylt 30 år. Han orker ikke akademia. Han har ikke engang skaffet seg smarttelefon. Øde Nerdrum er et talent som etter hvert kan få en sentral plass si norsk offentlighet, om han vil.

De to har en drøm – å få regiansvaret for et av Ibsens dramaer. Det får de sikkert til. De får si med åpningsordene i Catilina, de første ordene Ibsen skrev: «Jeg må, jeg må, jeg må.»

Kan Brand og Catilina ha store ambisjoner for sine prosjekter, kan Einar Duenger Bøhn og Øde Nerdrum ha det som Ibsen-formidlere. Skal vi dømme ut fra det de serverer i de 23 podkastene, burde de ha mulighet til lykkes bedre enn de to Ibsen-skikkelsene.

henrik ibsen essay