Samfunnet har ikke et ansvar for at alle som gjerne vil drive med kunst – maling, skuespill, skrive bøker, synge eller spille – kan leve av det. Framover må flere finne seg jobber, eventuelt på deltid, som gir en fast inntekt.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert torsdag 19. september 2024 – 15:26 Sist oppdatert fredag 20. september 2024 – 10:33

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Artistundersøkelsen som vi presenterte for vel en uke siden, viste at ni av ti artister har økonomiske bekymringer. 22 prosent sliter psykisk blant annet som følge av det, men 78 prosent sier de regner med å kunne holde på med musikk til de blir gamle.

Også andre grupper kulturmedarbeidere kan fortelle at det er blitt vanskeligere å klare seg økonomisk.

Når kunstnere og kulturaktører sliter, kommer gjerne kravet om økt støtte fra det offentlige. Tiden er ikke inne for det. Kultursektoren kan ikke forvente å få økte bevilginger over statsbudsjettet. Det beste de kan håpe på er status quo. Det er forsvar, helse, eldre og kriminalitetsbekjempelse politikerne vil bruke mer penger på.

Lavere bevilgninger

Kultursektoren må være forberedt på lavere bevilgninger. Det kan være at kulturminister Lubna Jaffery vil ta sjansen på å prioritere. Skal noen få mer, må andre få mindre. Slik blir det bråk av.

I Bergen har budsjettet sprukket med 600 millioner kroner. Det skal kuttes over hele linja. Kultursektoren må ta sin del. Byråd for næring, kultur og idrett, Reidar Digranes (Sp) har valgt å prioritere. Han vil holde tilbake mesteparten av det som er satt av på budsjettet for i år til kunstnerstipend.

Han vil beholde etableringsstipendet, men kutte arbeidsstipendene både for i år og neste år. Det er over hundre som har søkt om stipend.

Digranes legger opp til å spare 2,7 millioner av de 3,9 millionene som er avsatt til kunstnerstipend på årets budsjett. Det blir ikke iverksatt før byrådet har behandlet saken.

Forslaget blir møtt med sterke protester, forståelig nok.

Det problematiske ved å kutte stipender med umiddelbar virkning, er at det rammer enkeltpersoner. Det er ganske sikkert mange som har regnet med at de ville få stipend i år. De får ingen tid til å omstille seg på. Det er enklere tross alt å forholde seg til at det ikke blir gitt stipend neste år.

Det er lett å mene at det ikke burde vært kuttet i stipendene. Men hvor skulle Digranes heller ha kuttet?

Annonse

Omstridt prioritering

Den prioriteringen Digranes foretar, kan forsvares. Det kan være flere kommuner som vil prioritere slik. Til og med Lubna Jaffery kan komme til å legge seg på samme linje.

Flere sektorer i kulturlivet sliter. Aktiviteten bygges ned. Det betyr at markedet for kunstnere og kulturarbeidere blir mindre. Politikerne er også begynt å bli merkbart opptatt av at vi i framtiden vil mangle arbeidskraft. Ingen tar til orde for at vi skal kutte i kultursektoren. Men det kan argumenteres for at støtten til aktivitet skal prioriteres til fordel for direkte støtte til kunstnere.

Kunstnere og kulturarbeidere som sliter økonomisk, går ikke bedre tider i møte. Derfor bør de skaffe seg en fast jobb på deltid slik at de sikres faste inntekter.

Samfunnet har ikke at ansvar for at alle de som gjerne vil drive med kunst- maling, skuespill, skrive bøker, synge eller spille- kan leve av det. Kulturen opererer i et brutalt marked. Det er de dyktigste som klarer seg. Færre vil kunne leve av kunst og kultur framover. Det er i den retningen det går.