Staten klarer neppe å tvinge Unio og Akademikerne til å gi opp nåværende avtale og tvinge til å tilpasse seg LOs linje.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert fredag 24. mai 2024 – 08:55 Sist oppdatert fredag 24. mai 2024 – 10:52
Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post
Annonse
LEDER. Akademikerne og Unio ville ikke godta statens tilbud i årets lønnsforhandlinger. I dag går 1240 ansatte i staten, blant annet i politiet og i flere departementer ut i streik. Mandag vil akademikerne ta ut ytterligere 1930 medlemmer.
Hvis Unio og Akademikerne ikke forstår at de må holde seg innenfor rammen på 5,2 prosent, er det bare å riste på hodet
Unio vil ha over 1600 medlemmer i streik mandag.
– I en tid med prisstiging og høye renter, må vi sørge for at folk får bedre råd. Derfor har vi gitt et godt økonomisk tilbud, helt i tråd med frontfaget. Dette har dessverre Akademikerne og Unio takket nei til. Vi har strekt oss langt for å komme til enighet, men de har ikke vært villig til å komme oss i møte, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
Mer enn kroner
Hun gir inntrykk av at det er kroner og øre det handler om. I så fall er streiken temmelig meningsløs. Unio og Akademikerne vet at de må holde seg innenfor rammene for frontfaget. Her ble resultatet 5,2 prosents lønnstillegg. Det betyr et årlig lønnstillegg på mellom 23.000 og 37.000 kroner.
Akademikerne ble i går enige med KS om et lønnstillegg på 5,2 prosent.
Det er ingen grunn til at Unio og Akademikernes medlemmer i staten skal få et større tillegg enn dette. Det ligger noe mer bak streiken.
I dag er det to avtaler i staten. En for ansatte som er organisert i YS og LO, og en annen for Unio og Akademikerne. YS, statens forhandlere og LO ønsker en felles avtale. Det vil ikke Unio og Akademikerne.
Annonse
Vil ha egen avtale
Fem siste ledere fra Magne Lerø
- Magne Lerø: Lakseskatten – regjeringens glansnummer
- Magne Lerø: Ustabile Bollestad ble presset ut
- Magne Lerø: EUs energipakke som plage for Støre
- Magne Lerø: De ansatte som vraket Bollestad
- Magne Lerø: Europa styrer mot undergangen
Unio og Akademikerne kan ha gode grunner til å ha en egen avtale. Det gir muligheter for å fordele lønnstilleggene blant medlemmene slik de foretrekker og bedre spesialtilpassede ordninger enn det de vil få til om de skal forhandle sammen med LO og YS.
Unio og Akademikerne er opptatt av å ikke bli underlagt LOs premisser for lønnsdannelsen. LO ivrer for størst mulig lavtlønnstilegg. Unio og Akademikerne har medlemmer med høyere utdannelse og høyere lønn. De er mest tjent med å la større deler av lønnsdannelsen skje i lokale forhandlinger.
– Vi vil ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag. Vi streiker for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat. Det er rene ord for penga.
Når staten har satt mye inn på at Unio og Akademikerne skal innordne seg, er det forståelig at Unio og Akademikerne setter seg på bakbeina. Det er denne knuten de ikke har klart å løse i forhandlingene. Staten bør la Unio og Akademikerne få beholde sin avtale.
Vi får tro at Unio og Akademikerne forstår at de må holde seg innenfor rammen på 5,2 prosent. Kanskje de får aksept for en endring i tariffavtalene som i praksis betyr småpenger for staten. Da får de i tilfelle et halmstrå de kan forsvare streiken med.
Riksmekler Mats Ruland sa i går at det var det vanskeligste statsoppgjøret han har ledet så lenge han har vært riksmekler. Slik er det gjerne når det står om prinsipper, ikke kroner og øre.