Magne Lerø: Jurister prøver seg som fredsbevarende styrke

Jurister bidrar mer enn gjerne der de kan, men Espen Barth Eide og andre statsledere tar feil om de tror eller forventer at FNs egen domstol kan få slutt på krigen i Gaza.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert mandag 27. mai 2024 – 11:26 Sist oppdatert mandag 27. mai 2024 – 11:38

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

LEDER. FNs egen domstol, Den internasjonale domstolen (ICJ), har vedtatt at Israel skal åpne grenser til Gaza slik at nødhjelp slipper gjennom, at militæroffensiven i Rafah stanses og at gislene som Hamas har tatt, blir frigjort.

Eide sier til NTB at kjennelser i ICJ om midlertidige tiltak er bindende og skaper folkerettsforpliktelser for de partene de retter seg mot.

Vi kan trygt slå fast at en domstol like lite som FN kan få slutt på krigen i Gaza.

– Respekt for domstolen og dens funksjoner, inkludert myndigheten til å beordre midlertidige tiltak, er avgjørende for å styrke folkeretten og den internasjonale rettsorden, fortsetter Eide. Statsledere fra EU sier omtrent det samme.

Tredje gang

Det er tredje gang i år at FN-domstolen har utstedt foreløpige kjennelser i saken Sør-Afrika har anlagt mot Israel som følge av krigføringen i Gaza. Det har ikke gitt nevneverdige resultater så langt.

Espen Barth Eide deltar i dag på et møte i Brussel der også Spania og Irland som vil anerkjenne Palestina som stat, vil delta. I denne forbindelse sier den spanske utenriksministeren José Manuel Albares at den spanske regjeringen vil be EU-landene iverksette «tiltak» for å sikre at Israel føyer seg etter FN-domstolen.

Tiltak uten at USA et med på det, betyr fint lite. 

Lørdag kom det meldinger om at Hamas og Israel er rede til en ny runde med forhandlinger basert på nye forslag som meklere fra Qatar og Egypt vil legge fram. Et øyeblikk så det ut til at vedtaket i ICJ kunne få betydning.

Annonse

Hører ikke på ICJ

Men Israel gjør det klart at landet ikke vil imøtekomme kravene fra ICJ. De hevder de ikke begår krigsforbrytelser eller folkerettsbrudd og at de vil kunne dokumentere det. De varsler befolkningen i Rafah om militære operasjoner. Over 800.000 er flyktet ut av byen. De peker på at det er unngåelig at sivile blir drept når Hamas har sine militære anlegg der folk bor.

I går sendte Hamas raketter fra Rafah mot Tel Aviv. Det har ført til at Israel har intensivert angrepene mot Rafah. 40 sivile ble drept i et angrep søndag. Israel hevder de rammet et av tilholdsstedene til Hamas og at angrep mot militære mål er legitimt i henhold til folkeretten.

Fem siste ledere fra Magne Lerø

Vi kan trygt slå fast at en domstol like lite som FN kan få slutt på krigen i Gaza.

Israel er ikke fullstendig uberørt av press fra verdenssamfunnet, men så lenge Israel har støtte fra USA, kan de tillate seg å fortsette krigen mot Hamas. Statsminister Benjamin Netanyahu holder fast på at Hamas skal knuse og over hundre gisler frigjøres. Da må Rafah inntas.

For mange sivile blir drept 

USA er imot angrepene på Rafah fordi de mener for mange sivile vil bli drept og at faren for en utvidelse av krigen øker. Netanyahu hevder de forsøker å begrense sivile tap så godt det lar seg gjøre. Så USA lar Israel holde på.

Den internasjonale domstolen (ICJ) bidrar til å øke presset mot Israel i opinionen. At ICJ også har bestemt at gislene skal sette fri er knapt nok nevnt i uttalelser fra politikerne og i det mediene skriver.

Å få etablert Palestina som egen stat ved siden av Israel, har kommet høyt opp på den politiske dagsordenen – i alle fall verbalt. FN, USA og hele verden har i flere tiår ment at dette er den beste løsningen. De som er imot, er Hamas og Israel, i alle fall landets nåværende regjering.

Det kan se ut som om USA mener alvor med å finne en løsning der Saudi-Arabia spiller en nøkkelrolle. Det kan være de har bestemt seg for å presse Israel til å godta en palestinsk stat, men da vil de ha Hamas ryddet av banen. Derfor kan de la Israel se hvor langt de kommer med å knuse Hamas i Rafah.

Vedtaket i den internasjonale straffedomstolen (ICC) i forrige uke om at tre Hamasledere, Israels utenriksminister Israel Katz og statsminister Benjamin Netanyahu skal pågripes, avfeide Joe Biden som et bomskudd og fullstendig urealistisk. Med sin uttalelse markerte han klar avstand til flere statsledere fra EU og Espen Barth Eide.

Joe Biden må ta hensyn til opinionen i eget land. Det kan være at Hamas sitt angrep fra Rafah mot Tel Aviv i går, gjør det lettere for ham å støtte Israel.

Når Hamas holder over hundre israelere som gisler og skyter raketter fra Rafah, vil Israel kunne få økt forståelse for at de ikke avbryter en krig fordi en domstol ber om det.