Forfatternes varslede søksmål er rasling med sablene. De vil ikke ta sjansen på at forlagene dropper normalkontrakten og hiver seg på bestselgeriet.

Magne Lerø

Publisert mandag 24. juni 2024 – 09:54 Sist oppdatert mandag 24. juni 2024 – 10:13

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Den norske Forfatterforening, Forfatterforbundet og Norske barne- og ungdomsbokforfattere vil gå til søksmål mot forlagene. De har i alle fall sagt det, eller rettere sagt, skrevet det i et brev til Forleggerforeningen.

Forfatterne mener de får for lite betalt for bøkene de skriver. De har forhandlet i to år med Forleggerforeningen om å få en bedre normalkontrakt. Det vil ha en høyere royalty enn 15 prosent av salgsprisen.

Det er det såkalte «heftefradraget» forfatterne mener gir grunnlag for å ta saken til retten. Utgangspunktet for royalty er en såkalt heftet bok, en paperback. Dersom boken bindes inn, slik romaner gjerne blir, trekker forlagene 15 prosent fra utsalgsprisen. Det betyr at forfatterne får royalt for 85 prosent av utsalgsprisen.

Tom Egeland om innbinding

«Hefteavgiften er så høy at en lett kunne tro at forlagene sender folk til den afrikanske høysletter for å jakte gnu, før de binder bøkene inn i selvgarvet skinn, skriver boktittelen i bladgull og drysser diamantstøv over», sier forfatter Tom Egeland til Aftenposten.

Han har et poeng. Det er i dag langt rimeligere å binde inn en bok enn det var den gangen bestemmelsen ble ført inn i normalkontrakten.

I to år har forleggerne avvist å la forfatterne få en større del av bokkrona. Avvisningen har vært temmelig kontant fordi forlagene har dårlig lønnsomhet for tiden. De må nedbemanne som følge av sviktende inntekter og økte produksjons- og lønnskostnader.

Trine Skei Grande, nytilsatt direktør i Forleggerforeningen, sier til Klassekampen at normalkontrakten kan komme i spill dersom forfatterne tar ut søksmål. Det hun mener er at forlagene kan komme til å si opp den kollektive normalkontrakten om forfatterne ikke vil forholde seg til at forlagskassene er tomme.

Annonse

Når krybben er tom, bites hestene. De får fortsette med det. De får ikke domstolene til å regulere forholdene i stallen.

Eneste i Europa

Skei Grande minner om at Norge er det eneste landet i Europa som har en normalkontrakt.

Normalkontrakten er uttrykk for en solidaritet forfatterne imellom og er et viktig element i den norske bokpolitikken som består av momsfritak på bøker, loven om fastpris, innkjøpsordningen til bibliotekene og stipend for å fremme litteratur av høy kvalitet.

Hvis normalkontrakten ryker, betyr det at forfattere som selger mange bøker vil få bedre betalt enn i dag og de som selger få bøker, vil få betraktelig mindre i royalty. Markedet vil avgjøre.

Det vil også bli en større konkurranse mellom forlag om å få gitt ut bøkene til bestselgende forfattere.

Ryker normalkontrakten, står dagens innkjøpsordning også mer ustøtt. Og forfattere som er blitt millionærer på å selge bøker, trenger selvsagt ikke stipend.

Blir det fri konkurranse om forfattere, kan også bokloven henge i en tynn tråd. Det vil den uansett gjøre om Høyre og Frp kommer til makten etter valget neste år. For bokbransjen er i endring.

Politikerne er ikke opptatt av at det blir gitt ut så mange bøker som mulig. De er opptatt av at vi har mange forlag som sikrer bredden i bokutgivelser. De vil ha konkurranse.

Framsnakker papir

Om det som følge av nedgang i boksalget, blir gitt ut 10 prosent færre romaner i år, er ikke det noe politikerne må gripe fatt i. Deres bekymringer handler om at lesingen går ned. Flere er blitt opptatt av å framsnakke papiret, ikke lyd og digital lesing.

Strømming av bøker øker, færre leser bøker på papir. Når lesing av bøker på papir går ned, er det de som mener det har sammenheng med at prisen på nye bøker er blitt for høy. Dette er innvendingen mot fastpris på bøker i utgivelsesåret.

Forfattere og forlag sier prisen må ligge på dagens nivå for å sikre inntjeningen. Mindre forlag klager over at de må gi stadig høyere rabatt til bokhandlerne. Den bikker fort over 50 prosent. Det må bokhandlerne ha for å få balanse i driften.

Ingen gjør det godt i norsk bokbransje, med unntak av bestselgende forfattere. Noen av dem har meldt seg ut av foreningen for å inngå en mer lukrativ avtale med et forlag. En del forfattere prøver seg også med å ta risikoen med å gi ut boken selv og få alle salgsinntektene på egen konto.

Det er en risiko for at forfatterforeningene setter mer i spill enn de ser for seg om de drar forleggerne inn i rettssalen. Normalkontakten har ikke noe i en rettssal å gjøre. Når to parter har inngått en avtale som en part vil endre, skjer det gjennom forhandlinger. Når de ikke fram i forhandlinger, må de si opp avtalen.

Det står svart på hvitt i avtalen at det er 85 prosent av prisen som skal legges til grunn for royaltyberegningen om boken er innbundet. En domstol kan ikke endre på det. Forfatterne har ingen sak.

Det vil ikke være flertall i forfatterforeningene for å si opp normalkontrakten. De fleste forfattere vil tape på det, men mindretallet, de mest etablert som selger godt med bøker, kan vinne på det.

Annonse

Når krybben er tom….

Sier forlagene gjennom Forleggerforeningen opp normalkontrakten, blir det i alle fall ingen rettssak. Oppsigelsesfristen er 12 måneder.

Forfatterforeningen har skaffet seg medieoppmerksomhet. Det vil neppe bevege forlagene. Vi må regne med at Forleggerforeningen inviterer til et nytt forhandlingsmøte over sommeren. Hvis forfatterforeningene holder fast på at de vil bringe avtalen inn for retten, er løpet kjørt. Da har de selv ført seg selv dit de ikke vil.

Men også Forleggerforeningen er i tvil. Bokpolitikken kan komme i spill om normalkontrakten sies opp. Flertallet av forlag ønsker ikke det.

Når krybben er tom, bites hestene. De får fortsette med det. De får ikke domstolene til å regulere forholdene i stallen.