Misnøye som vanlig med krav til kunstdirektør

De kan ende opp med en sjef for Kunstsiloen i Kristiansand som ikke har spesielt god greie på kunst.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert tirsdag 09. juli 2024 – 08:18 Sist oppdatert tirsdag 09. juli 2024 – 08:18

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

LEDER. 

Reidar Fuglestad er økonom. Han er ikke ekspert på kunst. Hvis han er ekspert på noe, må det være dyreparker. Han har i alle fall bygget opp dyreparken i Kristiansand til å bli byens hovedattraksjon og en liten pengemaskin.

For 7 år siden ble han ansatt for bygge opp Kunstsiloen som skal trekke kunstinteresserte fra hele Europa til sørlandsbyen. Kunstsiloen ble åpnet i mai og inneholder kunstsamlingen til Sørlandets kunstmuseum og Nicolai Tangens gedigne samling av moderne kunst.

Reidar Fuglestad i motvind og medvind

Da Reidar Fuglestad ble museumssjef var det de som var betenkt, men betenkelighetene i det kunstneriske miljøet var betydelig større til hele prosjektet.

 Fuglestad har drevet fram Kunstsiloen i konstant motvind, men nå merker han også medvinden. Mottagelsen har vært overveldende. Fuglestad får riktignok ikke mange dager i medvinden. Han går av med pensjon i høst.

Nylig ble stillingen som direktør ved Kunstsilo i Kristiansand lyst ut. Kunstmuseet ser etter en «ambisiøs og resultatorientert leder». Det stilles ikke krav til at den nye direktøren har kunstfaglig kompetanse, men det er ønskelig at «kunst engasjerer deg».

Det skaper harme blant lokale kunstnere, skriver Klassekampen.

– Jeg dypt oppgitt over at de heller ikke denne gangen klarte å formulere at kunstnerisk kompetanse er et krav, sier kunstner Jan Freuchen, som holder til i samme by som museet.

Det er slik det pleier å være når ledere for store kulturinstitusjoner skal ansettes. Kunstnerne vil ha en av sine egne, en ekspert på det som er formålet for institusjonen, som øverste leder.

Annonse

Tone Hansen til Munch

Det fikk de da Tone Hansen ble sjef for Munch-museet. Men i fjor høst ansatte Munch-museet fire nye avdelingsledere, hvorav ingen hadde kunsthistorisk bakgrunn eller erfaring fra kunstfeltet. Det satte sinnene i kok.

et innlegg publisert i Aftenposten skrev flere professorer og direktører knyttet til kunstfeltet at de ser med uro på utviklingen i norske museer.

Ikke en gang Nasjonalmuseet fikk en kunsthistoriker som direktør. Ingrid Røynesdal er musiker. Det er også Stein Olav Henrichsens som i en årrekke ledet Munch.

 – Det er blitt en særnorsk trend at ledelsen ved museumsinstitusjonene ikke har kunsthistorisk kompetanse. Det er en verden snudd på hodet, klager kunsthistoriker Ina Blom til Morgenbladet.

Donatella De Paoli, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, har tidligere uttalt overfor Samtiden at hun tror det blir mer fokus på lederrollen i kunst og kultur framover. Hun viser til at kunst- og kulturlivet er i vekst og tror tiden er forbi da det først og fremst var bakgrunn fra «rett» kunstbransje som var det som måtte til for å få legitimitet i kunstlivet.

Mer enn en kunstsamling

Kunstsiloen, Munch og Nasjonalmuseet er langt mer enn kunstsamlinger. De er store bedrifter med millionbudsjetter ut over kunsten isolert sett. De er destinasjoner som et stykke på vei må lykkes som publikumsmagneter for å få budsjettene til å gå i hop.

Derfor legger de som ansetter betydelig vekt på at øverste leder må ha erfaring og kompetanse på ledelse og strategi og ha de rette lederegenskapene. Øverste leder må forstå seg på egenarten ved kulturinstitusjoner med tung kunstfaglig kompetanse, men styret og eiere lever godt med at øverste leder ikke er spesialist på den som er grunnen til at institusjonen eksisterer. Oppgaven for øverste leder er å sørge for at også ansatte og de mange støttespillerne lever godt med det.

Det er en fordel om den nye sjefen for Kunstsiloen har god greie på kunst, men det er ingen betingelse for å lykkes med å bygge et nytt kulturens fyrtårn ved havna i Kristiansand.