Nationaltheatret – en krise møtt med politisk kraftløshet

Regjeringen orker ikke et 18 års langt underjordisk Tullinløkka-eventyr til 10 milliarder. Løsningen er å overprøve Riksantikvaren, rehabilitere og bygge ut Nationaltheatret der det står.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert onsdag 07. august 2024 – 08:56 Sist oppdatert onsdag 07. august 2024 – 10:20

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Det er over 20 år siden beslutningen ble fattet om å slå sammen Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger til Nasjonalmuseet. Da visste politikerne at Nasjonalgalleriet måtte brukes til noe annet. Ennå har de ikke klart å avgjøre hva den ærverdige bygningen skal brukes til.

Omtrent like lenge har det vært snakket om at det haster med å få pusset opp Nationaltheatret. Alle er enige om at disse to bygningene må bevares.

Da daværende kulturminister Anette Trettebergstuen lanserte ideen om at deler av Nasjonalgalleriet kunne benyttes av Nationaltheatret, og at det kunne bygges en ny scene for teatret under Tullinløkka, framsto det som et columbi egg. Her falt mye på plass. Statsbygg ble bedt om å utrede ideen.

Før ferien la Statsbygg fram rapporten som konkluderte med at ideen er mulig å gjennomføre, at hele prosjektet vil ta 18 år og at det vil koste nærmere 10 milliarder kroner. Det er skepsis i Oslo kommune. Høyre sier kontant nei. Sentrale aktører i kulturfeltet sier dette koster for mye.

Lubna Jaffery jobber videre

Lubna Jaffery takket for rapporten og sa de ville jobbe videre med planene for Nationaltheatret.

Regjeringen har vært tydelig på at det er helse, eldre og forsvar som skal prioriteres framover. Politi og beredskap bør vel også føyes til på lista. I revidert budsjett ble det fint lite ekstra til kultur. Slik vil det nok også være i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 som legges fram i begynnelsen av oktober.

Regjeringen har ikke nerver til å gå i gang med et byggeprosjekt til 10 milliarder i Oslo sentrum. De mistet fullstendig kontrollen over kostnadene med nytt regjeringskvartal. Regningen kan bli opp mot 60 milliarder før alt er sluttført. Utbyggingen av nytt Rikshospital og nybygg på Aker er det knyttet stor usikkerhet til. Det kan fort ende på 50 milliarder.

Det er over syv år siden daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland fortalte at regjeringen hadde bestemt seg for konseptvalg for oppussingen. De ville prioritere nødvendig rehabilitering av bygningen og omfattende oppgradering av hovedscenen. Prosjektet ville koste 1,9 milliarder kroner. Det var bare å gå i gang.

De gikk i gang så smått. Så viste det seg at hele bygget sannsynligvis måtte refundamenteres. Det ville koste er par millioner mer. Da dukket det opp et forslag om å bygge en ny scene og bruke så lite penger som mulig på den gamle bygningen. Regjeringen gikk i tenkeboksen. Der sitter de fremdeles.

Om vi legger til grunn de første anslagene for Regjeringskvartalet og Rikshospitalet og hva prislappen til slutt blir, kan planene for Nationaltheatret som er kostnadsberegnet til 10 milliarder kroner, fort ende på 15 milliarder eller mer.

Annonse

For dyrt på Tullinløkka

Regjeringen må rydde opp og komme i gang med oppussingen av Nasjonalgalleriet. Alternativet til 10 milliarder må de skrote. De må velge mellom to hovedalternativer.

Vil de utnytte Nasjonalgalleriet, får de bygge en scene på Tullinløkka i tilknytning til denne bygningen, men ikke under bakken. Det blir for dyrt og risikabelt å grave seg så langt ned.

De kan selvsagt bygge en ny scene og ta hele Tullinløkka i bruk. Dette vil under alle omstendigheter bli rimeligere enn å bygge en teaterscene under bakken.

Det er fare for at det blir for dyrt å bygge nytt på Tullinløkka i tilknytning til Nasjonalgalleriet eller et frittstående bygg.

Det beste er å utvide, bygge på Nationaltheatret, om det er mulig. Det ser slik ut. Bygningen kan forlenges inn over Johan Dybwads plass. Poenget er å sørge for at teatret får en stor, moderne scene. I tillegg kan teatret beholde Torshov og en annen scene som biscener.

Problemet er at bygningen er fredet. Vi må kunne forvente at Riksantikvaren vender tommelen ned. I et innlegg i Aftenposten i sommer peker imidlertid sivilingeniør Eilif Holte og tidligere forlegger William Nygaard på at de finnes en rekke eksempler på arkitektonisk og funksjonelt meget gode tilbygg til ærverdige bygninger.

Regjeringen bør overprøve Riksantikvaren i denne saken. Det er bedre å sikre at det kan presenteres fremragende scenekunst på Nasjonalteatret enn at hele bygningens skal se ut som den gjør i dag og få en slags museumsstatus.

Kulturminister Lubna Jaffery bør skjære igjennom, skrote ny scene under jorden på Tullinløkka og be Statsbygg utrede om det er mulig å bygge ut Nationaltheret slik at de får en moderne stor scene og en betydelig mindre scene i dagens bygning. Det er grenser for hvor lenge en sak skal utredes når bygningskrisen ved Nationaltheatret vokser år for år.