Det er økende interesse for Bibelen utenom en kristen setting, og Paulus seiler opp som en apostel for ateister. Jammen blir det også flere unge som melder seg inn i Den norske kirke.

Magne LerøANSVARLIG REDAKTØR

Publisert onsdag 14. august 2024 – 10:24 Sist oppdatert onsdag 14. august 2024 – 10:43

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

I fjor meldte over 4000 mennesker seg inn i Den norske kirke. Det er nesten dobbelt så mange som året før. Det er riktignok 20.000 som melder seg ut. Så oppslutningen om folkekirken synker. 62,6 prosent av befolkningen er for tiden medlemmer.

Oppslutningen om de kirkelige ritualene – dåp, konfirmasjon og gravferd – synker jevnt og trutt. I fjor var det 50,8 prosent av barna som ble døpt. Når antall døpte bikker under 50 prosent, vil det føre til en fornyet debatt om folkekirkens framtid. Høyre har varslet at de vil ha endringer i finansieringen av alle kirkesamfunnene. Færre medlemmer mener de må bety reduserte bevilgninger.

Men om det går nedover med folkekirken, holder flere kirker stillingen. Den katolske kirke har hatt en voldsom sterk medlemsvekst de siste ti årene, mye på grunn av innvandring. De har i dag over 160.000 medlemmer. I sommer har medier skrevet om unge, intellektuelle som melder seg inn i Den katolske kirke. Unge melder seg også inn i folkekirken.

Sekulariseringen fortsetter

Samfunnet blir mer sekularisert. Utviklingen går i retning av færre som er medlemmer i folkekirken og færre samlet sett som regner seg som aktive kristne. Kirken, representert med prester og biskoper, tradisjoner og privilegier, er svekket. Men bevissthet om å høre til i en kristen kultur svekkes ikke i tilsvarende grad.

Bibelen har her en nøkkelrolle. Det blir solgt færre bibler i dag enn for noen tiår siden da det var tradisjon at konfirmanter fikk en bibel, endatil en salmebok, til konfirmasjonen. Fortsatt er Bibelen på bestselgerlistene og er verdens meste leste bok.

Én ting er å eie en bibel, noe annet er å lese i den, av og til eller regelmessig. For to år siden gikk professorene Einar Duenger Bøhn og Ole Martin Moen i gang med en podkastserie om Bibelen. De leser en av bøkene i Bibelen og snakker om hva forfatteren vil formidle og hva de synes om det de leser.

De regner seg ikke som kristne, så de går ikke til Bibelen med det utgangspunktet at den er Guds ord. De leser Bibelen som litteratur og historie. De deler ikke ut terningkast til de enkelte forfatterne. I så fall ville det blitt både seksere og enere. De tegner et bilde av Bibelen både som håpløs uaktuell og brennende aktuell. De kan snakke i flere timer om tekster de lar seg engasjere av.

Annonse

Unngår teologer

De unngår i størst mulig grad å spørre teologer om hvordan tekstene skal tolkes. De leser det som står og gjør opp sin egen mening om hva det kan bety. Det er et og annet en ekspert vil kunne sette fingeren på. Men i det store og hele leverer de relevante, treffende tolkninger med eksistensiell dybde.

De anbefaler alle å lese Bibelen, fordi den er stor litteratur som kaster lys over vår kultur. Bibelen har preget vestlig kultur, forestillingsverden og språk mer enn de fleste er klar over. I dag har kirken mistet tolkningsmakten over Bibelen. De to mener det gir nye muligheter.

I den siste podkastserien Einar Duenger Bøhn står bak, har han med seg Øde Nerdrum. «Einar og Øde leser Ibsen» heter den. Den 23. og siste episode ble presentert i mai. De to har lest alle Henrik Ibsens drama i rekkefølge.

Ibsen kan sin bibel. I flere av dramaene er det tydelig at Ibsen er opptatt av å aktualisere fortellinger og forestillinger fra Bibelen.

Duenger Bøhn og Øde Nerdrum

I den siste episoden reflekterer de over hvordan de gjennom Ibsen er blitt bevisst den kristne kulturtradisjonen de står i. De regner seg ikke som troende, men som Duenger Bøhn sier, han hadde ikke hatt noe imot om han hadde blitt det.

Det siste paret som har gått i gang med å lese Bibelen, er Rødt-profilene og samboerparet Mímír Kristjánsson og Sofie Marhaug. Vårt Land kan fortelle at de ga seg i kast med bibeltekstene i sommer og skal komme seg igjennom hele Bibelen, nærmere 1500 sider, før jul.

Sofie Marhaug sier det er fryktelig mye sakspapirer som skal leses for en stortingsrepresentant. Hun sier Bibelen er det motsatte av et sakspapir og at hun gjennom lesningen blir utfordret til å se med et annet blikk enn det rasjonelle.

– Det kristne budskapet handler om helt grunnleggende spørsmål som vi også stiller oss i politikken: Hva er rettferdig? Hva er godt? Som sosialister har vi all mulig grunn til å gå til Bibelen og se på den med et friskt og fordomsfritt blikk, sier hun.

Annonse

Identifiserer seg med fortellingen om den bortkomne sønnen

Mímír Kristjánsson mener ideen om at alle mennesker er like for Gud er ekstrem og en form for kommunisme. Han er veldig svak for og identifiserer seg med fortellingen om den bortkomne sønnen.

– Han styrer og tuller og bruke pengene på horer, og så kommer han tilbake og blir tatt imot. Det handler om nåden som egentlig er noe av det mest basale og fantastiske med kristendommen, sier Kristjánsson og legger til at kristendommen har et «sinnssykt radialt tilgivelsesbudskap». Han føler at han trenger det hele tiden.

Jesus har de fleste er positivt forhold til selv om de ikke tror på det han sier. Det er annerledes med Paulus. Han står lavt i kurs. Men for tiden er det flere filosofer som løfter ham fram i lyset.

Paulus for ateister

Teolog og professor Ola Jacob Løland har i år gitt ut boken En apostel for ateister på Vidarforlaget.

– Det var ikke mange som på tidlig 1980-tallet så for seg at Paulus kom til å bli et stort tema blant europeiske filosofer. Men det er blitt realiteten, sier Løland til Vårt Land. Han mener filosofenes lesning av Paulus kan bidra til at også kirkene gjenoppdager sprengkraften i Bibelens brevtekster.

Boken tar for seg hva blant andre Slavoj Žižek, Alain Badiou, Giorgio Agamben, Julia Kristeva, Emmanuel Levinas og Jacques Derrida reflekterer med utgangspunkt i brevene i Bibelen. De har røtter i en kritisk idétradisjon som verdsetter tenkningen til Paulus ut fra ateistiske premisser.

De mener at Paulus kan hjelpe oss med å løse ulike problemer i tilværelsen. Selv om filosofene ikke deler gudstroen og religiøsiteten som kommer til uttrykk i Paulus’ brev, peker de på den radikale likhetsideologien og friheten fra loven som grunnleggende motiver hos Paulus med en vedvarende filosofisk relevans og aktualitet.

Noen ser Paulus som en forløper for moderne psykoterapi gjennom det han skriver om menneskesinnet som må frigjøres for å oppnå en tilværelse med økt autonomi og selvbestemmelse. For andre er han en inspirasjonskilde for en ny universalisme med radikale politiske konsekvenser.

Kirken har tatt eierskap til Paulus. Nå seiler han opp også som en apostel for ateister.

magne lerø kristendom filosofi den norske kirke bok bibelen sekularisering

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse