Når partiene spanderer nesten en halv million ekstra på sine parlamentariske ledere i tillegg til millionlønna fra Stortinget, bidrar det til at flere ledere i offentlig sektor tjener mer enn nødvendig.
Fra 1.mai i år har stortingsrepresentanter en årslønn på 1.171.000 kroner. Lønnstillegget i år er på 64 000 kroner.
Slik blir det når en ser hen til budsjett og antall ansatte når lederlønninger skal fastsettes. Da blir lønna høyere enn den trenger å bli.
Arbeiderpartiets nestleder Jan Christian Vestre har grunn til å rive seg i håret. Ingen bryr seg om hva han sier. Han har sagt lønnen til ledere i statlige virksomheter ikke bør øke mer enn for folk flest. Han presiserte at han mener i kroner, ikke i prosent.
Da skulle stortingsrepresentantene fått et tillegg på rundt 30.000 kroner.
Vestre tok vel mye Møllers tran. Hans moderasjonslinje er lagt i skuffen.
Dette tjener de ekstra
Partiene er dessuten rause med sine egne, de fleste av dem i alle fall. Vårt Land offentliggjør i dag listen over hva partiene betaler sine parlamentariske ledere hvert år. Her er listen:
- Sylvi Listhaug, Fremskrittspartiet: 470.442
- Erna Solberg, Høyre: 467.950
- Marit Arnstad, Senterpartiet: 466.888
- Rigmor Aasrud, Arbeiderpartiet: 456.365
- Guri Melby, Venstre: 222.808
- Olaug Bollestad, KrF: 163.936
- Lan Marie Berg, MDG: 0
- Bjørnar Moxnes/Marie Sneve Martinussen: Rødt: 0
- Kirsti Bergstø, SV: 0
- Irene Ojala, Pasientfokus: 0
Nestlederne er ikke glemt. Her er hva partiene betaler dem hvert år:
- Fremskrittspartiet: 350.169
- Høyre: 350.167
- Arbeiderpartiet: 152.506
- Venstre: 111.404
- Senterpartiet: 94.600
- KrF: 40.984
- MDG: 0
- Rødt: 0
- SV: 0
- Pasientfokus: 0
I fjor fikk partigruppene på Stortinget samlet 228,6 millioner kroner til disposisjon. De avgjør selv hvordan de vil bruke støtten de får.
Annonse
Likt med statsåder
Frp er det partiet som blar opp mest til sine ledere på Stortinget. Liv Lønnum, Frps sekretariatsleder på Stortinget, opplyser til Vårt Land at deres parlamentariske leder skal tjene omtrent det samme som en statsråd.
Christian Samuelsen, sekretariatsleder for SV, sier det ikke er naturlig å betale partileder Kirsti Bergstø noe ekstra for å være parlamentarisk leder. I SV er det dessuten slik at alle stortingsrepresentantene betaler 10 prosent av lønnen i partiskatt.
Næringslivet kritiseres ofte for å betale for høye lønninger. De forsvarer seg med at de ikke betaler mer enn de må, og at det er markedslønn. Legger de seg for lavt i lønn, velger både ledere og ansatte å jobbe i andre bedrifter.
Slik er det ikke på Stortinget. Ingen partier må betale sin parlamentariske leder nesten en halv million i lønn i tillegg til lønnen som stortingsrepresentant. Det er en jobb det ikke er konkurranse om. I alle fall må de ikke lokke med lønn for å få noen til å påta seg jobben.
Det er heller ikke slik at en parlamentarisk leder jobber 10-15 timer mer per uke enn andre stortingsrepresentanter.
KrF har lagt seg på et fornuftig nivå med en tilleggsbetaling på 163.000. Å betale parlamentarisk leder mer enn det, er å sløse med skattebetalernes penger.
Mer enn helseministeren
Den tenkningen de toneangivende partiene legger til grunn for sin egen lønnspolitikk, bidrar til at flere ledere i offentlig sektor får en høyere lønn enn nødvendig.
Hvorfor skal ledere for helseforetak i Nord-Norge tjene mindre enn ledere i tilsvarende stilinger østpå? Jo, fordi de har færre ansatte og større budsjetter. Men det betyr ikke at jobben er mer krevende, snarere tvert imot.
I 2021 var det 198 ledere ved sykehusene i Norge som tjente mer enn daværende helseminister Bent Høie. Det er sikkert enda flere under Jan Christian Vestre.
Slik blir det når en ser hen til budsjett og antall ansatte når lederlønninger skal fastsettes. Da blir lønna høyere enn den trenger å bli.