Geir Pollestad vil åpne slusene for enda flere millioner til bøndene – til beste for alle som elsker norsk mat.

Magne Lerø

Publisert 19.11.2024 – 12:50

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

I Jonas Gahr Støres regjering er forbruket av statsråder så pass stort at også Geir Pollestad til sist fikk plass ved kongens bord. Han tiltrådte 4. august 2023 som landbruks- og matminister.

– Du har siklet etter denne jobben et helt liv?

– Jeg har vært aktiv i politikken siden jeg var student og har hatt mange viktige og interessante posisjoner. Jeg trives utmerket i Landbruksdepartementet. Men du har rett i at det har vært stor utskiftning. Jeg rykket stadig framover på statsrådene på Slottet. I en vill fantasi trodde jeg det kunne ende med at jeg måtte holde nyttårstalen.

Det var en politisk allrounder som satte seg i statsrådsstolen for godt over ett år siden. Som stortingsrepresentant har han sittet både i Næringskomiteen og Finanskomiteen. Han har vært politisk rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet og statssekretær både i Samferdselsdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Intervjuet med Pollestad foregår på Mat og Marked-konferansen litt tidligere i høst.

– Vi trodde det var slik at en måtte være bonde for å bli landbruksminister for Sp. Men regelen har unntak, du er jurist?

– Det stemmer, men jeg har et nært og godt forhold til landbruket. Jeg har alltid vært opptatt av landbrukspolitikk, og jeg kjenner landbrukets utfordringer også gjennom familien.

Pollestads far og bror driver Hå Rugeri, et av landets største kyllingklekkeri. Da han ble utnevnt til minister, ble det stilt spørsmål ved om han ville bli inhabil, i alle fall i «kyllingsaker».

Pollestad vil ikke utelukke at det kan dukke opp en sak der han vil bli inhabil, men det skal en del til.

Ingen skandaler så langt

– Du garanterer at det ikke blir noen skandaler med deg på statsrådstaburetten?

– Jeg skal passe på og holde min sti rett og ren.

– Nyttig å være jurist, for politikere er i fare hvor de enn går for tiden?

– Jeg har stor nytte av juristkunnskapene, men det viktigste er å ha politisk erfaring.

– Skandale har du vel alt gjort, men Jonas Gahr Støre lot det passere?

Pollestad forteller om da han hadde besøkt en gård. Tilbake på kontoret, ville han ta en dusj. Vel er han landbruksminister. Det betyr ikke at det bør lukte fjøs av ham.

Mens han sto i dusjen, gikk brannalarmen. Rådgiveren ringte på mobilen med beskjed om at han måtte komme seg ut fortere enn svint. Han hiver på seg klærne i en fei og kommer seg ut i statrådsbilen uten sokker i skoene. Ministeren skal bringes i sikkerhet. Et hundretalls byråkrater rømmer også bygningen.

Det var ingen fare. Alarmen var blitt utløst av en sensor på statsrådens bad.

– Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe?

– Stemmer. Jeg ringte VG og sa jeg hadde en god sak om arbeidet med å forhindre dødsulykker i landbruket. Det var derfor jeg var på gårdsbesøk. Det ble en fin sak om arbeidsulykker, fjøslukt og dusjing.

– Det er forskjell på å være statsråd og statssekretær?

– Det er det, selv om vi i politisk ledelse jobber tett sammen. Som statsråd kan jeg velge hvilke saker jeg vil fronte. Det går an å sende statssekretæren ut for å forsvare saker som er vonde og vanskelige, sier han med et smil.

Han har godt humør, opptrer lett og ledig og hører til i flokken Sp-politikere med en folkelig profil. Pollestad bruker enkle, forståelige ord. Han snakker mer som en bonde enn en jurist.

Annonse

Skaper gjerne debatt

Folkelighet betyr imidlertid ikke runde formuleringer og vage uttalelser.

– Er det riktig å si at du liker å provosere?

– Det er riktig å si at jeg er «litt glad» i å skape debatt og at jeg ikke legger skjul på det jeg mener.

Pollestad provoserte landets naturvernere da han sa at han var for å bevare natur, men at vi må fortsette å foreta naturinngrep i tiden framover. Vi trenger å bygge ut nye områder. Det kan ikke være slik at vi ikke kan ta i bruk uberørt natur. Da vil utviklingen stoppe opp.

Det er riktig å si at jeg er «litt glad» i å skape debatt og at jeg ikke legger skjul på det jeg mener

Han fikk på pukkelen da han kalte MDG er menneskefiendtlig parti. Da innrømmet han at han formulerte seg feil. Han burde ha sagt «en menneskefiendtlig politikk».

– Det kan skje at jeg velger ord som noen misforstår. Da får jeg korrigere og rydde misforståelser av veien. Det kan ikke være slik at politikere må bli forsiktige og tannløse i frykt for at noen skal reagere eller misforstå.

Pollestad er ingen løs kanon på dekk i Sp, men han må finne seg i at noen mener han kan være en frittalende jurist på jordet.

– Og du inntar posisjonen som kjøttspisingens forsvarer og har null sans for kostholdsråd der vi anbefales å ikke spise kjøtt?

– Det er naturlig for oss å spise kjøtt. Folk må gjerne spise mindre kjøtt. Vi må avpasse produksjonen i landbruket etter det folk vil ha. Mitt poeng er at vi ikke må starte med å begrense kjøttproduksjonen. Da vil det føre til økt import av kjøtt fra utlandet. Det er vi ikke tjent med. Og kostholdsrådene må være basert helsefaglige premisser.

Pollestad legger ut om hvor viktig det er at vi satser sterkere på økt selvforsyning. Han mener vi må produsere mest mulig av den maten vi vil spise. Bøndene bør produsere det markedet etterspør, og det de gjerne vil jobb med.

– Vi skal ikke ha overproduksjon. Vi skal ha samsvar mellom tilbud og etterspørsel, understreker han.

Bøndene må få mer betalt for den jobben de gjør

Er det en Geir Pollestad lukker ørene for, er det Finansavisen-redaktør redaktør Trygve Hegnar som støtt og stadig klager over at vi bruker for mye av skattebetalernes penger på støtte og subsidier til bøndene.

Bøndene fikk er historisk godt landbruksoppgjør i år. Det skal bli et godt oppgjør neste år også, understreker han.

– Skal vi har økt selvforsyning og opprettholde dagenes produksjon, må bøndene sikres en inntekt på nivå med andre yrkesgrupper. Bøndene må få mer betalt for den jobben de gjør.

– Må du ikke holde litt igjen? Politikere både til høyre og venstre har i flere tiår overgått hverandre med å klage over høye priser på mat?

– Maten er ikke spesielt dyr i Norge, men den burde vært billigere. Om bonden får 7 kroner per kilo for potetene, koster de 25 kroner i butikken. Hvor blir pengene av?Vi må presse de store matkjedene til å få ned prisene samtidig som vi spiller på lag med dem.

Gjerne mer økologisk

– Hvorfor sier du ikke rett ut at maten i Norge ikke er spesielt dyr og at vi bør være villige til å betale mer for mat produsert av landets bønder?

– Det skulle gjort seg om vi kjørte på med dyrere mat i en valgkamp. Sp har ikke akkurat for mange velgere for tiden.

Jeg ønsker økt økologisk matproduksjon, men det hjelper lite med et mål om det ikke er grunnlag for det i markedet

Det snakkes varmt om økologisk matproduksjon. I sin tid droppet Solberg-regjeringen et mål for hvor stor del av matproduksjonen som skulle være økologisk. Selv om Sp har styrt Landbruksdepartementet i tre år, har det ikke kommet på plass et mål for økologisk produksjon.

– Du oppfattes ikke som en fanebærer for økologisk matproduksjon?

– Jeg ønsker økt økologisk matproduksjon, men det hjelper lite med et mål om det ikke er grunnlag for det i markedet. Vi må dekke etterspørselen etter økologiske produkter. Kjøper folk mer økologisk, blir det økt produksjon. Gjennom jordbruksoppgjøret stimulerer vi til økt økologisk produksjon. Det skal vi fortsette med.

Pollestad vil ikke lage et viktig skille mellom det ordinære landbruket og økobøndene.

– Jeg er ikke med på at det må produseres mer økologisk fordi den øvrige matproduksjonen ikke er god nok. Den enkelte bonde må velge hva som skal produseres og hvilken produksjonsmåte en vil satse på, sier Pollestad og avslutter med noen som absolutt ikke er en bombe:

– Jeg er stolt over norsk landbruk.