Mulig politisk overstyring av Kunsthøgskolen
Modernismen er på vikende front på flere området. Når rektor på Kunsthøgskolen ikke vil legge til rette for de som vil utdanne seg i klassisk kunst, må hun forberede seg på press både fra politikerne og etter hvert også fra studenter.
Odd Nerdrum, en frontfigur for figurativ malerkunst, i sitt atelier i Stavern, der også det nye Nerdrum-museet er åpnet.Ole Berg-RustenMagne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 30.01.2025 – 11:22 Sist oppdatert 30.01.2025 – 15:22
Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post
Annonse
TV-serien om Odd Nerdrum og hans families kamp mot modernismen har tatt publikum med storm. Kunstneren Vebjørn Sand mener det er et argument for at utdanningen på Kunsthøgskolen må endres.
– Det skulle bare mangle om vi ikke får opprettet et tilbud til de som vil lære klassisk kunst, sier han til NRK.
Det har Vebjørn Sand, som er en av våre fremste figurative malere, ment i årevis. Men han har talt til døve øret. Det er modernismen som råder grunnen.
I dag er det ikke et tilbud for klassisk, figurativ kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det har sammenheng med at de toneangivende krefter i landets kunstmiljø mener klassisk malerkunst er gammeldags. Det figurative maleriet ses på som et stadium i kunsthistorien som vi har lagt bak oss.
Modernismen rår grunnen
Modernismen rommer mye. Poenget her er nyskaping og hvilke følelser, tanker og forestillinger et kunstverk utløser hos den som ser det. Innen modernismen finner vi alt fra det som folk flest tydelig ser hva er, og som de kan synes er «fint», til det merkverdige og uforståelige som kan virke både stygt og meningsløst.
Mens den profesjonelle del av kunstlivet dyrker modernismen, er det figurativ kunst de fleste foretrekker å ha på veggen hjemme.
Når det for tiden blåser opp en motvind mot modernismen til fordel for det klassiske, vil det bli økt avstand mellom folk flest og de profesjonelle.
I flere årtier har modernismen rådd grunnen innen arkitekturen. De siste ti årene har arkitekturopprøret vunnet fram. Folk vil ha bygninger de syne er fine å se på. Det betyr tilbake til klassiske former og elementer av utsmykning.
Politikerne har merket seg strømningene i befolkningen. Arkitektkontorer har tatt signalene. Flere byggeprosjekter viser at klassisk utforming er på vei tilbake, i større eller mindre grad.
På Arkitekturhøyskolen på NTNU har de begynt å tilby kurs innenfor klassisk arkitektur, fordi det er så stor interesse for det blant studentene. Anna Molberg, stortingsrepresentant fra Høyre, sier til NRK at Kunsthøgskolen må følge etter.
Når vi har klassisk musikk, klassisk ballett og klassisk arkitektur er på vei tilbake, ser hun ingen grunn til at vi ikke også skal ha mer av klassiske malerier og skulpturer.
Annonse
Marianne Skjulhaug
Rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Marianne Skjulhaug, ser ikke noe behov for å opprette en egen linje eller et professorat i klassisk kunst.
– Vi har ikke grunn til å tro at vi har en så stor studentmasse som ønsker å søke seg til Kunsthøgskolen, som er interessert i det, sier Skjulhaug til NRK og legger til at skolens ambisjon er å ha et åpent program der hver enkelt student kan orientere seg i samtidskunstfeltet og finne sin vei og sin stemme i det.
Hvis flere politikere enn Anna Molberg engasjerer seg for den klassiske malerkunsten, og det kan godt skje, vil Skjulhaug komme under press. Det kan hun møte med å avise politisk innblanding innen kunst og akademia.
Der er en slags politisk enighet om at det skal være en armlengdes avstand mellom politikerne og kunstfeltet, og forså vidt også når det gjelder innholdet i en utdanning.
Midt på 90-tallet opprettet statsråd Gudmund Hernes to professorater i klassisk maleri og skulptur ved Kunsthøgskolen. Da disse sluttet, ble de ikke erstattet med «klassiske» professorer. Modernistene tok styringen.
De fleste utdanningsinstitusjoner får kutt i budsjettene for tiden. Derfor kan ikke Kunsthøgskolen regne med ekstra bevilgninger til et professorat og en klassisk linje. De må omprioritere.
Det er forståelig at Marianne Skjulhaug ikke kaster seg ut i en omstridt endringsprosess fordi den klassiske malerkunsten har fått et oppsving etter Nerdrum-serien. Men hun må regne med at den klassiske vinden blir sterkere. Flere politikere vil blande seg inn. Studenter kan bli mer opptatt av hva folk vil kjøpe i en tid hvor støtten til kunstnere kan bli redusert.
Marianne Skjulhaug har rett til å forsvare akademias frihet og kunstens uavhengighet. Men hennes oppgave er også å lese trender i tiden og signaler fra sine oppdragsgivere.