Trump og thrilleren om pavevalget i Conclave

Donald Trump er beviset på hvor risikabelt det er å velge den som er mest sugen på makt framfor å velge ledere etter de kriteriene for pavevalget i Conclave som går på norske kinoer.

Donald Trump hevder han er gitt makt fra Gud for å «make America great again» .Julia Demaree Nikhinson

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 22.01.2025 – 10:20 Sist oppdatert 22.01.2025 – 10:29

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Innsettelsen av Donald Trump ble en maktdemonstrasjon. Han står fram som Guds utvalgte med oppdrag å redde USA. På de fremste plassene satt Amazon-gründer Jeff Bezos, Facebook-sjef Mark Zuckerberg, Google-sjef Sundar Pichai og Apple-direktør Tim Cook, og selvsagt ypperstepresten for dem alle: Elon Musk.

Han har de troende og de mektigste av de rike med seg. Selv har han kontroll over verdens største militærmakt. Han trer fram som en hersker over verdens største rike. Det er unikt å se en statsmann så sugen på å dominere og vise sin makt som Donald Trump.

Det er rundt 10 år siden Trump bestemte seg for å bli president. Han godtok ikke at han tapte valget for fire år siden. De siste fire årene har Trump kjempet like intenst og brutalt for å innta maktens tinde igjen som kaptein Ahab jaktet på spermhvalen Moby Dick.

Habemus papam

For tiden går thrilleren Conclave på norske kinoer, regien har Edward Berger. Paven er død. 120 kardinaler fra hele verden samler seg i det sixtinske kapellet for å velge ny pave. De stenges inne og gjennomfører så mange skriftlige avstemninger som må til før en kardinal får 72 stemmer. Da brennes stemmesedlene, og det stiger hvit røyk opp fra Vatikanets hellige rom. Nå kan de som venter utenfor rope Habemus papam – «vi har en pave».

Pavevalget skjer under bønn fra millioner om at den rette må bli valgt. Det er kardinalene som velger, men kirken oppfatter et pavevalg dypets sett som styrt av Gud.

Om vi skulle peke på et felles trekk til det Donald Trump bærer til torgs, så er det troen eller påstanden om at det er Guds finger som styrer det som skjer.

Annonse

Attentatet mot Trump

Det var et attentat mot Trump i sommer. En kule streifer øreflippen hans. Ifølge Trump grep Gud inn for at han skulle «make America great again». 

 Som paven, ser Trump på seg selv som «den salvede», den utvalgte til å gjennomføre en guddommelig plan. I alle fall vil han at så mange som mulig skal tro det.

Som paven, ser Trump på seg selv som «den salvede», den utvalgte til å gjennomføre en guddommelig plan. I alle fall vil han at så mange som mulig skal tro det.

Trump har ikke gjort et kupp med våpen i hånd. Han har vunnet et demokratisk valg. Paven blir også valgt på demokratisk vis, blant kardinalene. Men premissene for hvem som skal velges er helt andre. Det er egentlig det Conclave handler om.

Kardinal Lawrence som ikke anser seg som kandidat, leder valget med myndig hånd. Før de låses inne formaner han dem til å velge en pave som tviler, synder og trenger tilgivelse og som ikke opptrer med skråsikkerhet.

Det er ikke den mest perfekte av dem som bør bli pave, men den som er besjelet av å tjene kirken uten å utnytte posisjonen til egen fordel.

Ivrer etter makt

Det er ikke den kardinalen som er mest hissig på grøten, som ivrer mest for makt, som har drevet og driver et spill for å vinne som bør velges.

Lawrence ønsker seg en ydmyk tjener mer enn en dominerende besserwisser, mer en som lytter enn som gir kraftfulle direktiver. Men det er kardinalene som bestemmer.

Lawrence liker det ikke, men han blir drevet inn i det som for tiden kalles en «vettingsprosess». Det er det som skjer i regi av Statsministerens kontor før en statsråd utnevnes.

Noe tilsvarende skjer i USA. Den som skal få en ministerpost skal sjekkes og det skal være høring i Kongressen.

Lawrence setter en stopper for kardinalen Tremblay, Bellini og Adeyemy, enten fordi det viser seg at de har svin på skogen eller har drevet det for langt i sin sikling etter å bli valgt.

Trump hadde aldri bestått den type «vetting» som Lawrence bedriver. Det trenger han da heller ikke. Han skaffer seg sitt mandat direkte fra folket.

 Trump har usedvanlige egenskaper til å få folk med seg, til å se folks behov, lese stemninger og trender i tiden, gi folk en opplevelse av at han forstår dem og gi løfter om at han vil kjempe deres kamp mot det som truer dem.

Trump har usedvanlige egenskaper til å få folk med seg, til å se folks behov, lese stemninger og trender i tiden, gi folk en opplevelse av at han forstår dem og gi løfter om at han vil kjempe deres kamp mot det som truer dem.

Det er Trumps unike evne til å gi folk bekreftelse og til å demonstrere handlekraftighet som har skaffet ham posisjonen.

Annonse

Ikke for mektig leder

Noen organisasjoner og samfunn ønsker ikke for mektige øverste ledere. De vil ikke ha ledere som er for sultne på å være sjef og for ivrige på å banke igjennom egen vilje. De vil ha en leder som lytter og som ser på seg selv som en tjener for dem de representerer.

Ledere som blir for sugne på makt og for høye på seg selv, kan bli en trussel for demokratiet. Noen frykter Trump kan bli det.

Men når et samfunn har så pass store problemer som USA, er flertallet rede til å velge en som vil gjøre vei i vellinga, som vil rydde opp og ta nye grep. Det kan ikke bli verre enn det er, tror de. Der tar de feil. Det kan det.