Dårlig romansalg skyldes markedet, ikke forlagene
Forlagene kan ikke kritiseres for at det er krim som topper fjorårets besteselgerliste og at de «gode romanene» fra våre anerkjente forfattere kommer lenger ned på listen.
Forfatter Erika Fatland fikk Bokhandlerprisen 2024 for boken «Sjøfareren» og ble årets bestselgerJavad Parsa/ NTBMagne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 13.01.2025 – 11:41 Sist oppdatert 15.01.2025 – 09:57
Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post
Annonse
Siden Jon Fosse fikk Nobels litteraturpris skulle vi trodd, i alle fall ønsket, at han hadde toppet listen over bestselgere i fjor. Han er på 10. plass. Det er ikke dårlig for det som kan kalles kvalitetslitteratur, litt smal, riktignok.
Maja Lunde, Tore Renberg og Lars Mytting er på lista. Det er ikke godt nok, mener Cathrine Krøger, bokanmelder i Dagbladet. Hun mener 2024 var et dårlig bokår og sier på Dagsnytt 18 at forlagene svikter når det er så få «kvalitetsromaner» blant bestselgerne.
Krimbøkene dominerer. Jørn Lier Horst har to på lista. Jo Nesbø er på 6 plass, Lars Kepler på 7. plass.
En kan se på det som en trøst at Erika Fatlands «Sjøfareren» topper lista. Det er en bok som har fått strålende kritikker, men det er ikke en roman.
Roman – det ypperste
Det går an å mene at romanen er det ypperste et forlag kan gi ut, men det er ikke slik at et bokår kan måles ut fra hvor mange romaner av anerkjente forfattere som blir solgt. Det varierer år for år.
Medieviter Tore Slaatta sier til Klassekampen at årets bestselgerliste ser litt trist ut og at det er bokhandlere som driver fram besteselgeriet.
Han har et poeng. Men lønnsomheten både for forlag og bokhandlere er under press. Det fører til at både bokhandler og forlag må ha større fokus på lønnsomheten.
Bokhandlerne leter etter bøker som står kort tid i hyllene eller på bordet før de bli solgt. Forlagene må være opptatt av å få fram bøker som bokhandlerne vil satse på.
Bokhandlere og forlag styrer ikke hva leserne vil ha. De har peiling og planlegger hvilke bøker de vil satse på. Men det blir aldri slik som planlagt. Noen bøker selger mer enn forventet, andre mindre.
De store forlagene gikk med underskudd i 2023. De har redusert bemanningen i 2024. Hvilke konsekvenser sviktende lønnsomhet har hatt for utgivelsesprofilen, vet vi lite om. Men når en må bedre lønnsomheten, betyr det større fokus på hvilket salgspotensial en bok har.
Færre romaner
Det kan føre til at det blir gitt ut færre romaner for eksempel. Det er ikke nødvendigvis en ulykke. Mangfoldet på romanfronten er stort.
Det er viktig at forlagene jobber godt med å informere og markedsføre bøkene de gir ut. Men forlagene må prioritere å bruke ressurser på de bøkene folk vi ha. Det er bøker som selger godt det blir annonsert mest for. Bøker som ikke selger, hjelper det som regel ikke å annonsere for, i alle fall ikke i det store mediemarkedet.
Forlagene må være opptatt av å få fram bøker som selger i flere opplag og som får plass på bestselgerlistene. Det er slik et marked fungerer.
Hva folk vil lese, styrer verken forlag eller bokhandlere. Det er trender i tiden, medienes personfokus og folks leseferdigheter som avgjør.
Det er viktig at forlagene stimuleres til å gi ut et stort mangfold av bøker og ikke tvinges til et stadig større besteselgerfokus. Innkjøpsordningen stimulerer til det.
Det er imidlertid grunn til å vurdere om innkjøpsordningen i sterkere grad kan stimulere til bredde. Det går an å si at bøker som selger mer enn 5000 eksemplarer ikke skal omfattes av ordningen.
Bokhandlerforeningens liste over de 25 mestselgene forfatterne i fjor, ser slik ut:
- Jørn Lier Horst
- Jo Nesbø
- Erika Fatland
- Lars Mytting
- Lars Mæhle
- Trude Teige
- Ida Gran-Jansen
- Bjørn F. Rørvik
- Malin Falch
- Jon Fosse
- Maja Lunde
- Jørgen Jæger
- Tore Renberg
- Arne Lindmo
- Frode Øverli
- Katrine Wessel-Aas
- Jørgine Massa Vasstrand
- Lisa Aisato
- Ørjan N. Karlsson
- Audun Myskja
- Knut Næsheim
- Edvard Hoem
- Ingeborg Arvola
- Ingvild H. Rishøi
- Tom Egeland