Tro kan som kjent flytte fjell – nesten. I alle fall forsøker Ibsens Brand på det ved å utfolde sin hensynsløse tro og overbevisning i grantittfjellet i Grimstad.

Magne Lerø

Publisert 28.07.2024 – 19:08 Sist oppdatert 31.07.2024 – 10:38

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

I sommer har Det norske Ibsenkompaniet invitert publikum til en unik opplevelse i Fjærheia Amfi. Henrik Ibsens snart 160 års gamle ord i Brands skikkelse, fortsatt på rim, gis ny aktualitet og fornyes med et gospelkor bestående at 25 sangere og solister som drar nytte av fjellscenenes unike akustikk.

Det er trøkk og kraft fra begynnelse til slutt. Det rappelleres i et stupbratt fjell, det klatres og synges, danses og deklameres, men det gis også rom for sorgens stillhet og alvor. Steinbruddet med sitt stupbratte fjell skaper en kraftfull atmosfære der Brands dramatiske liv får utspille seg.

Henrik Ibsen gikk i gang med Brand da han flyttet til Roma og gjorde stykket ferdig i 1865. Omtrent på samme tid ga han ut Peer Gynt.

Brand og Peer Gynt på rim

Både Peer Gynt og Brand er skrevet på rim. Det er en prestasjon i seg selv å skrive et stykke ,som det tar 2 timer å framføre i bundet form. Det gjør det vanskeligere å forstå alt som sies, men det gir stykket en rytme og dynamikk som understreker poengene. Humor og treffende karakteristikker gis det også rom for. Særlig språkkyndige leser blir imponert over Ibsen som ordkunstner.

Ibsens mange teaterstykker settes fortsatt opp verden over. Henrik Ibsen og William Shakespeare regnes som verdens fremste dramatikere. Anthon Tsjekhov, franske Moliere og August Strindberg står også på listen. Produktive Jon Fosse er på vei opp og fram.

Når noen av dagens regissører skal sette opp klassikerne, blir de nesten ugjenkjennelige fordi regissørene er opptatt av å sette sitt eget preg på forstillingen. Slik operer ikke Det norske Ibsenkompaniet.

Regissør Vidar Magnussen er tro mot Ibsens tekst. Fornyelsen ligger i musikken, hva som blir lagt vekt på, scenografien, hvordan de unytter den stupbratte fjellveggen, gospelkoret og flere sanger av REM- på engelsk. Ibsen var og er en internasjonalist. Brand i Fjærheia er både fornyelse og tradisjonsformidling.

Den røde granitten fra Fjærheia finnes som utsmykning i kirker og byggesteiner i veianlegg, kaier og terrasser landet over. Det var på 90-tallet da det ble brutt mindre stein, ideen dukket opp om å bygge en scene i steinbruddet. Agder Teater kjøpte steinbruddet i 1995, og sommeren 1999 sto et tribuneanlegg med 1000 sitteplasser klart. Grimstad Kommune overtok driften i 2023.

Siden åpningen har over 140 000 publikummere vært på konserter og teateroppsetninger i Fjærheia. I fjor sommer sto Per Gynt på programmet.

Annonse

Vidar Magnussen som regissør

Vidar Magnussen, kjent skuespiller og komiker, har gjort seg bemerket som regissør både i teateret, i Den Norske Opera og ved Den Nationale Scene i Bergen. I Brand har han rollen som Fogden i tillegg til å ha regien. Kristoffer Olsen spiller Brand og Reidun Melvær hans kone, Agnes.

Den idealistiske og kompromissløse presten

Brand handler om den idealistiske og kompromissløse presten Brand og hans tragiske skjebne i ei norsk fjellbygd. Brand vil utrette noe stort. Han mener å ha Guds kall til få mennesker til å ta troen på alvor.

«Det du gjør, gjør det helt og fullt, ikke stykkevis og delt»- det er Brands parole. Han forakter halvhjertethet. Han krever mot og forpliktelse, offer og hengivenhet. Agnes blir betatt av hans mot og prinsippfasthet og velger å slå følge med ham.

Etter at Brand avviser å dra fra bygda, gi opp sitt kall, for å redde sønnens liv, dør hans eneste sønn. Det tar livsmotet fra Agnes. Brand tvinger henne i praksis til å holde fast på valget de har tatt om å følge Gud og godta også det vonde i livet. Agnes gir seg, i teorien, men klarer det ikke i praksis. Hun mister livsmotet og dør fra ham.

Men folket vil fortsatt ha Brands visjoner- så lenge det varer. Til slutt vender også de seg vekk fra Brands kompromissløse tro. Brand står alene tilbake. Hans ubøyelig idealisme kolliderer med livets brutale realiteter. Brand er den ene som orker, og drar troen lenger enn godt er.

Annonse

Brand og Søren Kierkegaard

Han flykter fra bygda og plages av de valg han har foretatt. Han dør i et stort snøskred som også rammer hele bygda. Tragedien er et faktum.

Det sies at presten Christopher Bruun var en inspirasjonskilde for Brand. Stykket kan også leses som en dramatisering av Søren Kierkegaards filosofi om å foreta de eksistensielle valg livet krever.

Brand er et av Henrik Ibsens største dramaer. Brand kan leses som en motvekt til Peer Gynt som virrer fram og tilbake uten å finne seg selv. Brands står fast som granitt Han viker ikke.

Noen tolker Brand som en idealist som egentlig fortjener støtte. Andre ser i ham en fundamentalist som bør fordømmes jo før jo heller. Slik er det med de fleste av Ibsens teaterstykker. De kan tolkes ulikt. Ibsen beskriver konflikter og valg mennesker til alle tider sliter med å ta.