Forslaget om å refundere landets aviser deler av det de betaler for anmeldelser, fører neppe fram. Hvis Kulturrådet våkner opp og beveger seg ut fra sitt hemmelighetskremmeri, kan forslaget bidra til en fornyelse og økte bevilgninger til kritikk og tidsskifter.

Avisene bør få refundert sine utgifter til anmelderi, mener Kritikerlaget. Her er Per Bogstad Gulliksen, Elisabeth Egseth Hansen, Emil Olafsson og Mina Stokke fra Trøndelag teater i forbindelse med at Norsk kritikerlag delte ut kritikerprisene for teater, musikk og dans 2023/2024 på Litteraturhuset i Oslo.Thomas Fure

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 11.11.2024 – 10:35 Sist oppdatert 11.11.2024 – 11:23

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Tiden er definitivt ikke inne for å lansere nye støtteordninger på kultur- og mediefeltet. Norsk kritikerlag, Norsk Tidsskiftforening og Tekstallmenningen har likevel ikke klart å dy seg. De ønsker seg en ordning der aviser og tidsskrifter får refundert utgifter til anmeldelse av bøker, film, teater og kunst, skriver Klassekampen.

Bakgrunnen er at antallet anmeldelser synker år for år. Fra 2007 til 2022 har det vært en nedgang på 55,8 prosent.

Det er uheldig at stadig flere kulturelle aktiviteter og ytringer går offentligheten hus forbi. Å få en offentlig vurdering i form av en anmeldelse har stor verdi, selv om den inneholder kritiske merknader. Taushet er det verste.

Det må også nevnes at bortfallet av anmeldelser også rammer landets kritikerstand. De får for få oppdrag.

Dårlig økonomi

Dessuten har mange medier så dårlig økonomi at de ikke ser seg i stand til å betale 7000 kroner for en anmeldelse som en standard sats.

Hadde det blitt innført en refusjonsordning, kunne medier for eksempel fått refundert 50 prosent av honorarene på betingelse av at de betaler normalsatsen. Dette ville vært gull for landets kritikere.

Hilde Halvorsrød, styreleder i Kritikerlaget, sier til Klassekampen at det må skje en avkortning for aviser som mottar pressestøtte. Hva med de som mottar tidsskriftstøtte, skal de også få en avkortning?

Forslaget har fått blandet mottagelse, blant annet fordi det fører til mer byråkrati og at vi har nok av støtteordninger. Det må opprettes enda en komité i Kulturrådet med sekretærressurser som sørger for telling, kontroll og refusjonsanvisninger.

Det blir ikke enkelt å få politikerne med på at «rike» Aftenposten, som ikke mottar pressestøtte, skal få refundert kostander til anmeldelser. Like håpløst er det å få politikerne med på at Morgenbladet som svømmer i pressestøtte med 26 millioner kroner, skal få refundert noe av det de betaler for kritikker og anmeldelser. Morgenbladet har mer enn nok på konto og kan betale kritikerne skikkelig.

Annonse

Kulturrådets ordning

Scenekunst.no får rundt 2,5 millioner kroner fra Kulturrådets støtteordning. Det er langt mer enn flere aviser. Scenekunst.no pøser på med anmeldelser. Er det meningen at de skal få både i pose og sekk?

Om ideen fra Norsk kritikerlag, Norsk Tidsskiftforening og Tekstallmenningen kjøres fram som bevilgninger til en ny støtteordning, vil det sannsynligvis falle dødt til jorden før vi vet ordet av det. Skal en komme noen vei, må det handle om prioritering og nyorientering.

Det positive med forslaget om refusjon, er at det knyttes til en faktisk aktivitet. Dette kan være starten på å få på beina et sett kriterier som støtte til kritikk og tidsskrifter skal fordeles ut ifra.

Kulturrådet har i årevis mast om økte bevilgninger til tidsskrifter og kritikk. Det fører ikke fram. Kulturrådet ser ikke at de selv er en medvirkende årsak til det. De når ikke fram med å få øke bevilgningene til en ordning som de skal forvalte i hemmelighet. De må i det minste definere kriteriene for støtte.

Kulturrådet bør gå i dialog med politikerne med sikte å få økt bevilgningene til en ny ordning for tidsskifter og kritikk.