Politisk svada om sikkerhet
Når Høyre og Frp begrunner kutt i formuesskatten med økte bevilgninger til forsvar og sikkerhet, bidrar de til å øke den politiske svadaproduksjonen. Annen svada handler om matpriser og klima.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 20.03.2025 – 12:33 Sist oppdatert 20.03.2025 – 13:18
Annonse
Det er forståelig at politikere leter etter aktuelle begrunnelser for gamle standpunkter. Fjerning eller i det minste reduksjon i formusskatten har stått i Høyres og Frps program i årevis. I de åtte årene de hadde regjeringsansvaret, fikk de redusert formuesskatten, men de maktet ikke å avvikle den.
Om de vinner valget til høsten, vil Høyre raskt kutte skatten på arbeidende kapital. Frp vil kutte all skatt på formue.
Argumentasjonen er så pass gammel at det er begynt å vokse mose på den. Derfor har Høyre og Frp i år kommet opp med en ny begrunnelse.
Alle partier er enige om at vi må øke bevilgningene til Forsvaret. Men hvordan skal det skje? Jo, ved å kutte i formuesskatten. Les det en gang til: Høyre og Frp mener vi skal øke bevilgningene til Forsvarer og styrke vår sikkerhet ved at myndighetene lar være å ta inn de ca. 34 milliardene som den samlede formuesskatten utgjør.
Høyre og Frp tror nemlig at redusert formuesskatt vil føre til at det investeres mer i næringslivet som igjen vi økte skatteinntekter. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for dette, men det kan ikke legges ned forbud mot at politikere tror på eller drømmer om noe.
Hadde de sagt at de håper kutt i formuesskatten vil gi økte skatteinntekter etter hvert, ville de i de minste snakket sant.
Skatteflyktninger i Sveits
Og om de hadde snakket om håp, hadde de ikke vært helt på jordet. Endringer i formuesskatten pluss noen andre endringer, kan føre til at noen av skatteflyktningene i Sveits kommer hjem igjen. Det kunne gitt positive virkninger for næringslivet.
Velgerne lar seg ikke lure. Kuttes formueskatten i 2026, må statens utgifter på andre områder reduseres. Det er dette Høyre bør snakke om, ikke å produsere svada om økte bevilgninger til Forsvaret.
For noen år siden ble mangfold brukt for alt det var verd for å øke bevilgningene til kultur.
Under koronakrisen ble hensynet til arbeidsplasser brukt som begrunnelse for partiene som konkurrerte om å gi støtte til bedrifter. Milliarder forsvant i eiernes lommer.
Det virkelig store «sesam-sesam-ordet» de siste årene for den som vi ha støtte eller gjennomslag for tiltak, er «hensynet til klima». Det er ikke grenser for hva som kan begrunnes med klimahensyn. Staten har vært raus med å dele ut støtte til alt mulig som kan bidra til å få ned klimautslippene.
Vi ser nå klare tegn på at klimahensyn rykker nedover på prioriteringslisten til fordel for sikkerhet. EU har ikke sagt rett ut at klima skal prioriteres ned, men at forsvar og sikkerhet skal settes øverst på prioriteringslisten.
Hadde EU gjort som Høyre og Frp, ville de sagt at økt satsing på forsvar betyr en tryggere verden som igjen vil kunne gjøre det mulig å satse sterkere på tiltak for å få ned klimautslippene. Sannheten er det motsatte: Når vi skal bruke mer på forsvar og sikkerhet, har vi mindre ressurser vi kan bruke på klimatiltak.
Annonse
Svada om klima
I Dagens Næringsliv i dag skriver professor Steinar Holden at «mer til forsvar må kombineres med mer effektiv klimapolitikk». Det er en betimelig påminnelse. Det er ikke tiltak her hjemme som avgjør om vi lykkes med å få ned den globale oppvarmingen. Han konkluderer med at «vårt beste bidrag for å lykkes globalt, vil være om vi får andre rike land med på effektive klimatiltak i land med lave og middels inntekter».
Holden bidrar til å rydde opp i alle svadaen politikerne bidrar med på klimafeltet.
Svadanivået er høyt på energiområdet. Politikerne har snakket i ti år om at vi skal satse sterkere på fornybar energi, særlig vindkraft. I dag har Norge 65 vindkraftverk i drift. Ingen nye er under bygging og det blir ikke flere med det første. NVE forventer en vekst på bare 1 terrawattime (TWh) fram mot 2030.
I tiden framover får vi følge med på hvordan sikkerhetsargumentet brukes for alle som vil ha støtte til tiltak og prosjekter og hvordan politikere bruker det for å få økt oppslutning om hjertesaker.
Konkurranse om matprisen
I går kom nyheten om at NorgesGruppen gikk med 4,9 milliarder kroner i overskudd i fjor. Ledelsen serverer svada når de sier at de trenger gode resultater for å kunne investere i fremtiden. Saken er at NorgesGruppen er opptatt av å tjene så mye penger som markedet tillater.
Politikerne sier omtrent der samme som de har sagt i snart 30 år – at konkurransen i dagligvaremarkedet tydeligvis ikke er god nok. I virkeligheten er konkurransen mellom de tre store kjedene knallhard. Det kunne hjulpet litt på konkurransen om det blir innført en eierbegrensning på 40 prosent.
Høye priser på mat er et resultat av at vi beskytter norsk landbruk og norske produsenter. Hadde vi droppet eller redusert toll på en del produkter, kunne en utenlandsk aktør bli fristet til å etablere seg i det norske markedet. Lidl forsøkte, men ga opp.
I tiden framover får vi følge med på hvordan sikkerhetsargumentet brukes for alle som vil ha støtte til tiltak og prosjekter og hvordan politikere bruker det for å få økt oppslutning om hjertesaker.