Vil ikke vente – fyrer opp EU-debatten

Mot Erna Solbergs anbefaling og til stor frustrasjon for Sylvi Listhaug har Høyres landsmøte gitt beskjed om å få opp tempoet i EU-debatten.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 24.03.2025 – 09:20 Sist oppdatert 24.03.2025 – 10:04

Nå er det alvor, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til VG, og trykker på den store alarmknappen. Bakgrunnen er vedtaket på Høyres landsmøtet om å jobbe  for en ny avstemning om norsk medlemskap i EU.

Både Solberg og Støre er varme tilhengere av EU, men legger seg på været. Når meningsmålingene viser at det er et klart flertall, vil de kaste seg på ja-bølgen med full styrke.

Vedum møter vedtaket med frykt og fryd. Han mener det vil være forferdelig om den geopolitiske usikkerheten vi nå opplever, fører til at det norske folk hiver seg i armene på EU.

Samtidig vet han at en EU-debatt kan bli en fryd for Sp. Det vil garantert gi økt velgeroppslutning. Sp er motstander av EU dypt i sin sjel.

EU-motstanden i det største nei-partiet, Frp, er av mer opportunistisk art. Frp vil neppe makte å stå samlet om å være imot EU.

Tar EU-debatten av fram mot sommeren, kan det skape kluss for Erna Solbergs regjeringsplaner. Sylvi Listhaug blir  ikke med på å sende en søknad om medlemskap i EU i kommende periode.

Erna Solberg kan bli reddet av at Jonas Gahr Støre får landsmøtet i Ap med på å dempe EU-debatten slik at partiet ikke må ta stilling til spørsmålet om medlemskap i kommende periode.

Både Solberg og Støre er varme tilhengere av EU. De vil bare ikke risikere at et flertall av folket sier nei til medlemskap enda en gang. De legger seg på været. De håper ja-vinden blir sterkere. Når meningsmålingene viser at det er et klart flertall for EU, vil de kaste seg på ja-bølgen med full styrke.

EU-debatten er i gang. I alle partier er det de som mener det haster for Norge å komme seg inn i EU. De vil smi mens jernet er varmt. Det betyr å utnytte den sikkerhetspolitiske usikkerheten som rår for å få opinionen til å innse at vi vil være tryggere med Europa i ryggen når alt tyder på at vi ikke lenger kan stole på USA.

Det er komplisert og minebelagt terreng vi beveger oss inn i. Alle de gamle stridsspørsmålene i EU-debatten vil dukke opp igjen. I tillegg vil det handle om Nato og EUs rolle når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikk.

I EU er det en økende frustrasjon over at søkkrike Norge vil ri to hester: Vi vil være utenfor, men samtidig nyte godt av alt EU har å by på. I sitt stille sinn er det de som håper EU vil utfordre oss til enten – eller. Det kan bli resultatet om også Island melder seg inn.

Mens EU-debatten fyres opp, kan de være nyttig å se nærmere på tre bøker om EU som kom ut i fjor.

Kjetil Wiedswang har skrevet om EU siden før folkeavstemningen i 1994, som korrespondent i London og Brussel og kommentator i Dagens Næringsliv. I fjor ga han ut boken Norge mot EU. Denne gangen blir det personlig (Humanist forlag).

Han peker på at de tidligere EU-debattene har handlet mye om smørtoll, fiskekvoter og selvråderett. I en verden der autoritære og religiøse regimer i fremgang, mener han EU står for verdier vi bør forplikte oss på. For ham er EU et verdivalg. 

Wiedswang kjenner godt til hvordan EU fungerer og konflikter løses. Det er stadig kriser i EU, men de kommer seg alltid igjennom dem på et vis. EU er mer seiglivet enn det kritikere vil ha det til.

Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Aftenposten, er blitt EU-tilhenger. Noen av forklaringene finner vi i boken Alle tok feil. EU-lander Norge (Aschehoug).

30 år etter folkeavstemningen i 1994 konstaterer han at både nei- og ja-siden tok feil. EU utviklet seg ikke i en slik håpløs retning som nei-siden advarte mot. Og det er et langt stykke igjen før EU blir det ja-siden håpet på.

Alle tok feil er en historiebok om den intense debatten om EU. Undertittelen «Om EU-landet Norge» peker på at Norge gjennom EØS-avtalen har tilpasset seg EU på en måte som nei-siden aldri så for seg. Langt på vei er Norge blitt medlem av EU fordi EØS-avtalen er blitt så omfattende gjennom 30 år. Det er ikke mye selvbestemmelse igjen etter 30 år med EØS.

Freddy André Øvstegård (SV) aktualiserer velkjente argumenter med EU-medlemskap i boken Nei til EU – argumenter for en ny generasjon (Manifest). Han har skrevet boken for å oppdatere argumentene på nei-siden. For Øvstegård er EU en organisasjon som bygger murer mot verden og nye skiller mot fattige land. Han hevder EU står for en økonomisk politikk som øker forskjellene i samfunnet.

Hver på sin måte gir disse bøkene i bakgrunn for en fornyet EU-debatt. Det som taler for at vi ikke skal haste av gårde i EU-debatten, er at det er en fordel at det blir klarere hvilket EU vi skal ta stilling til.

Det er sterke spenninger innad i EU mellom de som vil nedtone nasjonalstatenes rolle og de som vil styrke nasjonalstatenes posisjon. Det vil også være avgjørende for Norge hvilken rolle EU skal spille i Nato-sammenheng.