Omstridt Høyre-øks mot tros- og livssynsstøtte
Høyres iver etter å kutte i støtten til tros- og livssynssamfunn kolliderer med prinsippet om lik behandling når de vil gi mer til folkekirken og mindre til andre.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 25.03.2025 – 11:00 Sist oppdatert 25.03.2025 – 14:19
Annonse
Det synes å være bred politisk enighet om at dagens ordning for finansiering av tros- og livssynssamfunn ikke er bærekraftig. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere, sagt på en folkelig måte, om det er mulig å bevilge mer til Den norske kirke (DNK) som landsdekkende folkekirke enn til andre tros- og livssynssamfunn, selv om en holder fast på prinsippet om at alle skal ha lik støtte per medlem.
Det er lettere sagt enn gjort. Stortinget vedtok i 2020 at alle tros- og livssynsamfunn skal ha lik støtte per medlem. Det betyr at Humanetisk Forbund, katolikker og muslimske trossamfunn skal ha lik støtte som DNK. Men når antallet medlemmer i DNK synker med 10-20.000 hvert år, betyr det at støtten per medlem øker. Støtten til andre tros- og livssynssamfunn enn DNK har følgelig også skutt i været. Katolikker, humanister og pinsevenner blir budsjettvinnere år etter år fordi medlemstallet i Den norske kirke synker.
Vårt Land har gravd fram det som står på side 72 i statsbudsjettet «Gul bok». Her kan vi lese i at støtten til tros- og livssynssamfunn forventes å øke med 395 millioner over dagens nivå i 2028. Landsmøtet i Høyre har satt foten ned. Det skal kuttes i støtten, og partiet vil at Den norske kirke skal få mer støtte enn andre tros- og livssynsamfunn. Begrunnelsen er at folkekirken står i en særstilling.
Venstre har kommet på en lur ide. Det mener de i alle fall selv. De vil ha en lavere grunnfinansiering basert på medlemstall. I tillegg vil trossamfunn få «betalt» for oppgaver de påtar seg for staten. Det vil bety mer til folkekirken enn til andre tros- og livssynsamfunn.
Staten kjøpe kirketjenester?
Men hvilke oppgaver er det en sekulær, eller rettere en livssynsnøytral, stat skal betale for? Skal Den norske kirke få betalt per gravferd, mens andre kirkesamfunn ikke skal få det? Eller skal DNK få ekstra betalt fordi de har menigheter på landsbygda? Her er det lange reiseavstander som betyr at det går med mye tid for å utføre kirkelige tjenester.
Det blir ikke enkelt for staten bli innkjøper av «kirkelige tjenester». Det er heller ikke enkelt for Den norske kirke å levere på bestillingen, som det fort vil knyttes betingelser til. De mest ihuga EØS-tilhengerne kan finne på å mene at den slags oppdrag må legges ut på anbud.
Det vil være krevende for politikerne å droppe prinsippet om lik støtte per medlem. Det er en rettighet alle tros -og livssynssamfunn har. Staten har forsøkt å ta støtten fra Jehovas vitner, som de hevder har en ekskluderingspraksis som rammer barn. Den saken har staten tapt i retten én gang, men den er ennå ikke avsluttet.
Det er grunn til å anta at Høyre og Frp, som har gått lengst i å kreve kutt i bevilgningene til tros- og livssynssamfunn, vil få med seg Ap og SV med seg.
DNK har levd over evne de siste årene. I år har de måttet ta konsekvensene av at bevilgningene ikke strekker til. De har kuttet 65 stillinger i Kirkerådet og bispedømmerådene.
I dag finansieres prestene av statlige bevilgninger, mens øvrige ansatte finansieres av kommunene via fellesrådene. Kuttes statsstøtten betyr det med dagens organisering kutt i antallet prestestillinger. Det er neppe mer å kutte i kirkeråd og bispedømmeråd.
Om DNK organiserer seg langt mer effektivt, trenger ikke kutt i den størrelsesorden Høyre og Frp ser for seg bety katastrofe. Selv om DNK i 20 år har forsøkt å få til en felles arbeidslinje, kjøres det fortsatt i et dobbeltspor. Det er i dag rundt 350 organer med ansvar for ansettelser og personalforvaltning for godt under 10.000 ansatte. Den slags klarer en avdeling i en bedrift, kommune eller fylkeskommune å håndtere.
Problemet er at den statsfinansierte, prestedominerte sentralkirken, med kirkeråd og kirkemøte, ikke lar seg forene med «kommunekirken», med sine menighetsråd, fellesråd og KA på nasjonalplan.
Annonse
Kan spare noen hundre millioner
Politikerne ser sannsynligvis at DNK kan spare noen hundre millioner om de organiserer seg enhetlig, ikke i to spor som i dag . Men det har fram til i dag ikke vært flertall i DNK for at staten skal fullfinansiere DNK slik at det kan lages en mer strømlinjeformet organisasjonsstruktur.
Skal DNK organisere seg effektivt, må politikerne gi DNK frihet til det.
DNK styres i dag som om den skulle vært en nasjon med valg til Stortinget, fylkestingene og kommune for å sikre et lokalt selvstyre.
Det er nå 62 prosent av befolkningen som er medlem av DNK. Dagens folkekirke kan best sammenliknes, ikke med en nasjon, men med en stor medlemsorganisasjon.
Den demokratiske styring i organisasjoner skjer gjennom valg lokalt, og fra lokalplanet velges eller utpekes det representanter til regionale og sentrale organer.
DNK bruker i dag titalls millioner på valg til bispedømmerådene som utgjør Kirkemøtet, selv om det bare er rundt 10 prosent av medlemmene som stemmer. Det kan DNK spare seg. Det brukes allerede fryktelig mye tid for ansatte og frivillige til å organisere valg.
DNK bør innføre et representativt demokrati med valg til menighetsrådene som basis. Hvor stort byråkratiet på bispedømmeplan og sentralplan skal være, er det tillitsvalgte med basis i og oppdrag fra menighetene som må avgjøre.
Kuttes statsstøtten betyr det med dagens organisering kutt i antallet prestestillinger. Det er neppe mer å kutte i kirkeråd og bispedømmeråd
Forenkle og fokusere
DNK må møte fremtidige nedskjæringene ved å forenkle, fokusere- og ved å skyve ansvar nedover mot lokalplanet. For å få bærekraftige enheter bør en del menigheter slås sammen.
Sentralstyrte, tungdrevne organisasjoner stagnerer i dagens samfunn. Det er organisasjoner som legger vekt på lokalt selvstyre innenfor gitte rammer, gründerånd og som lar frivillige få utfolde seg, som vokser.
Om DNK i sin helhet finansieres av bevilgninger fra Stortinget, forhindrer selvsagt ikke det at kommuner støtter kirkelig aktivitet som har stor betydning for lokalsamfunnet.
Støtten fra Stortinget må være en rettighet. Støtte fra kommunene er en mulighet. Ventelig vil kommunene på fritt grunnlag gi betydelig mer støtte til aktiviteter i regi av DNK enn i andre kirkesamfunn.