Kommentarer

NRK – ‘nye Facebook’ for demokratiets skyld

Europa kan ikke lenger forbli slaver under amerikansk IT-teknologi. Vi kan begynne med en gang, med å la NRK utvikle ‘nye Facebook’ der både Ola Nordmann, Thorbjørn Jagland, aviser og tidsskrifter kan finne sin plass.

Magne Lerø

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 28.03.2025 – 11:08 Sist oppdatert 31.03.2025 – 10:25

Annonse

Norske og europeiske politikere har sovet i timen når det gjelder utviklingen av IT og KI (kunstig intelligens). Nå kan det være de våkner.

Jacob Herbst fra Cybersikkerhetsrådet sier til danske TV 2 at Danmark kan bli lammet innen det har gått én time hvis USA stenger sine skytjenester. De kan stenge ned hvert eneste land i Europa på samme måte.

I Danmark er de på tuppa for tiden fordi Donald Trump virker enda mer bestemt på at han vil overta Grønland. Han har ikke utelukket et militært press. Det er lite sannsynlig. Men det er ikke utenkelig at han vil utnytte USAs sterke posisjon på det digitale området.

Ukraina opplevde at Elon Musk og Donald Trump sørget for at Ukraina en periode ikke fikk den satellitt-informasjonen de trengte for drive en effektiv krig i luften. Ukraina ble presset til å innordne seg USAs planer for en fredsavtale. 

Press på amerikanske tek-selskaper

Den svenske forskeren Carl Heath ved RISE-senteret, som er spesialisert på digitale trusler mot demokrati, sier til forskning.no at avhengigheten har sikkerhetspolitiske konsekvenser. Det er mulig at en framtidig politisk administrasjon i USA i konflikt med Brussel kan presse amerikanske tek-selskaper til for eksempel å begrense sine tjenester i Europa eller bruke sin digitale innflytelse til politiske formål.

Fem siste ledere fra Magne Lerø

I EU har de i årevis irritert seg over de amerikanske IT-gigantene. EU har forsøkt å regulere dem ved å innføre GDPR og gi gigantiske bøter for overtredelse av EUs konkurranseregler. For IT-gigantene er bøter på hundrevis av millioner knapt mer enn småpenger.

Så lenge USA gjennom Nato er blitt sett på som vår allierte og tette samarbeidspartner, har alle land i EU godtatt å ende opp som leilendinger under IT-gigantene i USA.

Europeiske statsledere stoler ikke lenger på USA. USA har startet en handelskrig, og sier rett ut at de ikke lenger anser seg forpliktet til en regelstyrt verdensorden og menneskerettigheter. Donald Trump snakker i store ord om USAs interessesfære og behovet for sikkerhet.

Det vil bli mye fram og tilbake mellom USA og Europa om hvordan utfordringene innen forsvar og sikkerhet skal løses. Det er en skål for seg.

Annonse

Alle bygget Facebook

Staten, kommuner og medier har vært med på å bygge opp Facebook. Fram til for rundt 10 år siden ble mediet sett på som en nøytral og ufarlig kommunikasjonsplattform. Etter hvert har pipa fått en annen lyd. Noen har gått i sjokk ved å se hvordan sosiale medier som skulle være fanebærere for demokrati og ytringsfrihet, blir underlagt politisk kontroll og gjort til redskaper i Trumps politiske prosjekt.

Både Microsoft, Apple, Google og Facebook, for å nevne noen, har skaffet seg enorm makt og gjort seg avhengige av velvilje fra Donald Trump. Under presidentinnsettelsen 20. januar hadde tek-gigantene Mark Zuckerberg (Meta), Jeff Bezos (Amazon), Sundar Pichai (Google) og Elon Musk (X og Starlink) fått en fremtredende plass.

Det er bedrifter, offentlig sektor og befolkningen verden over som har gjort dem superlønnsomme. Nå stiller flere spørsmål om det er mulig å komme seg ut av det digitale nakketaket tek-gigantene har på oss.

Rundt åtte av ti nordmenn er på sosiale medier hver eneste dag. Blant yngre er andelen enda høyere. Bearbeiding av dataene fra brukerne blir stadig mer sofistikert. Personvernet kan ikke opprettholdes. Veien ligger åpen for overvåkning og påvirkning.

Brukerne opplever at de har frihet. I virkeligheten har algoritmene lagt sin styrende hånd over alle brukere. Vi drives inn i ekkokamre og algoritmene styrer det som kommer opp i feeden til den enkelte – ikke minst gjelder det reklamen.

Thorbjørn Jagland begrunner i en artikkel i Samtiden som publiseres neste uke, hvorfor han trekker seg fra Facebook.

Politikerne må ta ballen og utrede om NRK kan spille en ny rolle i kampen for å bevare sannhet og kunnskap i samfunnet og unngå at demokratiet svekkes i det digitale rotteracet vi er kastet inn i.

I lomma på sosiale medier

Politikerne, som skal styre utviklingen i samfunnet, er selv i lomma på de sosiale mediene. De forsøker å utnytte de sosiale mediene for alt de er verdt. Jagland peker i sin artikkel på at dette påvirker politikken. Spissede, enkle og kjappe utspill har forrang framfor reflekterte, nyanserte og velbegrunnede standpunkter.

Sosiale medier er en driver for populisme, kortsiktighet og polarisering. Sannhet og løgn strømmer om hverandre. Sosiale medier er blitt et forum for manipulasjon og forfalskning av virkeligheten. Dette er Donald Trumps spesialøvelse.

Satirikeren Stephen Colbert fikk i 2005 prisen for årets nyord – «truthiness». Det handler ikke lenger om hva som faktisk er sant, men hva folk føler er sant. Folk tror på det som passer dem og tar seg ikke bryet med å sjekke fakta. Fakta og meninger blandes sammen i en eneste stor graut. Dette er sosiale medier i et nøtteskall.

Men vi kan ikke nekte for at det også spiller en rolle i samfunnsdebatten, og det er nok av innhold som det er verdt å få med seg.

Det er en økende erkjennelse av at sosiale medier er skadelig for unge. Politikerne er derfor opptatt av å heve aldersgrense for når unge kan få opprettet en konto. Om de får de sosiale mediene med på dette, er uklart.

Politikerne later som om de har muligheter for å påvirke sosiale medier. Men det har de praktisk talt ikke.

Det er selvsagt komplett uforståelig hvordan politikere fra høyre til venstre kaster seg om halsen på selskaper som framstår som en trussel mot demokratiet med sine store doser desinformasjon og manipulering.

Noe av problemet med dagens sosiale medier er at de amerikanske tek-selskapene styrer hva vi får servert. Det bidrar til å forme vårt syn på verden, sier Paul M. H. Buvarp, seniorforsker innen påvirkning, desinformasjon og sikkerhetspolitikk ved Forsvarets forskningsinstitutt til forskning.no.

Han sier det er mulig å lage alternativer til dagens dominerende sosiale medier, men det blir krevende ettersom de eksisterende sosiale mediene har fått godt fotfeste.

Utviklingen er imidlertid så ille at vi ikke bør la være å gjøre et forsøk.

Annonse

https://a4cd7aca417679d6b55372497fbd18a1.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-45/html/container.html

NRK på Facebook

For noen år siden hadde NRK 270 kontoer på Facebook. De våknet for noen år siden. Antallet konti er drastisk redusert. Nå er strategien å få lyttere, lesere og seere inn på NRKs egen plattform.

Vi bruker i dag rundt 8 milliarder av skattebetalerenes penger på NRK. Vi trenger ikke at NRK er til stede på over 10 radio- og tv-kanaler. Midlene bør omdisponeres, og NRK bør få i oppdrag å bygge opp et sosialt medium.

VG drev Nettby fram til 2010. De hadde på det meste 800.000 brukere. Det ble lagt ned fordi konkurransen med Facebook ble for hard. Nettby fikk ikke tilstrekkelig med inntekter. Så det var ikke noe å si på at VG lukket døra.

Det burde ikke ta NRK lang tid å bygge opp et sosialt medium. Statlige etater og kommuner bør skrote Facebook-kontoen sin og opprette en konto på NRK. De kan betale for eksempel 50.000 kroner i året for å ha kontoen. Det blir fort et hundretalls millioner. Også skoler, idrettslag, foreninger, bedrifter kan opprette konto på NRKs sosiale medium. De kan betale ut fra størrelse. Det vil gi flere hundre millioner i inntekter. Reklame kan tillates, men regulert på en annen måte enn i dagens redigerte medier. Det vil også gi flere hundre millioner.

NRKs sosiale medium

En del av de 8 milliardene Stortinget bevilger til NRK hvert år, kan brukes på å utvikle og holde ved like NRKs sosiale medium. Redigerte medier fikk for få år siden mye lesing via Facebook. Dette har endret seg, men fremdeles betyr Facebook en del for spredning av redigert innhold. NRKs sosiale medium bør raskt kunne få en større betydning for redigerte medier enn Facebook har i dag.

Norge bør gå foran. Vi bør søke samarbeide med våre naboland slik det nye sosiale mediet kan sprenge nasjonale grenser.

Det er imidlertid en rekke spørsmål som må utredes, ikke minst hvordan redaktøransvaret skal håndheves.

Det vil koste for mye å utvikle like stor funksjonalitet som dagens sosiale medier har. Det trengs heller ikke. NRKs sosiale medium kan lanseres når det er godt nok – og flere tjenester kan videreutvikles etter hvert.

Norge bør gå foran. Vi bør søke samarbeid med våre naboland slik det nye sosiale mediet kan sprenge nasjonale grenser.

Vi kan ikke la utviklingen fortsette. Politikerne må ta ballen og utrede om NRK kan spille en ny rolle i kampen for å bevare sannhet og kunnskap i samfunnet og unngå at demokratiet svekkes i det digitale rotteracet vi er kastet inn i.