Direktørveldet i et overbyråkratisert sykehusvesen
Sp gyver igjen løs på helseforetaksmodellen. De kan jo håpe, men helseminister Jan Christian Vestre framstår såpass systemtro at de neppe får han med på å rydde opp i sykehusenes direktørjungel.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 01.04.2025 – 12:49 Sist oppdatert 01.04.2025 – 13:22
Annonse
Det er styringspartiene Ap og Høyre som holder sin vernende hånd over foretaksmodellen som landets sykehus styres etter. Den ble vedtatt av Jens Stoltenbergs første regjering og ble innført i 2002.
Sp bør få med de andre partiene på å avvikle de regionale foretakene med den begrunnelse av det vil bety redusert byråkrati og flere hundre millioner i årlig innsparing
Den var en del av regjeringens iver for å modernisere og effektivisere offentlig sektor. Statoil ble privatisert. Markedet skulle få sterkere innflytelse. Politikerne skulle drive med målstyring og ikke henge seg for mye opp i detaljer. Det kunne fagfolk ta seg av.
Sykehusene var på den tiden eid av fylkene. Koordinering og kostnadsstyring var krevende. Underskuddene store. Skrikene etter økte bevilgninger var høye. Beslutningsprosessene kompliserte. Ansvarsfordelingen mellom stat, fylke og sykehus var uklar.
Et utstillingsvindu
Helseforetaksmodellen ble et utstillingsvindu for hvordan det skulle gjøres i reformenes tid. Fire regionale helseforetak skulle utøve eierfunksjonen på vegne av staten, sykehusene skulle utføre oppdraget.
Stortinget skulle gi rammer og fastsette mål. Helseministerens oppgave var å påse at befolkningen fikk den behandlingen de hadde krav på.
Fem siste ledere fra Magne Lerø
- Norge- verdens nye kakseland
- Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
- Sp med helsepolitisk finte
- Trumps nye svarteperutspill om Ukraina
- Stoltenberg – de rikes tynnslitte håp
Politikerne skulle holde fingrene fra fatet. Om helseministeren ville gripe inn, måtte det skje ved å innkalle til et foretaksmøte i det regionale helseforetaket.
Helseforetaksmodellen var et betydelig framskritt fra fylkesorganiseringen. Det ble ryddet opp og effektivisert.
Selvsagt klarte ikke politikerne å la være å blande deg inn. Det har vi en rekke eksempler på. Men foretaksmodellen har sklidd videre.
Jan Grund: Hva er tillitsbasert sykehuspolitikk?
Bent Høie og Høyre drev valgkamp på at modellen skulle skrotes, «de ansiktsløse byråkratene» skulle få mindre makt og Stortinget skulle sterkere inn i styringen av helseforetakene. Slik gikk det ikke. Han nedsatte et utvalg som i 2016 konkluderte med at det beste var å fortsette med foretakene. Høie ga seg. Alt ble som før.
Annonse
Ap nektet
Under forhandlingene om en ny regjering for vel tre år siden, krevde Sp at foretaksmodellen ble skrotet. Ap nektet. De samlet seg om en side i Hurdalsplattformen om hvordan styringen av sykehusene på grunnlag av reformen skulle bli bedre. Ord framfor handling fungerer på sitt vis når en ikke blir enige.
Nå heiser Sp fanen mot helseforetakene på nytt – og med nye argumenter.
Trygve Slagsvold Vedum sa i sin tale på landsmøtet at det har oppstått et direktørvelde i helseforetakene. Det er 333 personer med direktørtittel i helsedepartementet, tilsynsetater og helseforetakene. Jobben deres er å styre 20 sykehus med underavdelinger.
Fagbladet Sykepleien kunne i vinter fortelle at administrasjonen i Helse Midt-Norge har økt fra 30 personer i 2002 til drøyt 90 i dag. Disse tjener snaut 1,1 mill i snitt – omtrent 150.000 kroner mer enn en mindre stab i Helse Vest (87 personer) som dekker mange flere pasienter.
Vedum og Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson, har latt seg inspirere av den britiske statsministeren, Keir Starmer, som vil avvikle den britiske helseforetaksmodellen.
Han vil ha bedre demokratisk kontroll over helsetjenestene og hevder at det ikke er grunnlag for et «dobbelt lag med byråkrati». Han vil bruke pengene på pasientbehandling, ikke byråkrater, sier han.
New public management
Jeg har tidligere pekt på at helseforetaksorganiseringen var et ektefødt barn av New Public Management med sitt skille mellom bestiller og utfører og politikerne med ansvar for mål og bevilgninger.
Anne-Kari Bratten i Spekter hevder det er en misforståelse og peker på at helseforetakene har bidratt til å nå Stortingets mål.
Helseforetaksmodellen var en stor forbedring og den fungerte godt i flere år. I dag har den utspilt sin rolle. Det er ikke noe behov for at gigantsykehusene i Oslo og Bergen, for eksempel, skal rapportere til et helseforetak. Dette byråkratiske mellomnivået trengs ikke lenger. Det koster for mye og det gjør politisk styring mer komplisert.
Landets sykehus bør ledes enhetlig, ikke firedelt. Om vi hadde hatt et sterkere enhetlig styring, ville skandalen knyttet til Helseplattformen i Midt-Norge sannsynligvis vært unngått.
Med en enhetlig styringsmodell der Stortinget fatter reelle vedtak, ville vi fått klare vedtak om Ullevål og Gaustad. Når det skal investeres oppimot 50 milliarder kroner, bør Stortinget fatte vedtaket og ikke kun strø sand på ved å si ja til lån.
Kjersti Toppe håper det kan bli et flertall på Stortinget for å utrede en ny modell for styring av sykehusene. De kan droppe utredningen. Bent Høie fikk utredet dette av et ekspertutvalg for åtte år siden. Lite har skjedd siden.
Sp burde grepet saken an på en annen måte. Om de 20 sykehusene med underavdelinger forblir et foretak, er ikke avgjørende. Det er ikke noe penger å spare på å omgjøre 20 sykehus fra foretak til statlige etater.
Annonse
Keir Starmers grep
Det er penger å spare på å legge ned de regionale foretakene. Det er det som er Keir Starmers grep.
Det vil ventelig være mer tjenlig å ha et sykehusdirektorat framfor å legge all koordinering av sykehusene direkte i departementet.
Sp bør få med de andre partiene på å avvikle de regionale foretakene med den begrunnelse av det vil bety redusert byråkrati, flere hundre millioner i årlig innsparing og bedre styring av de lokale helseforetakene fra Stortinget, departementet og et nasjonalt helsedirektorat ledet av en nasjonal sykehusdirektør underlagt helseministeren.