Forståelig, urimelig og bøllete toll
USA er på konkursens rand med en vanvittig høy utenlandsgjeld. At Trump prøver å bedre situasjonen med å bruke tollvåpenet, er til en viss grad forståelig, men USA kan komme til å tape handelskrigen og bli den store taperen.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 03.04.2025 – 12:43 Sist oppdatert 03.04.2025 – 12:53
Annonse
Statsgjelden i USA er på svimlende 36.000 milliarder dollar. Det tilsvarer 123 prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP). De betaler så mye renter at gjelden øker år for år.
Hadde USA hørt til EU, ville de blitt satt under administrasjon av EU-kommisjonen. EU tillater ikke at et land har en utenlandsgjeld som overstiger 60 prosent av BNP. Det har Frankrike, Italia, Polen, Belgia, Slovakia, Malta og Ungarn. De har fått beskjed om å kutte statens kostander eller øke inntektene.
Når USA har holdt det gående med en så høy utenlandsgjeld, skyldes det USA unike posisjon som stormakt og garantist for verdens pengesystem. USA har bygget opp en massiv tillit siden krigen. Det har skjedd via en rekke institusjoner, FN for eksempel, rause bevilgninger til prosjekter og land verden over, et omfattende regelverk som har regulert finans og handel, og USA har som verdens suverent sterkeste militærmakt sørget for en viss ro og orden landene imellom der hvor USA har hatt interesser.
Nå holder det på å rakne. USA strategi er å trekke seg tilbake og konsentrere seg om seg selv.
På 90-tallet var ikke Russland lenger en trussel. Sovjetunionen avgikk ved døden. De fleste vestorienterte Warszawapakt-landene ble etter hvert innlemmet i Nato.
Med sin «frigjøringsdag» har han lagt hodet på blokka. Går det galt, vil velgerne trekke seg unna
Fem siste ledere fra Magne Lerø
- Norge- verdens nye kakseland
- Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
- Sp med helsepolitisk finte
- Trumps nye svarteperutspill om Ukraina
- Stoltenberg – de rikes tynnslitte håp
Kina skal med
USA ville også ha Kina med i det gode selskap. Gjennom handel skulle landene i verden bringes tettere sammen. Nå ble det fart på globaliseringen. Liberalisme og frihandel gikk sin seiersgang over alle kontinenter.
I Kina anså de seg ikke forpliktet på liberalismens ide om at markedet skal styre og staten holde fingrene fra fatet slik. De pøste på med subsidier til egen industri. Ingen kunne straffe dem for det. Dermed kunne de levere gode produkter til lave priser. Etter hvert kunne de dra nytte av scalafordeler i produksjonen. De er praktisk talt blitt monopolister på produksjon av solceller. De øker salget av elbiler og batterier og er blitt en gigantisk skipsbyggingsnasjon.
Kina er blitt en trussel for USA. Det er ikke noe Donald Trump har funnet på. Under Joe Biden ble det også tatt grep for å begrense Kinas innflytelse og posisjon. At Trump strammer til ytterligere, er som forventet.
Trumps nye tollregime henger sammen med andre tiltak han har iverksatt for å få ned utenlandsgjelden. Elon Musk og hans DOGE-team sier de skal klare å kutte 1000 milliarder dollar i løpet av 2025. USAs engasjement utenfor landets grenser skal reduseres. De har meldt seg ut av WHO og kutter kraftig i støtten til andre internasjonale organisasjoner.
Annonse
Mindre import
De nye tollsatsene skal føre til at USA importerer mindre. De regner ikke med at eksporten vil gå tilsvarende ned.
Det tollregimet Trump rullet ut i går, rammer alle land som selger varer til USA. Kina ender opp med en toll på 54 prosent, EU 20, Norge 16 og Storbritannia 10 prosent. Trump sier han er åpen for forhandlinger for å finne en «balanse» i handelen med USA.
Det Trump ikke har kontroll over er hvilke tiltak landene som rammes vil vedta for å ivareta sine interesser. EU varsler mottiltak. Hvor kraftige og omfattende de blir, er ikke avgjort. Det kan tenkes at USA og EU vil starte forhandlinger. Det blir neppe før EU har klargjort hvilke mottiltak de vil komme med.
Spørsmålet er om EU ser seg tjent med å la USA sitte igjen med en gevinst ved å ha innført de nye tollsatsene. EU kan sette hardt mot hardt. Dermed er handelskrigen i gang.
Økonomer er enige om at EU-landene vil tape på de nye tollsatsene. De blir kritisk for de EU- landene som alt er i en anstrengt økonomisk situasjon.
På dagens utenriksministermøte i Nato stiller USA utenriksminister Marco Rubio med et krav om at forsvarsbudsjettet for hvert medlemsland må økes til 5 prosent. Det er 2 prosent over det EU-landene snakker om. Rubio kan også komme til å be Nato-landene om å bruke pengene på eget forsvar framfor å gi hundrevis av milliarder til Ukraina.
Flere av landene i EU har sagt at de ikke vil være med på den økte pengebruken på forsvar, innovasjon og Ukraina som kommisjonen legger opp til. De frykter sosial uro om det blir kutt i velferdsordninger for å finansiere EU-prosjekter. En handelskrig vil derfor kunne øke splittelsen innad i EU.
Rammer EU
Hvis det nye tollregimet rammer EU hardt, vil det også påvirke evnen til å støtte Ukraina. EU meldte nylig om støtte for over 200 milliarder. Om den fredsstyrken av «villige land» som Emmanuel Macron snakker om, skulle bli noe av, vil den koste milliarder hvert år.
Donald Trump har gjort det klart at USA ikke lenger vil støtte Ukraina, blant annet fordi de ikke råd. Men EU-landene sier de vil fortsette støtten. EU-landene har penger til det meste, så lenge det varer.
De fleste økonomer mener USAs nye tollregime vil ramme verdensøkonomien. Det kan godt være, tenker Trump og hans nærmeste. De er overbevist om at USA vil vinne på det nye tollregimet. De regner med en kortsiktig krise, men peker på at de alt ser tegn på at det skapes nye arbeidsplasser i USA som følge av økt toll på import.
Trump kalte gårsdagen en frigjøringsdag. Det sier noe om hvor overbevist han er om at dette er et grep som utvilsom vil gjøre USA «great again». Det mangler ikke på økonomer som advarer mot den linje USA har lagt seg på. Trump kan ikke styre økonomien slik det later til at han tror.
Men sin «frigjøringsdag» har han lagt hodet på blokka. Går det galt, vil velgerne trekke seg unna.