Regjeringens sneglefart og triksing med klimamål
Framfor å innrømme at vi ikke når klimamålet om 55 prosent kutt innen 2030, bløffer regjeringen med at vi skal kutte utslippene med 70 prosent i 2035.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 04.04.2025 – 11:23 Sist oppdatert 04.04.2025 – 11:44
Annonse
Ingen slår regjeringen når det gjelder å fastsette mål for kutt i klimagassene. Den rødgrønne regjeringen slo fast for tre år siden at vi ikke skulle nøye oss med å kutte 50 prosent av klimautslippene sammenliknet med 1990. Vi skulle kutte med 55 prosent.
Ingen var imot. Bare klappsalver å høre.
Så langt har vi kuttet utslippene med 9,1 prosent. Regjeringen har ikke gitt opp målet om at vi skal kutte utslippene med 55 prosent. Det er knapt andre enn regjeringen som tror der er mulig å kutte med nesten 10 prosent hvert eneste år fram til 2030.
På sett og vis er det forståelig at regjeringen et halvt år før et valg ikke ser seg tjent med å innrømme at vi ikke er i nærheten av å nå kuttmålet. Regjeringen har riktignok kommet med signaler om de kan kutte en del ved å betale for utslippskutt i fattige land.
Høyere forbruk, beskytte egen industri, hindre økte forskjeller, nedkjempe fiender – det er mye som prioriteres høyere enn å få ned klimautslippene
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen følger opp
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sa på Arbeiderpartiets landsmøte torsdag at regjeringen vil kutte klimagassutslippene med minst 70 prosent innen 2035. Han vil ikke si hvor mye kutt innenfor landets grenser skal utgjøre.
Bjelland Eriksen mener regjeringen med dette følger opp EUs vedtak om at hvert land må skjerpe sine klimamål med jevne mellomrom. Meningen er imidlertid ikke at landene skal foreta en verbal øvelse. Tanken er at mer ambisiøse mål skal komme som resultat av at landene gjør framskritt med å kutte utslipp.
Det er ikke tilfelle for Norge. Vi beveger oss med museskritt framover. Det er ikke ambisiøse mål som er mangelvare. Det er tiltak.
Det som allerede i dag er planlagt og vedtatt politikk, vil føre til utslippskutt på 47 prosent innen 2035, sier Eriksen til NTB. Det er det all mulig grunn til å tvile på.
Så lenge vi ikke har klart å kutte utslippene med mer en 9 prosent, må det meste av det som kommer fra regjeringen om utslippskutt anses for håp og ønsker, ikke realistiske planer.
Klimamålet er virkelighetsfjernt, er dommen fra Frp-leder Sylvi Listhaug. Det har hun i grunnen rett i.
Nestleder i Venstre, Sveinung Rotevatn, slår fast at regjeringen «nok en gang velger å hoppe over tiltakene vi trenger nå, og heller snakke om mål ti år fram i tid».
Annonse
Mot mageplask
Arild Hermstad, partileder i MDG, sier til NTB at han frykter det går mot et mageplask for norsk klimapolitikk.
FNs klimapanel slo på tampen av fjoråret fast at de globale utslippene må kuttes med 43 prosent fra 2019-nivåer innen 2030. Innen 2035 må kuttet være på 60 prosent fra samme nivå.
Norge vil være best i klassen og få diplom. Vi skal kutte med 55 prosent innen 2030 og 70 prosent innen 2035.
Regjeringen bør omgjøre klimamålet for 2030 til en garanti. Derfor bør det alt i budsjettet for 2026 settes av flere milliarder for å finansiere klimakutt i fattige land.
Det er tilgivelse å få fra EU om vi ikke lykkes med å kutte i egne klimautslipp med 55 prosent innen 2030, som vi har gitt et løfte om – men bare dersom vi blar opp milliarder for å kutte utslipp utenlands.
Fem siste ledere fra Magne Lerø
- Norge- verdens nye kakseland
- Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
- Sp med helsepolitisk finte
- Trumps nye svarteperutspill om Ukraina
- Stoltenberg – de rikes tynnslitte håp
Dropper å elektrifisere Melkøya,
Om vi spør EU om det er ok at vi dropper å elektrifisere Melkøya, landets versting når det gjelder å slippe ut klimagasser, får vi nok et ok, dersom vi sier vi heller vil bruke de milliardene det vil koste på renseanlegg i India, for eksempel. Å bruke milliarder på CO2-tiltak i fattige land, vil få de globale klimautslippene ned. Elektrifisering av Melkøya vil knapt ha noen betydning globalt sett. Det er primært et tiltak for å pynte vårt eget klimaregnskap.
Når vi ikke klarer å redusere egne utslipp med 55 prosent, skyldes det at vi produserer mye olje og gass, at vi vegrer oss for å innføre kvoter som vil ramme befolkningsgrupper ulikt, at vi ikke vil svekke norsk landbruk og at vi vil øke vår materielle velstand.
Regjeringen konstaterer med tilfredshet at reallønnen vil øke neste år. I særlig grad SV og Frp vil at folk skal få mer penger mellom hendene til forbruk. Det betyr økte klimautslipp.
Det går den gale veien i arbeidet for å få ned utslippet av klimagasser. Donald Trump bryr seg ikke. I EU har de ikke råd til å prioritere klimatiltak som planlagt. De må bruke milliarder på å få ned energiprisen og øke bevilgningene til forsvar og innovasjon i industrien. Handelskrigen med EU vil koste flesk. Ukraina trenger hundrevis av milliarder i støtte.
Et års krig i Ukraina betyr like store utslipp av klimagasser som Nederland slipper ut på et år.
Høyere forbruk, beskytte egen industri, hindre økte forskjeller, nedkjempe fiender – det er mye som prioriteres høyere enn å få ned klimautslippene.