Regjeringen øker konfliktnivået i arbeidslivet
Når regjeringen vil skjerpe loven for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet, blir resultatet det motsatte. Det blir lettere å lage konflikter som fører til varslinger og advokatregninger i millionklassen
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 09.04.2025 – 11:36 Sist oppdatert 09.04.2025 – 12:46
Det varsles over en lav sko i norsk arbeidsliv. En stor del av varslingene handler om påståtte kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet, om fryktkultur og ledere som skaper flere problemer enn de løser.
Det finnes ikke statistikk som samlet viser hvor mye advokater fakturerer for å undersøke om arbeidsmiljøloven er brutt. Det dreier seg garantert om flere hundre millioner.
Det finnes heller ikke statistikk som viser hvor mange ganger advokater konkluderer med at loven er brutt. Det er ikke mange.
Regelen er at bruken av advokater for å løse problemer i arbeidsmiljøet gjør vondt verre. Konfliktene øker når det taues inn en advokat som skal finne ut av om en sjef er en lovbryter.
I Kommunal Rapport kan vi nærmest ukentlig lese om de forviklingene som oppstår rundt om i kommunene knyttet til varslinger.
I offentlig sektor vil det være flere som benytter sin rett til å føle at de har det fint på jobben.
Dyr konflikt i Kirkerådet
I helgen fortalte Vårt Land om to varslinger i Kirkerådet. Advokatregningen ble på rundt en million kroner for hver av dem. De løste ikke problemene. Kirkerådet har brukt rundt 3,5 millioner på advokater og diverse sluttavtaler for å løse konflikter i HR-avdelingen.
Tror Arbeidstilsynet og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna at vi får mindre av denne typen problemer om loven endres slik at det blir et mer presist krav til hva som er et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø? Det virker slik.
Dagens Perspektiv skrev om saken i går. Tilsynet og Tonje Brenna vil ikke høre på advarslene de får om at en skjerpet lovendring vil føre til flere varslinger. Det blir mer å lage bråk om.
Fem siste ledere fra Magne Lerø
- Norge- verdens nye kakseland
- Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
- Sp med helsepolitisk finte
- Trumps nye svarteperutspill om Ukraina
- Stoltenberg – de rikes tynnslitte håp
Vi har også tidligere skrevet om uenighet mellom advokater om hvorvidt konflikter i arbeidsmiljøet egner seg for varslinger på nivå med alvorlige lovbrudd som underslag, korrupsjon og trakassering.
Det psykososiale arbeidsmiljøet handler i stor grad om følelser. Når juristene kommer med sine paragrafer og spørsmål for å komme til bunns i saken, roter de det til. Det fungerer ikke at advokater med paragrafer i hånd skal finne ut av om ansatte føler for mye og for sterkt eller om de må finne seg i de belastninger som følger med jobben.
Med lov skal som kjent landet bygges – og det psykososiale arbeidsmiljøet bedres, tror regjeringen.
Annonse
Tonje Brenna gjør endringer
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har lagt fram et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som skal tydeliggjøre retten til et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Arbeidstilsynet ønsker at det skal stå i loven at «et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø innebærer blant annet at arbeidstaker beskyttes mot uheldige belastninger som følge av krav og forventninger i arbeidet som er uklare eller motstridende, emosjonelle krav i arbeid med mennesker og arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og tiden som er til rådighet».
Og de vil at det skal stå at arbeidstaker må få forsvarlig støtte og hjelp i arbeidet.
Hva dette betyr, er det ingen som vet. Dette er en form for synsing som gis juridisk legitimitet.
Regjeringen mener de ikke har gått så langt som tilsynet anbefaler. De dropper formuleringen om at arbeidstaker skal beskyttes mot uheldige belastninger. Dette er flisespikkeri.
Tilsyn og regjeringen tar feil når de tror de kan bedre det psykososiale arbeidsmiljøet ved å endre en paragraf i arbeidsmiljøloven.
For stor belastning
Nå blir det fritt fram for en sykepleier å varsle om for stor belastning i arbeid med mennesker, en ansatt i Nav kan varsle om at en får for lite støtte og hjelp i arbeidet, i politiet kan de varsle om at arbeidsmengden er blitt for stor og i en bedrift på konkursens rand kan en ansatt varsle om at det har oppstått en ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og den tiden som er til rådighet.
Regjeringens forslag oser av reguleringsiver og detaljstyring. I regjeringens lovendringer er det ikke spor av den tillitsbaserte ledelsen de snakker om.
Endringen vil føre til at ledere i offentlig sektor vil bli enda mer forsiktige for å unngå ubehagelige varslinger. I næringslivet vil de i liten grad bry seg med den slags. Her gjelder det å henge i stroppen for at ikke konkurrentene skal ta innersvingen på en. Det vet de ansatte. Derfor vil det ikke komme flere varsler herfra om loven skjerpes.
Men i offentlig sektor vil det være flere som benytter seg av at de har rett til å føle at de har det fint på jobben.