Kommentarer

Misbruk av tilsynsmakten mot trossamfunn

Politikerne bør endre trossamfunnsloven for å hindre at Statsforvalteren havner i grøfta enda en gang.

Magne Lerø

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 14.04.2025 – 08:05 Sist oppdatert 14.04.2025 – 09:42

Annonse

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus nektet å registrere Jehovas Vitner som trossamfunn, og dermed mistet de retten til å motta støtte på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn. Begrunnelsen var at Jehovas Vitner har en bestemmelse om at medlemmer kan ekskluderes og at det forventes at medlemmene bryter kontakten med dem som blir ekskludert.

Politikerne har rotet det til ved stille krav til trossamfunn som kolliderer med religionsfriheten. De surrer også med egenarten ved støtten til tros- og livssynssamfunn.

Jehovas Vitner tapte i tingretten, men vant fram i lagmannsretten. Selv om trossamfunnets ekskluderingspraksis kan oppleves krenkende og belastende, særlig for unge, la retten størst vekt på religionsfriheten. Staten skal ikke regulere hvordan et trossamfunn oppfatter og praktisere sine læresetninger med mindre de påviselig bryter med norsk lov.

En skulle tro Statsforvalteren hadde vært i stand til å ta lærdom fra denne saken. Det ser ikke slik ut.

Fem siste ledere fra Magne Lerø

De er igjen på det juridiske kjøret mot et trossamfunn. Denne gangen er det Brunstad Christian Church, tidligere kjent som Smiths Venner, de spenner beina på. Det er sendt inn sju var sler om at trossamfunnet diskriminerer homofile.

Kun mellom mann og kvinne

Brunstad Christian Church aksepterer kun ekteskap mellom mann og kvinne. Offentlige gudstjenester i Brunstad Christian Church er imidlertid åpne for alle. Interne menighetssamlinger er forbeholdt medlemmene. Det er dette Statsforvalteren mener er diskriminering og følgelig i strid med trossamfunnsloven.

Brunstad Christian Church har fått en måned på å endre praksis. Hvis ikke inndras statsstøtten på 13, 5 millioner til et kirkesamfunn som har rundt 9.000 medlemmer i Norge, ni menigheter her i landet og som på verdensbasis har 35.000 medlemmer.

Det sier noe om hvor lite Statsforvalteren forstår, når de ber et trossamfunn endre sin lære innen 30 dager.

Trosfrihetene står sterkt og er grunnlovfestet. Det er faktisk lov å mene at homofile samboere bryter med kristen etikk og nekte dem medlemskap. Selvsagt er det diskriminerende. Men trossamfunn har lov å diskriminere dersom de begrunner dette med en trosmessig overbevisning.

Det er trossamfunnsloven, fremmet og vedtatt under daværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, som er problemet. I paragraf 6 heter det:

Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes.

Stortinget bør skrote denne paragrafen og erstatte den med følgende: Tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet og blir dømt … og så kan det står som det står.

Poenget er at en eventuell dom må komme før Statsforvalteren stopper utbetaling av trosstøtten.

Annonse

Tilsynsregimet som dommer

Vi har utviklet et omfattende tilsynsregime de siste tiårene. Tilsynene feller dommer, men uten den kontradiksjon som er kjernen i en behandling i retten. De dømmer ut fra hva de mener og uten å ta hensyn at tvil skal komme tiltalte til gode.

I saker som handler om grunnleggende rettigheter til organisasjoner og individer, bør det ikke overlates til byråkrater å tolke og anvende loven. Statsforvalteren har tydeligvis ikke kompetanse til å avveie bestemmelser i trossamfunnsloven i forhold til den grunnlovfestede retten til trosfrihet og menneskerettighetene. Dette er en sak for domstolene.

Politikerne har rotet det til ved stille krav til trossamfunn som kolliderer med religionsfriheten. De surrer også med egenarten ved støtten til tros- og livssynssamfunn.

Staten tar inn skatt som igjen betales ut til det tros- eller livssynsamfunnet den enkelte tilhører. I prinsippet kunne staten redusert skatten og latt hvert enkelt kirkesamfunn innkreve kontingent fra sine medlemmer.

Det hadde vært en mer ryddig ordning blant annet fordi staten dermed ikke kunne brukt støtten til å kreve at kirkesamfunnene tilpasser seg til en tidsriktige, politisk korrekt, statsautoriserte ideologi. 

Det er legitimt at politikere bruker kriterier og støtte for å forsøke å påvirke et samfunnsområde. Men tros- og livssynssamfunn har rett til å styre seg selv uten statlig innblanding når det gjelder det læremessige grunnlaget for et trossamfunn.

Når Statsforvalteren nekter å utbetale støtte, rammes en rettighet som er sikret i grunnloven. Fortsetter staten denne praksisen, er det mat for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Jehovas Vitner slipper å ta sin sak til Strasbourg. Sannsynligvis slipper også Brunstad Christian Church. Om ikke Statsforvalteren kommer til sans og samling, må vi kunne forvente at departementet, som er ankeinstans, gjør det.