Politisk maktesløshet i møte med globale kyniske medier

Politikerne er bekymret, men de står bare og ser på at kyniske globale sosiale medier som truer demokratiet, dominerer stadig mer.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 24.04.2025 – 12:43 Sist oppdatert 24.04.2025 – 12:52

Annonse

Meta, Google, Snapchat og TikTok ligger an til å omsette annonser i Norge for 13,4 milliarder kroner i år. Den samlede annonseomsetningen forventes å bli i overkant av 26 milliarder i år, skriver Kampanje.

Når de gjelder de globale sosiale medienes stadig sterkere posisjon i samfunnet, fomler og famler politikere. De får ikke tatt grep som kan snu eller i det minste bremse utviklingen.

Stortingsrepresentant fra Venstre og medlem av næringskomiteen, Alfred Jens Bjørlo, sier til Nettavisen at tallene bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på alle som er opptatt av å ta vare på demokrati, personvern og den liberale rettstaten i Norge og Europa.

En ting er at disse selskapene knapt betaler skatt til Norge. Han mener det er mer alvorlig at vi er i ferd med å overlate den norske samfunnsdebatten i hendene på selskaper som står utenfor demokratisk kontroll, mangler respekt for personvern og utviser en grenseløs kynisme i sin utnyttelse av brukerne, sier han.

Alfred Bjørlo advarer

Bjørlo mener det politiske miljøet må våkne opp av dvalen. Men er det noe de kan foreta seg?

Han er ikke den første som har advart mot at vi som samfunn blir fanget for godt i garnet til de udemokratiske, kyniske og farlige amerikanske og kinesiske tech-gigantene. Det skjer av og til at europeiske politikere tar til orde for at vi må utvikle europeiske alternativer.

Fem siste ledere fra Magne Lerø

I siste utgave av Samtiden skrev Thorbjørn Jagland at han var blitt så frustrert over de sosiale mediene etter at Trumps tok plass i Det hvite hus at han trakk seg fra Facebook. Mange oppfordret ham til å ombestemme seg, for de ville lese hans vurderinger. Slik ble det. Nå er han tilbake igjen på Facebook.

I en kommentar jeg skrev for noen uker siden, tok jeg til orde for at NRK bør utvikle et alternativ til Facebook og at en slik løsning kan bygges ut på europeiske plan med de statsfinansierte kringkasterne som base.

NRK ville kommet langt med å omprioritere bruken av de rundt åtte milliardene de får over statsbudsjettet. Vi hadde hatt mer bruk for et sosialt medium som kunne samarbeidet med de redigerte mediene enn alle de programmene som NRK i dag lager.

Alle er enige om at tek-selskapene burde betalt skatt på lik linje med andre aktører, men det løser ikke problemet med at de sosiale upålitelige mediene vokser, mens de redaktørstyrte mediene sliter.

Vil neppe øke støtten

Det er lite politikerne får gjort med utviklingen. Mediene er fritatt for moms og vi har en raus ordning for pressestøtte. Det er ikke realistisk å legge opp til at støtten til mediene skal økes.

Det politikerne kan gjøre når vi nå går inn i en valgkamp, er å droppe å annonsere i de sosiale mediene og bruke annonsekronene i de redigerte mediene. Men om de foreslår det, vil de høre fra sine egne markedsfolk at det er billigere å nå fram til prioriterte grupper ved å annonsere i sosiale medier.

De kunne også gitt beskjed om at alle offentlige organer skal slette kontoen de har på Facebook, Instagram eller X med henvisning til personvernet og den trusselen mot demokratiet disse mediene med sine polariserende algoritmer og falske nyheter representerer.

Men denne typen styring ser ikke politikerne seg tjent med. Det er for mange velgere som utfolder seg på disse mediene.

Politikerne vil ikke engang rydde sosiale medier ut av skolen. Forfatteren Maja Lunde forteller til Klassekampen i dag at hun fikk sjokk da hun fikk seg hva sønnens skole-PC inneholdt. Hun fant spillsider, Meta, Reddit og Jodel på PC-en. 10 prosent av trafikken er reklame.

Hun har tatt opp saken med politikerne og Utdanningsetaten. De vil ikke foreta seg noe. Det er bare slik det er.

På KrFs landsmøte til helgen skal de ta stilling til om det skal bli 13 års aldersgrense for å skaffe seg smarttelefon. Også her vil flere uttrykke bekymring for den posisjonen sosiale medier har fått, men de vil neppe komme opp med tiltak som har nevneverdig virkning.

Det tas flere politiske initiativ for å begrense barns tilgang til sosiale medier. Men når de gjelder de globale sosiale medienes stadig sterkere posisjon i samfunnet, fomler og famler politikere. De setter ord på sin bekymring, men de får ikke tatt grep som kan snu eller i det minste bremse utviklingen.

leder demokrati alfred jens bjørlo sosiale medier nrk politisk maktesløshet magne lerø