Selvbevisst Listhaug viser muskler
At Sylvi Listhaug ble nedstemt når det gjelder surrogati, er ikke noe å henge seg opp i. Hun har kontroll, er i støtet og sulten på å bli statsminister.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 05.05.2025 – 13:17 Sist oppdatert 05.05.2025 – 13:29
Annonse
«Smertelig nederlag for Listhaug» er tittelen på reportasjen i Aftenposten fra Frps landsmøtet, og de fortsetter slik: Sylvi Listhaug fikk seg en ordentlig nesestyver av eget landsmøte søndag. Nå må hun gå til valg på en politikk hun er uenig i etter at flertallet vendte henne ryggen. Frp-lederen advarte sitt eget parti mot å tillate surrogati i Norge i et engasjert innlegg fra talerstolen lørdag.»
Sylvi Listhaug må bygge relasjoner til de andre borgerlige partiene om hun skal ha mulighet for å bli statsminister. Hun må samtidig gjøre det klart at det er Frp som vil gi landet en ny politisk kurs.
Det er merkverdig at dette gjøres til hovedsak fra landsmøte. Dette betyr fint lite.
En partileder ønsker selvsagt å få flertall for sitt syn. Det hadde vært enklere for Listhaug å ligge lavt i et spørsmål hun visste det var delte meninger om. Hun valgte å si hva hun mener og ga en etisk begrunnelse for sitt syn.
Det står det respekt av. Hun innretter seg selvsagt etter det partiet mener. Det betyr ikke at Listhaug trenger å gjøre et nummer av dette i valgkampen. Fordi hun er imot surrogati, bli det ikke et viktig spørsmål i en regjering Frp satser på å bli en del av.
Carl I. Hagen fikk ikke tillit
Carl I. Hagen lyktes aldri med å vinne de borgerliges tillit. KrF var særlig skeptiske til ham. Det var ikke aktuelt å ta Frp inn i en regjering da Hagen var partileder.
Siv Jensen valgte en annen strategi. Hun sikret Frp betydelig innflytelse i regjeringen, men innordnet seg Høyre, KrF og Venstre helt til de brøt ut. Jensen ble kritisert for å være for ettergivende, men det var nødvendig for å beholde den maktposisjonen de hadde sikret seg.
Sylvi Listhaug har andre ambisjoner enn Siv Jensen hadde da Frp gikk inn i regjering med Høyre. Listhaug vil bli statsminister. Dersom Høyre og Frp får flertall alene og Frp blir det største partiet, blir hun det.
Blir Høyre og Frp avhengig av støtte fra Venstre og KrF, foretrekker Venstre og KrF at Erna Solberg blir statsminister selv om Frp får større oppslutning enn Høyre. Det er ikke sikkert Listhaug vil godta det.
Fem siste ledere fra Magne Lerø
- Norge- verdens nye kakseland
- Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
- Sp med helsepolitisk finte
- Trumps nye svarteperutspill om Ukraina
- Stoltenberg – de rikes tynnslitte håp
I en slik situasjon vil Sylvi Listhaug som person ha betydning. Listhaug må bygge tillit hos Høyre, KrF og Venstre samtidig som hun ivrer for Frps politikk. I KrF er det et stort pluss at Sylvi Listhaug vendte tommelen ned for surrogati.
Høyre og Venstre har nok merket seg at Listhaug markerte sitt eget syn så tydelig. Vi ender fort i en situasjon der Venstre, KrF og Høyre stoler mer på Sylvi Listhaug enn på partiet.
Annonse
Et mer dressert parti
Frp er riktignok blitt et mer dressert parti. Det er blitt pekt på at det på årets landsmøte ikke var et eneste innlegg fra talerstolen som brøt med normale saklighetsnormer.
Sylvi Listhaug har styrket sin posisjon og framstår som en sterk og tydelig leder. At hun blir stemt ned i en sak, viser at partidemokratiet fungerer.
Landsmøtet vedtok å innføre livsvarig fengselsstraff, bygge gasskraftverk uten karbonfangst og -lagring , tillate kasino og pokerklubber, skrote Norsk Tippings enerett, legge ned utrykningspolitiet, droppe gratis ferger, redusert moms på mat, større myndighet til lærere og sørge for et bedre læringsmiljø i skolen, for å nevne noe. I tillegg kommer selvsagt skattelette, reduksjon i bevilgninger til grønn omstilling og kraftfull satsing for olje og gass.
Et forslag som ble vedtatt, viser at Frp denne gangen mener alvor med å kutte i byråkratiet. Det ble ikke mye av det i de åtte årene de borgerlige hadde regjeringsmakten. De borgerlige peker riktignok på den såkalte ABE-reformen. Fra 2015 av ble det kuttet 0,5 prosent i bevilgningene over hele linja for å tvinge fram effektivisering.
De rødgrønne har avviklet ABE fordi det ikke kan påvises at det fører til effektivisering. Det er ikke alle steder grunnlag for å kutte 0,5 prosent uten at det rammer tjenestetilbudet. Andre steder bør det kunne tas større kutt.
Frp vil nå ha en egen statsråd som skal få ansvaret for å kutte i byråkratiet. Det er mulig de er blitt inspirert av Elon Musks herjinger i USA, eller så har de innsett at det er nesten umulig for en fagstatsråd å gjøre omfattende kutt innenfor eget ansvarsområde.
Det vil neppe fungere å ha egen statsråd som skal blande seg bort i hvordan de andre statsrådene skal redusere sine kostnader. De bør heller nedsette et utvalg som kan peke på hvor det kan kuttes.
Mer driv over Listhaug
Det er mer driv og kraft over Frp og Sylvi Listhaug enn Høyre og Erna Solberg for tiden. Selv om Sylvi Listhaug og Erna Solberg har solid politisk erfaring, er det fortsatt Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg som har mest medvind.
Roer verdenssituasjonen seg ned slik at folk føler mindre utrygghet, vil Sylvi Listhaug dra fordel av det.
Blir det mer uro og utrygghet, vil Ap med Støre og Stoltenberg dra fordel av det. De vil også kunne seile i medvind om renten blir satt ned.
Sylvi Listhaug må bygge relasjoner til de andre borgerlige partiene om hun skal ha mulighet for å bli statsminister. Hun må samtidig gjøre det klart at det er Frp som vil gi landet en ny politisk kurs.