Kommentarer

Rusomsorgen – et offer for anbudsrotet i Helse Sør- Øst

Tingretten legger med rette kjelker i veien for Helse Sør-Østs planer for konkurranseutsetting innen rusomsorgen. Jan Christian Vestre bør benytte sjansen til å skrote hele anbudstenkningen.

Magne Lerø

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 19.05.2025 – 11:42 Sist oppdatert 19.05.2025 – 12:06

Åtte private aktører saksøkte Helse Sør-Øst etter anbudskonkurransen for rusbehandling fordi de mente konkurransegrunnlaget var uklart, og at tilbudene ikke ble vurdert riktig.

Når Helse Sør-Øst bruker øksa mot etablerte institusjoner med ulike behandlingsfilosofier og behandlingsopplegg, bidrar de til å utarme den samlede kompetansen innen rusfeltet.

Helse Sør-Øst har innrømmet at grunnlaget for anbudet ikke var klart nok. Så de vil starte anbudsprosessen på nytt.

Det holder ikke, sier Østre Innlandet tingrett. De kan ikke gå i gang med anbudsprosessen og inngå nye kontrakter med rusinstitusjonene før den opprinnelige anbudsrunden har blitt behandlet i retten, skriver NRK.

Det kan ta tid. Det betyr at de må fortsette med de avtalene de i dag baserer seg på. Det er ingen ulykke for de institusjonene det gjelder. Men for Helse Sør-Øst er det en strek i regningen.

Helse Sør-Øst må spare penger

Helse Sør-Øst må spare penger, blant annet for å finansiere den gigantiske utbyggingen på Gaustad som knapt noen orker å tenke på hva vil koste til slutt. Det er penger å spare på rusomsorg, mener de. Sektoren har for mange plasser, eller rettere sagt: Helse Sør-Øst mener de kan dekke behovet uten å kjøpe så mange plasser som i dag fra kommersielle og ideelle rusinstitusjoner. Derfor anbud.

Fem siste ledere fra Magne Lerø

Fram til 2022 var det fritt behandlingsvalg som gjaldt. Da regjeringen avviklet denne ordningen, måtte institusjoner som vil gi behandling til rusavhengige, inngå avtale med de regionale helseforetakene. For å finne ut av hvem som skal få oppdraget, må alle aktører som vil være med, kaste seg på anbudskarusellen.

Resultatet av anbudsprosessen ble at 14 institusjoner, flere av dem har holdt på i tiår og regnes som pilarer i norsk rusbehandling, står i fare for å bli stengt. De har tapt anbudskonkurransen i Helse Sør-Østs regi hvor pris ble vektet 60 prosent og kvalitet 40 prosent.

Kvinnekollektivet Arken, Behandlingstunet Fetsund, Incognito Klinikk, Manifestsenteret, Samtun og Veslelien og Renåvangen i Rendalen kommune får ikke ny avtale. Fossumkollektivet mister avtalen på tre steder, mens Tyrilistiftelsen mister sine avdelinger i Arendal, Skien, Lillehammer og Folldal. Resultatet av anbudet er 103 færre døgnplasser.

Annonse

Dramatiske konsekvenser

Rusfeltets hovedorganisasjon omtaler på sine nettsider resultatet av anbudet som «mer dramatisk enn vi i vår villeste fantasi hadde sett for oss».

Ingen i Helse Sør-Øst eller i departementet, og i alle fall ikke Jan Christian Vestre, vil så mye som antyde at anbudet betyr en nedprioritering i hjelpetilbudet til mennesker med rusproblemer. Det skal jo styrkes ved at de som sliter med rus skal få hjelp i sitt lokalmiljø, gjennom fastlegen og DPS-sentre. Det skal bli plass på en institusjon for dem som absolutt trenger det.

Flere som kjenner rusfeltet godt, tror ikke at fastleger og DPS-sentre som plages av ressursmangel, vil være i stand til å erstatte 103 døgnplasser.

Operasjoner er det enkelt å sette ut på anbud. Kroniske sykdommer, psykiske problemer og rus er det komplisert å presse inn i et anbudsregime.

Ta for eksempel Renåvangen som har 37 års erfaring og satser sterkt på ettervern. De ryker ut fordi de ikke leverer en tilfredsstillende tolketjeneste. Institusjonens behandlingstilbud med mange ulike terapeutiske og relasjonelle settinger gjennom dagen, gjør at behandlingstilbudet egner seg dårlig for mennesker med manglende norskkunnskaper. De sier rett ut at tolk i deres opplegg ikke vil fungere, men heller forstyrre den terapeutiske prosessen.

I det anbudet Helse Sør-Øst har rullet ut, er det ikke resultater som er avgjørende, men om alle kriteriene for å få en avtale, er oppfylt. Uten folk, ingen avtale. Her skal det være likhet. Det er slik anbudssystemet styrt av byråkrater fungerer.

Når Helse Sør-Øst bruker øksa mot etablerte institusjoner med ulike behandlingsfilosofier og behandlingsopplegg, bidrar de til å utarme den samlede kompetansen innen rusfeltet.

Vestre i systemet

Helse Sør-Øst innretter seg etter systemet. Det samme gjør helseminister Jan Christian Vestre.

Vestre burde heller løftet blikket og gitt beskjed om en annen framgangsmåte for å sikre at den samlede rusomsorgen ikke blir rammet.

Det er greit at Helse Sør-Øst er opptatt av å redusere kostander. De skulle ha tatt for seg institusjon for institusjon, vurdert resultater, kostnader og behandlingsopplegg. For alt hva vi vet, kan det være Renåvangen kommer meget godt ut. Da bør de få beholde de plassene de har, selv om de ikke tar inn rusavhengige som ikke behersker norsk.

Rusinstitusjoner der prisen per liggedøgn er høy, eller der det er vanskelig å dokumentere gode resultater, bør få beskjed om å redusere kostnadene eller endre behandlingsopplegget. Det er ingen rettighet å kunne drive en rusinstitusjon med et bestemt antall plasser.

At en rusinstitusjon har for høye kostander i forhold til gjennomsnittet, er et godt argument for å redusere eller avvikle driften.

Institusjoner som skal nedbemanne eller avvikles, bør få tid på seg, både av hensyn til pasienter og ansatte. Det betyr minst seks måneder.

Ved å gå skrittvis fram framfor å legge ned 103 døgnplasser, vil Helse Sør-Øst kunne følge med på om fastleger og DPS-sentre klarer å ta over de oppgavene døgnbaserte tjenester i dag har.

jan christian vestre helse sør-øst anbudskonkurranse magne lerø rusomsorg leder tingretten