Regjeringen vil ikke ta grep som kan gi lavere priser på mat
Lavere toll og moms vil gi lavere priser på mat. De tiltakene regjeringen lanserer, føyer seg inn i rekken med prat som bransjen bryr seg fint lite om.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 20.05.2025 – 11:33 Sist oppdatert 20.05.2025 – 12:20
Jonas Gahr Støre har et bedre hode enn de fleste, men det er ting heller ikke han forstår. Det er hvordan prisen på fiskeboller og leverpostei kan øke med 80 prosent på få år. Han har bedt de største aktørene i dagligvarehandelen møte på fredag. Han vil ha det inn med teskje.
Støre kan få ned prisene om han vil betale for det med å svekke norsk landbruk eller redusere momsen. Momsreduksjon kan han bli tvunget til om Trygve Slagsvold Vedum setter seg på bakbeina
Da vil han få høre fra alle at «det ikke er vår feil at prisene er så høye». Han får sikkert overlevert et regneark for priskalkulering av fiskeboller og et for leverpostei.
Dagligvarekjedene har garantert en forklaring de i alle fall selv mener er god. Regjeringen mener derimot det må være noen ugler i mosen ett eller annet sted, eller rettere sagt: Konkurransen i markedet er ikke tøff nok, slik at det blir for enkelt å øke prisene på mat.
Fem siste ledere fra Magne Lerø
- Norge- verdens nye kakseland
- Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
- Sp med helsepolitisk finte
- Trumps nye svarteperutspill om Ukraina
- Stoltenberg – de rikes tynnslitte håp
Økt pris med 8,6 prosent
Prisen på mat har økt med 8,6 prosent det siste året. Det er langt mer enn det dobbelte av prisene på andre varer. Regjeringen mener det må tas grep. Det er valg i år og før valg er det normalt at en regjering sier de har noe på gang for å få ned prisene på mat.
Politikerne snakker konstant om at prisen på mat er for høy og at noe må gjøres. Det er ikke tall på hvor mange tiltak som er lansert de siste årene for å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet med sikte på lavere matpriser.
Alt slår feil. Prisene øker – og aktørene i markedet styrker sin maktposisjon. Konkurransetilsynets Dagligvarerapport for 2024 viser at de tre store dagligvarekjedene har rundt 96,5 prosent av markedet.
NorgesGruppen hadde 43,5 prosent, Coop 29,2 prosent og Rema 1000 en andel på 23,9 prosent. Bunnpris, som har innkjøps- og distribusjonsavtale med NorgesGruppen, hadde 3,3 prosent av markedet.
Annonse
Egne merkevarer
Salget av egne merkevarer har økt til 20 prosent, og kjedene øker sine eierandeler innen leverandørleddet.
Det regjeringen akter å gjøre i denne omgang er følgende:
- Gjøre endringer i loven om god handelsskikk
- Be Forbrukertilsynet om «snarest mulig» å iverksette tiltak for å sikre forbrukerne bedre informasjon om varepriser
- Lansere flere tiltak mot at aktører hindrer konkurrenter fra å etablere seg
- Vurdere et krav om regnskapsmessig skille mellom ulike ledd i dagligvarebransjen
Det er vel og bra, men ikke noe av dette vil nødvendigvis få ned prisene. Om kjedene tvinges til å skrote alle bonusordninger, kan det like godt gi høyere priser.
Om en butikk må splittes opp regnskapsmessig, vil det gi økte kostnader som igjen kan bety økte priser.
Dagligvarebransjen omsatte for 266 milliarder i fjor. NorgesGruppen tjente 4,9 milliarder. Det er ikke spesielt mye tatt i betraktning at de har hånd om over en tredjedel av markedet.
Fortjenestemarginene i bransjen er ikke spesielt høye. Kjedene soper inn milliarder fordi de har fått fatt i så mange butikker.
Høye priser på mat er langt på vei en villet politikk. Vi har høy toll på matvarer for å beskytte norsk landbruk. Ved hvert jordbruksoppgjør legges det opp til prisøkninger. Vi har 15 prosent moms på mat. Vi har tillatt at NorgesGruppen har en markedsandel på langt over 33 prosent.
Lavere moms
I forhandlingene om revidert budsjett krever Sp at momsen på mat skal reduseres fra 15 til 10 prosent. Det vil gi lavere priser, men det er usikkert hvor mye det vil bli.
Trygve Slagsvold Vedum går i det minste inn i forhandlingene med et tiltak som vil virke. Det er ikke umulig at SV som er opptatt av at folk flest må få bedre råd, kan henge seg på dette kravet. Det kan være de heller satser på økt barnetrygd eller bedre velferdsordninger.
Det er grenser for hvor sterkt staten kan regulere en bransje. Det er dessuten slik at de som driver butikk gjerne er opptatt av å hente ut den fortjenesten som er mulig. De har full oversikt over hvor mye en vare kan koste før de ser at det slår negativt ut på salget.
Regjeringens nye tiltak vil neppe begeistre velgerne. De er lei av å høre om tiltak for å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Det er Sp og Frp som vil ha redusert matmoms, som muligens kan håpe på økt velgeroppslutning.
Annonse
Trump bråker om priser
Jonas Gahr Støre og Donald Trump snakket om litt av hvert da de møttes i Det hvite hus. For alt hva vi vet tipset Støre Trump om tiltak for å få ned matprisene når han skal øke tollen over hele linja. I alle fall tok Trump en «støre» før helgen, da han krevde at butikkgiganten Walmart skulle bruke noe av sitt gedigne overskudd på å få ned prisene.
Walmart, som er en av USAs største butikkjeder, har varslet at de kommer til å måtte øke prisene om kort tid. De peker på straffetollen som Trump har innført overfor importvarer fra nær alle USAs handelspartnere, særlig Kina.
For noen uker siden ble det avslørt at en annen detaljhandelsgigant, Amazon, hadde planer om å opplyse hvor mye Trumps straffetoll økte kostnaden for hver enkelt bestilling. Da Trump fikk høre det, sa han såpass kraftig i fra at Amazon droppet planene.
Trump vil ikke vite noe av at priser øker som følge av den politikken han fører. Det vil heller ikke Støre. Det vil vise seg at Trump er temmelig maktesløs når det gjelder å holde prisene nede.
Støre kan få ned prisene om han vil betale for det med å svekke norsk landbruk eller redusere momsen. Momsreduksjon kan han bli tvunget til om Trygve Slagsvold Vedum setter seg på bakbeina med beskjed om at det er her kampen skal stå om revidert budsjett.