Verken paven eller Nato kan redde Ukraina
Mens Donald Trump holder det gående med forvirrende utenrikspolitiske utspill, står Ine Marie Eriksen (H) urokkelig fast på det hun har ment i tre år uten å ta inn over seg at Ukraina er i ferd med å klappe sammen.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 21.05.2025 – 11:20 Sist oppdatert 21.05.2025 – 15:41
Annonse
På NRKs Debatten forsvarte lederen for FOR, partiet for Fred og Rettferdighet, Marianne Leraand og professor Glenn Diesen kampanjen på T-banen i Oslo mot at Norge skal sende 85 milliarder til Ukraina. De hevder krigen skyldes at Nato provoserte Russland til å angripe Ukraina, eller for å være mer presis; I programmet står det at «USAs og NATOs kriger har ødelagt respekten for FN-pakten og skapt grunnlaget for krigen i Ukraina».
De vil melde Norge ut av Nato, at Norge konsekvent skal nekte å levere våpen til alle land i krig og stå fram som en ekte fredsnasjon.
Ine Marie Eriksen fikk nærmest fikk pustebesvær av de drøye meningene. Den ellers så saklig politikeren, hevdet at de to serverte tull og hadde slukt russisk propaganda.
Trump sier rett ut at krigen aldri burde vært startet. Og Nato har sin del av skylden fordi de ikke ville ta inn over seg at Russland har legitime sikkerhetsbehov knyttet til Ukraina
Glenn Diesen verden over
Knapt noen norsk professor har et større internasjonalt nedslagsfelt enn Glenn Diesen. Å hevde at en mann som reiser verden rundt, holder foredrag og deltar i debatter, er i lomma på Putin, blir for drøyt. Det må de vitterlig føres sannhetsbevis for.
At Glenn Diesen kan ha sammenfallende syn med Russland om hvordan konflikten skal løses, er ikke et bevis for at han er styrt av Putin. Det Diesen mener, ligger ikke langt unna det Donald Trump mener.
Nato og regjeringen har i tre år hatt tilnærmet monopol på hva det som er legitimt å mene om krigen i Ukraina uten å bli beskyldt for å gå Putins ærend. Det har nå endret seg. Vi har fått et større meningsmangfold. Det er lov å mene noe i retning av det Trump mener.
Det synet FOR forfekter vil ventelig få større oppslutning. Det skyldes ikke minst at USA fullstendig har endret syn på krigen.
Trump sier rett ut at krigen aldri burde vært startet. Og at Nato har sin del av skylden fordi de ikke ville ta inn over seg at Russland har legitime sikkerhetsbehov knyttet til Ukraina. Trump mener USA og Nato burde forstått at Russland ikke ville tillate at Ukraina, som de hevder er mer russisk enn noen av sine naboland, fikk bli med i Nato.
Annonse
Stormakters rett
Slik er nå en gang verden, mener Trump. Han forsvarer stormakters rett til å definere sin interessesfære, men ikke å legge alle naboland under seg.
Da Russland invaderte Krim, som Russland ga bort til Ukraina på 50-tallet, ble de fordømt av Nato, og EU innførte sanksjoner. I den forbindelse hevdet Thorvald Stoltenberg og Kåre Willoch, at Russland burde få beholde Krim. Det var forståelig at de ville ha kontroll over marinens viktige militærbase med tilgang til Svartehavet.
Glenn Diesen har ikke forsvart krigen, men uttrykker forståelse for hvorfor Russland gikk til angrep. Marianne Leraand sier hun håper Ukraina taper. Hun provoserer. Hennes poeng er at den eneste løsning for å få fred er at Ukraina gir seg, og aksepterer den fredsavtalen Russland tilbyr.
Ukraina er på defensiven. Jens Stoltenbergs parole om at «våpen er veien til fred» fungerer ikke.
Ine Marie Eriksen forfekter det offisielle norske synet. Ethvert land har rett til å melde seg inn i allianser og organisasjoner som gir dem trygghet og som de mener de har fordel av. Ukraina kjemper en kamp for demokratiet. Hvis Ukraina faller, vil Russland gå videre og underlegge seg andre land. For Putins mål er å bygge mest mulig av det gamle Sovjetunionen opp igjen. Norge må støtte Ukraina for vår egen sikkerhets skyld. Faller Ukraina blir verden mer utrygg.
Samarbeid med USA
Dette synet på konflikten har ikke lenger det ledende landet i Nato. USA vil ha handel og samarbeid med Russland. De mener Ukraina må akseptere at de ikke får bli med i Nato og at Russland får beholde de områdene de har okkupert.
Det vil ikke Ukraina akseptere. Volodymyr Zelenskyj, Emmanuele Macron, Keir Starmer og Friedrich Merz har rett i at Russland viser liten interesse for å inngå en fredsavtale.
Ingen vet hvor haren hopper. Det gjelder også for Donald Trump i utenrikspolitikken. Ved å demonstrere sine storslåtte evner som forhandler, hevdet han at han kunne fikse fred på 24 timer. For to uker siden varslet han at det var like før han ville gi opp og la Russland og Ukraina ordne opp selv. Det tok han likevel ikke sjansen på. Han tok hensyn til at verken Ukraina eller noen andre land i Nato var rede til å akseptere en fredsavtale på Russlands premisser.
De siste to ukene har det blitt holdt møter og gitt uttalelser som ikke har ført til noe som helst.
Mandag snakket Trump på telefonen med Vladimir Putin, Volodymyr Zelenskyj, Emmanuele Macron, Keir Starmer og Friedrich Merz. Det var gode samtaler, sa Trump. Alle var enige om det.
Volodymyr Zelenskyj snakker over seg om at de kan bli et møte mellom dem Trump snakket med. Glem det. Det er verken Putin eller Trump interessert i. Skal de møtes, er det for å inngå en avtale, ikke for å forhandle så busta fyker og trekke seg tilbake etter et mislykket forsøk
Denne uken har det dukket opp en ide om at paven kanskje kan få til fred. Gjerne det, sier Trump. Han vil selvsagt helst fikse det selv. Det sies at han har heftige drømmer om Nobels fredspris.
Den som er begeistret for at pave Leo XIV skal trå til, er Italias statsminister Georgia Meloni. Det vil også gi henne en plass i solen.
Trump synes sikkert det vil være stas å komme til Roma. Det er bortimot utenkelig at Putin vil ta turen til Vatikanet for å bøye seg for paven.
Krigen i Ukraina ruller videre. Natos ledere holder fast på sine prinsipper, Putin på sine interesser og ambisjoner for Russland.
Snart er det ikke flere utspill å komme med. Timeglasset er i ferd med å renne ut. Ikke noe tyder på at USA akter å engasjere seg sterkere militært for å presse Russland. Om Trump gir opp, er det bare et tidsspørsmål før Ukraina klapper sammen. Slik er dessverre verden.