Stortingsrepresentanter bør ikke få betalte verv eller oppdrag
Linda Hofstad Hellelands appetitt på penger viser at vi trenger en regel om at politikere med lønn i hel stilling ikke bør ha betalte verv, men stille opp over alt uten å kreve betaling.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 26.05.2025 – 10:36 Sist oppdatert 26.05.2025 – 10:47
Annonse
Politikere er som folk flest; får de muligheten til det, skaffer de seg ekstrainntekter i form av verv, goder eller oppdrag.
Høyres Linda Hofstad Helleland er det siste eksempelet på det som folk flest oppfatter som uakseptabel grådighet.
Hun tjener 650.000 kroner ekstra i året på styreverv hos Rema 1000-eier Reitan og helse- og velferdsbedriften Norlandia. Det kommer i tillegg til lønnen som stortingsrepresentant som er på 1,1 millioner kroner i året.
Selv om stortingsrepresentanter ikke er beslutningstakere på linje med statsråder, er det prinsipielt tvilsomt at folkevalgte knytter seg til næringsinteresser i form av styreverv. Det sår tvil om politikeres uavhengighet.
Verv knyttet til makt
Politikere bør ikke få verv fordi de har makt og innflytelse. Det oppstår forventninger om at de skal ta hensyn til bedrifter eller en bransjes interesser som følge av styrevervet. Slik undergraves tilliten til at politikere kun ivaretar felleskapets interesser, og det kan svekke legitimiteten til det politiske systemet.
Det minste som kreves av folkevalgte, er at de er åpne om hvilke inntekter de har. Derfor har Stortinget et register hvor alle inntekter skal registreres. Men det er ikke tilstrekkelig for å bremse den utviklingen vi ser.
I kommuner er det de færreste politikerne som får en årslønn for sitt verv. De må selvsagt ha andre inntekter enten i form av lønn, honorarer, verv eller utbytte fra aksjer.
Men vi bør trekke et skille når noen får en årslønn for å skjøtte et politisk verv. Da betaler samfunnet for at de skal bruke all sin tid på politikk og ikke fristes til å la politikken bli et springbrett for andre inntekter.
Vi bør stoppe en utvikling der også politikere som lønnes i hel stilling av skattebetalerne, også blir opptatt av å hente inn ekstra tusenlapper.
Det er positivt at politikere skriver bøker. Det springer gjerne ut av det politiske engasjementet.
Annonse
Raja til 40.000
Det er greit at en politiker tjener ekstra i royalty på ei bok. Men Abid Raja trår over en grense når han via et eventbyrå tilbyr foredrag for 40.000 kroner. Det er nok her markedsprisen for et foredrag fra en så kjent forfatter ligger, men Raja er politiker og bør ikke operere som en markedsaktør.
Politikere er som folk flest; får de muligheten til det, skaffer de seg ekstrainntekter i form av verv, goder eller oppdrag.
Magne Lerø
Selv om Raja kan argumentere med at boken han har skrevet, handler om hans liv, ikke politikk, blir han oppfattet som politiker.
Det ser ut til at han selv har funnet ut at han ikke kan opptre som en kommersiell aktør når han er politiker. Raja bør derfor også holde foredrag gratis, som andre politikere.
Det enkleste er å vedta en regel om at stortingsrepresentanter skal bruke all sin tid på politikk og ikke la seg lokke inn i verv og oppdrag som kan gi ekstra inntekter. La politikere delta på mange kurs og konferanser, både nasjonalt og internasjonalt. Slik bygger de sin kompetanse og kan skjøtte sitt verv på best mulig måte.
Når politikere signaliserer at en lønn på over en million kroner ikke er nok, bygger de opp under en holdning om at det gjelder å hente ut ekstra kroner der det er mulig
Det sitter langt inne hos politikerne å stramme inn. Det er vanlig at politikerne får ekstra betalt for å være ledere i partiet eller ha verv som komiteledere. Slike tilleggsytelser bør være beskjedne og ingen reell betaling for merarbeid.
I kommunene bør ikke heltidsansatte politikere motta honorar om de sitter i styrer i interkommunale selskaper.
Vi er vitne til en utvikling der stadig flere vi ha betalt for å medvirke. Det skjer innen idretten, i frivillig sektor og i kulturlivet.
Svein Inge Olsen, leder for Protestfestivalen som arrangeres i Kristiansand i september hvert år, forteller at festivalen i alle år har basert seg på at medvirkende stiller opp uten honorar. De får dekket reise og opphold.
Nå er det flere som ber om honorar. Det kan true hele festivalen, for det er begrenset hva de kan ta i betaling fra publikum.
Fritt Ord er også blitt opptatt av at det skal betales honorarer til medvirkende. Kulturrådet er på samme linje.
Det er forståelig at de er opptatt av at frilansere og de som lever av sin kunst, skal få betalt. Men konsekvensene er at det fort blir færre arrangementer både publikum og aktører kan delta på, når kostnadene blir for høye.
Annonse
Frivillig sektor bygges ned
Det skjer en profesjonalisering som betyr at frivillig sektor bygges ned. De som har lønn fra det offentlige, enten det er i forvaltningen, etater eller i akademia bør bidra til å motvirke en slik profesjonalisering.
Vi er et stykke unna der politikere ber om honorar for å stille opp på debatter. Men når politikere signaliserer at en lønn på over en million kroner ikke er nok, bygger de opp under en holdning om at det gjelder å hente ut ekstra kroner der det er mulig.