Ærlighet, ikke skråsikkerhet, er en dyd
Ledere må holde tilbake tvil, men de må være ærlige for å beholde tillit og få med seg laget på muligheten for å erobre en ny høyde eller unngå å havne i grøfta.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 27.05.2025 – 12:43 Sist oppdatert 11.06.2025 – 11:01
Det er noe som muligens kan sies å være positivt med Donald Trump; han demonstrerer jevnlig hvordan ledere ikke bør opptre. Trump sikler etter å vise handlekraft og oppnå resultater, og tror han kan klare det ved selvskryt og skråsikkerhet.
Før hans tid som president er ute, ligger det an til at pinlige retretter blir blant hans varemerker.
Trump er ikke alene om å opptre med sikkerhet og overbevisning som tipper over i skråsikkerhet. Det er et langt på vei et kjennemerke for politikere i betydelige maktposisjoner. Å framstå med overbevisning og handlekraft er veien til makt. Mange velgere vil ha sterke ledere som kan gjøre vei i vellinga.
De første årene etter at Jonas Gahr Støre ble valgt som leder for Ap, ble han kritisert for å være for opptatt av dialog. Støre er god på prosess og kompromiss. Noen mente det ble for mye av det gode.
Fem siste ledere fra Magne Lerø
- Norge- verdens nye kakseland
- Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
- Sp med helsepolitisk finte
- Trumps nye svarteperutspill om Ukraina
- Stoltenberg – de rikes tynnslitte håp
Tåkefyrsten blir fyrste
Opposisjonen ga ham navnet «Tåkefyrsten». Emil André Erstad har imidlertid kalt boken sin om Støre for «Fyrsten». Det er fordi Støre kan, når han må, opptre med sikkerhet og stor handlekraft. Det viste han på nyåret da han i løpet av en uke geleidet Sp ut av regjeringen, Jens Stoltenberg inn, og lanserte en strømpakke. Ingen populist kunne gjort det bedre. Dermed hoppet Ap opp 10 prosent på meningsmålingene.
Ifølge Niccolò Machiavelli, som ga ut boken «Fyrsten» for over 500 år siden, vil ikke en fyrste, en toppsjef, kunne overleve uten å bruke makt, være tydelig og gripe inn mot dem som ikke er lojale mot ham.
Et kjennemerke for diktatorer og autoritære ledere er at de opptrer med skråsikkerhet og med stor vilje og evne til å bruke makt. Ledere i demokratier kan ikke opptre på samme måte, fordi det til syvende og sist er velgerne som har det siste ordet.
I store velgergrupper er det imidlertid for tiden en viss etterspørsel etter den sterke leder som våger å ta radikale grep for å endre samfunnet.
Victor Orbán i Ungarn har fått velgerne med seg på å svekke demokratiet og gi seg selv økt makt.
Donald Trump ser ut til å forsøke på det samme i USA. Det er et åpent spørsmål om han vil lykkes.
Flere drar paralleller mellom det Trump forsøker på i USA og det Adolf Hitler lyktes med i Tyskland på 1930-tallet. Hitlers basis var demokratiet, men skritt for skritt tilranet han seg mer makt uten at noen stoppet ham.
Annonse
Hitlers varemerke var manipulasjon, skråsikkerhet og bruk av makt. Hitler var ikke i tvil om noe som helst.
Magne Lerø
Hitlers varemerke
Hitlers varemerke var manipulasjon, skråsikkerhet og bruk av makt. Hitler var ikke i tvil om noe som helst.
Det normale for ledere som er valgt eller sjefer som er ansatt, er at de må vise seg tilliten verdig og oppnå resultater. Ledere som mister tillit eller ikke får til noe vesentlig, blir ikke gjenvalgt eller de mister jobben.
Ledere blir valgt eller ansatt for at de skal vise vei. De må opptre med overbevisning og med rimelig tydelighet på hvilken vei som skal følges. Selvsikre personer blir da også i større grad enn andre valgt ut til lederposisjoner. I et jobbintervju snakker de gjerne mer om sine sterke enn sine svake sider, mer om hva de er overbevist om enn det de tviler på.
Ledere som gjør seg bedre enn de er, risikerer imidlertid å bli avslørt. Fallhøyden er stor for den skråsikre.
Skråsikkerhet bygger ikke tillit. Å innrømme at en ikke er verdensmester i alt, kan bygge relasjoner til de en skal lede. Basisen for et tillitsbasert lederskap er nemlig at ærlighet varer lengst. Ærlighet kompenserer både for svake sider og feil en måtte begå.
Jobben for ledere er å ta beslutninger, ofte under press, i en uoversiktlig situasjon og med mangelfulle analyser. Da er det naturlig å være i tvil. Derfor bør ledere høre andres mening før de tar beslutninger.
Da amerikansk etterretning med ganske stor sikkerhet hadde funnet ut hvor Osama bin Laden befant seg, samlet Barack Obama den politiske og militære ledelsen for å høre hva de mente om å dra inn i Pakistan for å ta livet av bin Laden og hans nærmeste. De fleste var positive, men noen mente risikoen var for stor.
Obama sa han ville vente til morgenen etter før han tok en beslutning. Det ble ja. Få timer etter tok 20 topptrente soldater i to helikoptre seg fram til skjulestedet. I Det hvite hus fulgte de aksjonen live, og etter 20 minutter kom beskjeden: «We got him».
Det som er drepen både for en leder og de en er leder for, er å stå fram med tvil og samtidig være uklar om veien videre.
BI-forskere om sikkerhet
De to forskerne Erik Løhre (BI) og Karl Halvor Teigen (Universitetet i Oslo) har undersøkt hvordan tvil og usikkerhet virker inn på hvordan ledere oppfattes. De konkluderer med at ledere blir sett på som mer kompetente når de gir uttrykk for usikkerhet i møte med komplekse og uforutsigbare situasjoner.
Det er ikke noe poeng for ledere å opptre så sikre som mulig. Den som forsøker å late som en er sikrere enn en er, blir fort avslørt. Men det verste ledere kan gjøre, er å ikke opptre ærlig.
Hvor åpen en leder skal være om tvil og usikkerhet, avhenger av situasjonen. Det er forskjell på hva en leder sier til sin nærmeste rådgiver, til ledergruppa, de ansatte eller i offentligheten.
En oppnår lite ved å utbasunere sin tvil. Men det gir troverdighet å innrømme usikkerhet når alle forstår at det faktisk er usikkerhet knyttet til en beslutning.
Det avgjørende for ledere, enten det er i rollen som politiske aktører eller ledere for bedrifter og organisasjoner, er å være tydelige på hvilke valg som foretas og hvilken strategi som skal følges.
Det som er drepen både for en leder og de en er leder for, er å stå fram med tvil og samtidig være uklar om veien videre.