Stoltenbergs smarte skatteeksperiment
Det er drøssevis av eksempler på at politikk ikke virker som politikerne tror. Derfor bør regjeringen få støtte til eksperimentet med skattefritak for 100.000 unge for å finne ut om flere da kommer seg i jobb.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 28.05.2025 – 10:23 Sist oppdatert 28.05.2025 – 12:43
Annonse
Regjeringen vurderer en ny forsøksordning med skattefradrag for unge mellom 20 og 35 år. Denne ordningen kan gi skattefordeler for 100.000 tilfeldig utvalgte personer, som utgjør omtrent 8 prosent av alle unge i denne aldersgruppen. Skattefradraget kan være opp til 27.500 kroner per person. Målet med ordningen er å undersøke om skattelette kan få flere unge til å gå fra trygd til lønnet arbeid. Forslaget sendes ut på høring, og ordningen kan bli permanent på sikt. Gruppen som får skattelette, skal følges i 3–5 år.
Simen Markussen, direktør i Frischsenteret, sier til Aftenposten at dette økonomiske eksperimentet er en milepæl innen vitenskapelige utprøvinger. Han sier at det ikke finnes et eksperiment av tilsvarende størrelse innen økonomisk forskning noe sted i verden. Selv om forventede effekter er usikre, tror han at ordningen vil øke sysselsettingen blant de unge.
Fem siste ledere fra Magne Lerø
- Norge- verdens nye kakseland
- Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
- Sp med helsepolitisk finte
- Trumps nye svarteperutspill om Ukraina
- Stoltenberg – de rikes tynnslitte håp
Tidligere statsminister Erna Solberg kritiserer forslaget og mener at alle unge bør få skattelette, ikke bare en tilfeldig utvalgt gruppe. Ane Breivik fra Venstre og Hans Andreas Limi fra Fremskrittspartiet deler denne kritikken og kaller ordningen urettferdig og vilkårlig. Limi gir likevel ros til Stoltenberg for å erkjenne at arbeid må lønne seg mer.
Erna Solberg bør ikke avvise kunnskap som basis for den politikken som skal føres. Det er et bomskudd å betegne dette forskningsprosjektet som et lotteri
Stoltenberg vil vite
Jens Stoltenberg forsvarer ordningen og sier at regjeringen ønsker å vite mest mulig om effektene av tiltakene før de blir permanente. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er positiv til initiativet og mener at kreative tiltak som kan få flere unge i jobb er spennende. Forslaget skal ut på høring med frist 1. august, og målet er å få forsøket inn i statsbudsjettet for 2026.
Å la 8 prosent av målgruppen få bli med på eksperimentet forventes å koste 500 millioner kroner. Hvis dette skal gjennomføres for hele gruppen, vil staten gå glipp av 8 milliarder i skatteinntekter.
Politikerne snakker om at politikken skal være kunnskapsbasert. Det er lettere sagt enn gjort. Vi har alt for mange eksempler på at vedtak politikerne fatter ikke gir de resultater de forventer.
Dels skyldes det at politikere lanserer ideer de mener vil slå godt an hos en del velgere. Politikere har også en del kjepphester de rir i tide og utide.
For Frp og Høyre er lavere skatt er kjepphest. De tror alltid lavere skatt vil gi positive resultater.
Annonse
Lavere skatt – flere i jobb?
På slutten av Ernas Solbergs regjeringstid var de overbevist om at å gi skattelette til gruppen 20 til 35 år ville føre til at flere kom seg ut i jobb. I så fall kan det være at de skatteinntektene staten går glipp av dekkes inn ved at det blir utbetalt mindre fra Nav til unge som er på trygd.
Vi kan ikke frata Erna Solberg retten til å tro på effekten av skattelettelser. Men det er bedre at Jens Stoltenberg vil vite.
Forskere kan simulere hva de antar vil skje ut fra annen kunnskap de har. Men gjennom et eksperiment kan de få presis informasjon.
Erna Solberg bør ikke avvise kunnskap som basis for den politikken som skal føres. Det er et bomskudd å betegne dette forskningsprosjektet som et lotteri. Det er ingen som taper på at dette gjennomføres, men 100.000 vil tjene på det.
Det er positivt at regjeringene vil prøve ut en ordning med lavere skatt for å få flere i arbeid. Forskernes hypotese er at skattelette vil få flere i arbeid, men de vet lite om hvor mange det vil gjelde for.
Simen Markussen sier han ikke kjenner til andre eksperimenter av tilsvarende størrelse innenfor økonomiske forskning i andre land. Noen må gå foran. Vi liker godt at vi er i første rekke på noen områder.