Politisk surr om voldtektsdømte transkvinner i kvinnefengsel

Kjønnsforvirringen har inntatt Stortinget. Når de får tenkt seg om, vil de visst ikke likevel at transkvinner skal få regne seg som kvinner, i alle fall ikke om de begår voldtekt.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 30.05.2025 – 10:47 Sist oppdatert 01.06.2025 – 08:20

Tingretten i Hordaland har dømt to transkvinner for voldtekt ved penetrering av ei jente å 12 år. I dommen betegnes de som «hun». Ifølge reglene som Stortinget har vedtatt, avgjøres det om straffedømte skal sone i et fengsel for menn eller kvinner på grunnlag av personnummer.

– Slik kan vi ikke ha det. Det strider mot all fornuft at to transkvinner dømt for voldtekt kan sone i et kvinnefengsel, skriver Peter Frølich (H) på Facebook. 

Han vil endre regler og rutiner.

Frp-leder Sylvi Listhaug sier til Nettavisen at de ikke vil godta dette, og vil ta saken opp i Stortinget.

Fem siste ledere fra Magne Lerø

• Norge- verdens nye kakseland
• Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
• Sp med helsepolitisk finte
• Trumps nye svarteperutspill om Ukraina
• Stoltenberg – de rikes tynnslitte håp

Absurd og sjokkerende

KrF-leder Dag Inge Ulstein sier det er absurd og sjokkerende at vi har havnet i denne situasjonen. Han vil be justisministeren komme til Stortinget med beskjed om hva hun vil foreta seg.

Høyre og Frp får det de har bedt om. Det var i 2016, da de satt i regjering, at retten til å endre juridisk kjønn ble innført. Det ordnes på nettet i løpet av få minutter. Det er ingen plikt til rådgivning, og det skjer ingen overprøving.

Et massivt flertall på Stortinget mener kjønn ikke lenger er forankret i biologi. Kjønn er noe en blir «tildelt» ved fødselen. Seinere kan den enkelte velge det kjønn en føler seg som.

I tingretten er den rådende kjønnsforståelsen satt på spissen. Selv om to voksne menn voldtar en kvinne, skal de regnes som transkvinner når de sier at det er det de er. Om de har penis, som de tydeligvis er i stand til å bruke, spiller ingen rolle.

Annonse

Selv om noen skifter kjønn, bør den biologiske definisjonen av kjønn ligge til grunn for samfunnets registrering av landets individer.

Jussprofessor Andenæs reagerer

Jussprofessor Mads Andenæs reagerer på utspillene fra politikerne. Dommen virker forsvarlig, og fengselsmyndighetene vil sørge for at ingen blir truet i fengselet, mener han.

– Slike uttalelser er en gavepakke for transfobi og populisme. Det å spille på frykt er en kjent politisk teknikk som pisker opp stemningen og skaper frykt, sier Andenæs til NRK.

Forbundet for transpersoner i Norge (FTPN) sier retningslinjene til kriminalomsorgen vil kunne ivareta de ulike behovene under soning.

Det er altså ikke noen grunn for politikerne til å gripe inn for å løse denne saken. Kriminalomsorgen finner nok en løsning. Men dommen i tingretten setter søkelyset mot det som blir praksis av politikernes vedtak i 2016.

Da Stortinget ga den enkelte rett til å bestemme hva slags kjønn en ville være, skapte det knapt debatt. I dag er det sterkt delte meninger om den rådende kjønnsideologien.

KrF er på ballen. Delvis også Frp. Det er ikke godt å si hvor Sp lander. Det er også en annen sak Stortinget har fått på sitt bord, som aktualiserer forståelsen av hva kjønn er. Det gjelder innføring av en tredje kjønnskategori i pass og identifikasjonsdokumenter.

Forslaget har bred støtte fra venstresiden og fra Venstre. Saksordfører Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) hevder at det handler om anerkjennelse: – Ved å vedta disse forslagene kan vi gjøre en stor forskjell for en liten minoritet uten at det går utover majoriteten, sier hun.

Samfunnets grunnstruktur

KrFs Hadle Rasmus Bjuland hevdet i Stortinget at det handler om «fundamentale endringer i samfunnets grunnstruktur». Han mener biologisk kjønn er en av bærebjelkene i samfunnets struktur. Det gjelder alt fra medisinsk behandling og idrett til statistikk, sikkerhet, lovgivning og språk.

Frp varsler at de vil stemme imot, og viser til at det er en utbredt oppfatning at det bare finnes to kjønn. Tor André Johnsen (Frp) advarer mot det han kaller «vestens woke-kultur»: – Folk kan føle seg som de vil, men det er ingen offentlig oppgave å legge til rette for at alle mulige preferanser skal innfris. Jeg er overrasket over at Høyre har kastet seg på woke-bølgen. De er tydeligvis ikke et verdikonservativt parti lenger, sier Johnsen.

I replikkordskiftet i Stortinget stilte Bjuland spørsmål til kunnskapsminister Nessa Nordtun om hvor mange kjønn hun mener skal ligge til grunn i undervisningen i skolen. Det kunne hun ikke svare på. Dag-Inge Ulstein spurte helseminister Jan Christian Vestre hvor mange kjønn som skal ligge til grunn i behandlingstilbudet. Det ville han ikke svare på. Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen pekte på at denne saken handler om pass og identifikasjonspapirer – ikke en diskusjon om kjønn.

Det er uklart om innføring av et tredje kjønn vil måtte bety omfattende endringer på alle områder der det offentlige fører statistikk. I så fall vil det koste flere millioner enn politikerne ser for seg.

Om det kun handler om en endring i pass nærmest for syns skyld, snakker vi om helt andre summer.

Den prinsipielle diskusjonen om å frikoble juridiske kjønnskategorier fra biologien, vil ikke politikerne inn i. Det er påfallende.

Det er kjønnsideologi politikerne bør ta fatt i, ikke en dom i tingretten. Dommen er en konsekvens av den kjønnsideologien det politiske flertallet forfekter. 

Politikerne har tatt standpunkt. De har forlatt det synet vi har hatt fra tidenes morgen, at en kvinne er en kvinne og mann er en mann.

Det er et faktum at ikke alle føler seg hjemme i mann- eller kvinnekategorien. Samfunnet bør akseptere at noen vil skifte kjønn. Det bør ikke skje uten en samtale med representanter fra helsevesenet. De skal sikre at den som velger å skifte kjønn, er klar over alle konsekvensene.

Vi kan gjerne la kjønnsskifte bli en rettighet, og kjønnsskiftende behandling bør også kunne dekkes av det offentlige. Men det må skje etter grundig vurdering på medisinske premisser

I skolen bør et biologisk syn på kjønn ligge til grunn, men uten at det underslås at noen opplever at de er født med feil kjønn og at det er anledning til å leve med et annet kjønn enn det de er biologisk sett.

Selv om noen skifter kjønn, bør den biologiske definisjonen av kjønn ligge til grunn for samfunnets registrering av landets individer.