Likhet for loven – bare for velstående

Dagens skyhøye advokatsalærer gjør at mange ikke har råd til å forsvare sine rettigheter i en rettsal. Det offentlige bør ta grep for å få på beina en advokattjeneste som skaper konkurranse og lavere timepriser.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 05.06.2025 – 11:18 Sist oppdatert 05.06.2025 – 11:33

Annonse

Noen tar sjansen på å betale 3000-4000 kroner til en advokat for å forsvare sine rettigheter eller interesser. Taper en saken, blir dømt til å betale motpartens saksomkostninger og saken bli anket, kan en ende opp med en regning på en million kroner eller mer.

De færreste tar sjansen på å gå til sak særlig mot en som er større og sterkere enn en selv. Staten og store bedrifter har råd til å tape en sak. For en privatperson kan det bety katastrofe.

Vi har en ordning for fri rettshjelp, og flere offentlige etater kan gi juridiske råd. Det rekker et stykke på vei.

Det er imidlertid et faktum at store deler av befolkningen opplever at de ikke har mulighet til å engasjere en advokat.

Fem siste ledere fra Magne Lerø

• Norge- verdens nye kakseland
• Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
• Sp med helsepolitisk finte
• Trumps nye svarteperutspill om Ukraina
• Stoltenberg – de rikes tynnslitte håp

Rettshjelpssentralen mot slutten

Rettshjelpssentralen i regi av Kirkens Bymisjon har i 25 år gitt en gratis juridisk tjeneste til mennesker som ikke har råd til advokat. 58 jurister og advokater har vært knyttet til sentralen på frivillig basis. Hvert år har mer enn 700 bostedsløse, fattige studenter, enslige forsørgere, eldre og syke fått hjelp.

Nå stenges Rettshjelpssentralen. Pengene er brukt opp, støtten tørker inn. De mangler tre millioner til kontorlokaler, telefoni, datautstyr, administrasjon og lønn til to ansatte. Kanskje dukker det opp reddende engel før katastrofen er et faktum.

Dette er heldigvis ikke det eneste tilbudet. For et par år siden skrev vi om Rettssenteret. De engasjerer også frivillige som tilbyr gratis juridisk bistand. Hvis saken er for omfattende til at de kan løse den, har de avtaler med jurister som kan ta saken uten å ta betalt dersom det ikke oppnås et positivt resultat.

Annonse

Når det private markedet ikke fungerer på en måte som ikke sikrer rettsikkerhet og demokrati, får vi legge på hylla de prinsipielle betenkelighetene med at de offentlige også skal engasjere seg på det privatrettslige området.

Professor Jørn Øyrehagen Sunde advarer

Rettshistoriker og professor Jørn Øyrehagen Sunde har gitt ut pamfletten Har eg retttryggleik i Røyndom-serien til Samlaget der han hevder at domstolene i praksis ikke er tilgjengelig for folk flest.

Norge ligger på andreplass på internasjonale statistikker over rettsstater, men på 14. plass når det gjelder reell tilgang til domstoler. Grunnen er den sterke økningen i hva advokater tar seg betalt.

De store advokatfirmaene som baserer seg på næringslivskunder, leder an i å øke advokatsalærene.

Det offentlige forsøker å holde igjen når det gjelder hva advokater kan fakturere i straffesaker. Den offentlige salærsatsen er fra 1. januar 2025 på 1315 kroner per time.

Problemene med høye advokatsalærer er for så vidt erkjent. Det framgår av utredningen fra Domstolskommisjonen som ble levert i 2020. De høye timeprisene omtales i Hurdalsplattformen, og i 2024 fikk Domstolsadministrasjonen, Advokatforeningen og Juristforbundet laget en tilrådning for å lette tilgangen til norske domstoler.

Men det skjer lite. Øyrehagen Sunde mener rettsikkerheten, rettsstaten, tillitssamfunnet og dermed demokratiet er i fare.

Både i Danmark og Tyskland har de forsøkt med varierende hell å legge rammer for hva advokater kan fakturere for ulike saksområder.

Det er grenser for hvor langt staten kan gå i å regulere advokattjenester. Det må være lov å bruke en dyr advokat. Og domstolene opptrer med en viss rimelighet når det gjelder hva de som taper en sak, skal belastes med av motpartens advokatkostnader.

Klarere regler

Det kan lages klarere regler for hva en kan forvente å få dekket om en vinner en sak. Det kan føre til at en tenker seg om to ganger før en engasjerer en advokat som opererer med timepriser godt over det en ville kunne få dekket.

Det offentlige salæret på 1315 kroner viser hvilke timepriser det skal være mulig å operere med for å få dekket kostandene med å drive et advokatkontor. Dette er kostnader de fleste kan leve med om en sak er så viktig for en at en vil gå rettens vei.

Men å finne fram til advokater som vil ta saker for 1315 kroner per time, er ikke enkelt. KI vil også gjøre sitt inntok på jusens område. Det kan bety at timekostnadene kan bli lavere.

For så skape konkurranse i markedet, bør det settes i gang et prøveprosjekt der det offentlige, gjerne i samarbeid med private eller virksomheter som Rettssenteret etablerer et advokatkontor som skal tilby tjenester for kr 1315 per time.

Når det private markedet ikke fungerer på en måte som ikke sikrer rettsikkerhet og demokrati, får vi legge på hylla de prinsipielle betenkelighetene med at de offentlige også skal engasjere seg på det privatrettslige området.