Forståelig med underskudd på store mesterskap

Styreleder for ski-VM, Åsne Havnelid, tar ansvar for det store underskuddet og viser hvordan det skal ryddes opp.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 06.06.2025 – 11:33 Sist oppdatert 06.06.2025 – 14:22

Det er bortimot en regel at store bygg som det offentlige fører opp, blir mye dyrere enn det politikerne ble forespeilet da prosjektet ble vedtatt. Ingen vil stå fram og si at «vi måtte være vel optimistiske for å få det vedtatt».

En annen forklaring er at nybygg er en engangsaktivitet. Det oppstår fort problemer som en ikke så for seg i prosjekteringsfasen.

Politikerne sitter i glasshus når det gjelder byggesaker. Det nye regjeringskvartalet er beviset på at ingen driver så dårlig planlegging og økonomistyring som Stortinget selv.

Store idrettsarrangementer har det til felles med offentlige byggeprosjekter at de vedtas i en aura av optimisme.

Fem siste ledere fra Magne Lerø

• Norge- verdens nye kakseland
• Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
• Sp med helsepolitisk finte
• Trumps nye svarteperutspill om Ukraina
• Stoltenberg – de rikes tynnslitte håp

Underskudd på 30 millioner?

Etter at det ble kjent at Ski-VM vil ende opp med flere millioner kroner i underskudd, det snakkes om over 30 millioner, har politikerne holdt seg på matta — med god grunn.

Det er nok av kommentatorer og andre som har pekt på at underskuddet i Ski-VM bringer idretten i miskreditt og vil føre til at det blir lenge til staten vil garantere eller bevilge millioner til et større mesterskap i Norge.

Denne diskusjonen kan vi roe ned, i alle fall til vi har fått forklaringen på hva som har skjedd og hvor stort underskuddet blir.

Åsne Havnelid ble leder for styret i 2023. Hun er klar på at det er styret som har ansvaret. Hun forsøker ikke å unnskylde seg med at hun overtok et ski-VM der det meste var bestemt. Hun unnskylder seg heller ikke med at styret i april fikk regnskapsrapporter som viste at Ski-VM ville gå med overskudd. Dette er en ren faktaopplysning.

Havnelid understreker sitt ansvar med å frasi seg et styrehonorar på 250.000 kroner. Det står det respekt av. Her har næringslivsledere i bedrifter som går med gedigne underskudd, noe å lære.

Åge Skinstad ble ansatt som daglig leder for Ski-VM høsten 2022. Han har  større et faktisk ansvar for den situasjonen som har oppstått enn Havnelid. Jobben hans er blant annet å sørge for at styret får riktig informasjon og et godt nok beslutningsgrunnlag for saker styret skal fatte vedtak i.

Annonse

Åsne Havnelid og Åge Skinstad kan i ettertid kritiseres for at de ikke forvisset seg om at økonomistyringen var betryggende.

Dropper lønn på 450.000

Skinstad tar også ansvar med å frasi seg etterlønn på 450.000 kroner.

Skinstad er ikke økonom, men han har hatt lederjobber med økonomisk ansvar. Den feilen han kan ha gjort, er at han har hatt tillit til at økonomidirektøren og de ansatte i økonomiavdelingen har hatt kontroll. Det har de tydeligvis ikke hatt.

Forretningsadvokat Marius Gisvold, som er hentet inn for å rydde opp i økonomikaoset, antyder til NRK at de har ført regnskapet etter kontantprinsippet. Det betyr at de har ført inntektene når de har kommet inn og kostnadene når de har fått fakturaene.

Hvis man velger en slik måte å føre regnskap på, må det i tillegg føres en oversikt som viser forventede inntekter og kostnader. Dette bør danne grunnlag for at styret hver måned får en oppdatert prognose.

Åsne Havnelid og Åge Skinstad har åpenbart levd i den troen at det ville bli et overskudd helt fram for få uker siden. Det de i ettertid kan kritiseres for, er at de ikke forvisset seg om at økonomistyringen var betryggende.

Norges Skiforbund, som største eier med 60 prosent av aksjene, og Trondheim kommune, har ikke noe ansvar. Det er surt for Skiforbundet som har gitt et lån de ikke får tilbakebetalt i sin helhet, og for kommunen som ikke får millioner til idretten.

Kreditorene må ta tap

Alle som har levert varer og tjenester er blitt bedt om å melde inn sine krav innen en uke. Deretter skal styret vurdere kravene og få oversikt over hvilke inntekter de har. I begynnelsen av juli skal det foreligge et forslag fra styret til hvordan gjelden skal gjøres opp.

For noen kreditorer kan det bli dramatisk å ikke få betalt det de har krav på. For andre blir det bare surt å tape penger.

Enhver kreditor har rett til å slå selskapet konkurs, men de vil være mest tjent med å akseptere det styret foreslår.

Ski-VM er business. I business er det slik at en ikke har garanti for å få betalt fra alle en leverer varer og tjenester til.

Hvordan er det mulig?, spør Aftenposten på lederplass, og mener det har sviktet i alle ledd. Det er ikke riktig. Skiforbundet og kommunen kan ikke klandres.

Avisen mener også de blir vanskeligere å stole på idretten. Det er en forhastet konklusjon.

Ski-VM i Oslo i 2011 ga over 60 millioner kroner i overskudd. Sykkel-VM i Bergen i 2017 ble en katastrofe med over 50 millioner i underskudd. Det er alpin-VM i Narvik i 2029.

Annonse

Alpin-VM i Narvik

Vi får tro at Skiforbundet har lært av Ski-VM og sørger for en skikkelig økonomistyring. Men selv om de får fatt i en børste av økonom til å styre økonomiavdelingen, har de ikke garantier for at det blir overskudd.

En ting er at det alltid er usikkerhet om billettinntektene. Svikter de, er det ofte for seint til å gjøre noe med kostnadene.

Skiforbundet bør be styret for Alpin-VM utarbeide et best-case og et worst- case. Det vil tydeliggjøre hvilken risiko en løper. For å være sikre på at det ikke blir et underskudd, kan Skiforbundet kreve at det skal styres etter et budsjett som viser et overskudd på 20 millioner kroner, for eksempel.