Netanyahu – en ustoppelig og risikovillig kriger
Benjamin Netanyahu påtar seg på egen hånd å gjøre det alle i Vesten ønsker – å sørge for at Iran ikke får atomvåpen. All fordømmelse preller av på verdens mest risikovillige og egenrådige statsleder for tiden.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 13.06.2025 – 10:39 Sist oppdatert 13.06.2025 – 11:04
Politikere er for fred. Ingen vil ha krig. Når Israel i natt har angrepet Iran for å sette en stopper for Irans muligheter for å skaffe seg atomvåpen, må de regne med massiv fordømmelse.
På sett og vis kan ikke fordømmelsen av Israel bli sterkere enn den alt er blitt som følge av deres brutale krig i Gaza. Alle fordømmer Israel. De som mener det er bra at Hamas fratas makten i Gaza, tier stille.
Netanyahu bryr seg ikke om andre land fordømmer Israel. Han sier de fører en eksistensiell krig mot Israels fiender.
Israel fører en krig som minner om de meste brutale skildringene av militære oppgjør i Det gamle testamentet. Få hadde sett for seg at Israel regelrett ville rasere det meste i Gaza for å knuse Hamas.
Knuse sine fiender
I tidligere tider var det legitimt å knuse sin fiende fullstendig om en fikk mulighet til det. Det er i våre dager vi har internasjonale regler for krigføring som skal beskytte sivile.
Netanyahu er blitt advart, også av USA, mot den brutaliteten de utviser i Gaza og for ikke å sikre befolkningen mat og medisiner. Kritikken har for det meste prellet av.
Når Israel angriper Iran, har de planer om massiv ødeleggelse i områdene der de har militære anlegg eller anriker uran. Har Netanjahu sagt A, må ha si B. Det er nå eller aldri. Her skal det knuses som i Gaza.
Israel har satt Hamas i Gaza og Hizbollah i Libanon ut av spill. De har bombet militære anlegg i Syria for å sikre seg mot angrep. Houthiene i Jemen har USA tatt seg av.
Det er Iran som er hovedfienden og som i årevis har brukt Hamas, Hizbollah og houthiene i kampen mot Israel.
Netanyahu har sagt at de aldri vil tillate at Iran får atomvåpen. Det samme har Donald Trump sagt. Trump har gått lenger enn det. Han har ikke lagt skjul på at USA vil angripe militært dersom ikke Iran går med på en avtale der de tydelig forplikter seg til ikke å framstille atomvåpen.
Forhandlinger mellom USA og Iran går tregt. Det skal være et møte søndag der Trump håper på gjennombrudd.
Annonse
Netanyahu har igjen vist at han og hans regjering gjør det de mener er i deres interesse uavhengig av hva omverdenen mener.
Iran haler ut tiden
Netanyahu tror verken på et gjennombrudd eller en avtale. Han mener Iran haler ut tiden – og at de på kort tid vil være i stand til å produsere atomvåpen. Timeglasset er i ferd med å renne ut. Derfor angriper han.
Flere medier skriver at Donald Trump har advart mot eller ikke godkjent at Israel angriper. Det er mulig. Men hadde Trump satt hard mot hardt, ville Netanyahu neppe angrepet.
Trump har ulike hensyn å ta. Han vil opprettholde en god relasjon til flere stater i Midtøsten. Derfor har han ingen interesse av en storkrig i området.
Iran sier de holder USA ansvarlig for Israels angrep. Det betyr at USA i praksis er trukket inn.
I går kunne velinformerte kilder melde at rykter om at Israel kunne komme til å angripe skulle fungere som et press på Iran i forhandlingene. Det var altså mer enn et rykte.
Donald Trump kan delvis komme unna med å si at det ikke er USA som har startet krigen, det er Israel. Hva Israel kan oppnå uten assistanse fra USA er uklart.
Om Iran gjør alvor av det de sier, at de skal slå hardt tilbake, er storkrigen et faktum. Det er grenser for hardt angrep fra Iran kan rammer Israel, før USA vil involvere seg militært.
Det Trump håper på, men selvsagt ikke sier et ord om, er at Israel skal lykkes med å gjøre den jobben USA og alle vestlige land vil ha gjort – å avvikle Irans atomvåpenprogram.
Best case for USA
Best case for USA og Israel er at Iran nedkjempes. Det kan gi grunnlag for mer stabile forhold til Midtøsten. Worst case er en storkrig der flere land trekkes inn og der spenningene i hele regionen øker.
Netanyahu har igjen vist at han og hans regjering gjør det de mener er i deres interesse uavhengig av hva omverdenen mener. De skal knuse sine fiender, og i alle fall Iran som er i ferd med å skaffe seg atomvåpen.
Å hevde at Netanyahu angriper Iran for å kunne beholde posisjonen som statsminister eller for å rette verdens oppmerksomhet bort fra Gaza, blir for enkelt. De angriper Iran fordi de representerer den største trusselen mot Israels eksistens.
Netanjahu viser en vilje til å ta risiko som passerer grensen for det ansvarlige. Slik ser det ut fra et vestlig ståsted. Politikerne vil ventelig mene at Israel i alle fall burde ventet til det ble klart hva forhandlingene mellom USA og Iran førte til.
For Netanjahu ville en avtale med Iran låst situasjonen. Israel kunne ikke angrepet Iran om USA hadde inngått en avtale med dem. Krigeren Netanyahu stoler ikke på Trump som ikke vil at USA skal involvere seg i krig.
Utenriksminister Espen Barth Eide går hardt ut mot Israels angrep, skriver NTB. Han betegner det som alarmerende og alvorlig.
Ine Marie Eriksen (H) og Sylvi Listhaug (Frp) er noe mer dempet i sine reaksjoner. De sier ikke at de forstår Israel, men peker på at mengden anriket uran langt overskrider det som trengs for sivilt bruk.
Natos offisielle syn, formidlet av generalsekretær Mark Rutte, er at Natos medlemmer, inkludert USA, må jobbe for å deeskalere situsjonen i Midtøsten. Han betegner angrepet som en ensidig handling fra Israel.