Politikernes reguleringsiver gir skyhøye boligpriser

Regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen 2030 er ikke mer enn en drøm om de ikke tar kontroversielle grep for å få ned byggekostnadene.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 18.06.2025 – 12:31 Sist oppdatert 18.06.2025 – 12:45

Når regjeringen sier de vil sørge for at det blir bygget 130.000 nye boliger innen 2030, er det mer uttrykk for «tenk på tall som gjør seg godt» enn en plan for hvordan det skal skje. De satser på modellen «veien blir til mens vi går».

I Norge vil vi ha det beste. Det skal tas hensyn til alt mulig. Når vi bygger skal vi tenke at alt som kan gå galt, faktisk går galt. Da blir det dyrt.

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng har fått ansvaret for at mirakelet kan skje. Åpningsfarten hennes er upåklagelig. 10. april satte hun ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å komme opp med tiltak for å få bygget flere boliger raskere. Arbeidsgruppen besto av representanter fra byggenæringen og kommunesektoren. Direktoratet for byggkvalitet og Kommunal- og distriktsdepartementet deltok også.

De arbeidet til krampa tok dem. For to uker siden la de fram sin rapport. De slo i bordet med 72 mulige tiltak for å få bygget boliger raskere og billigere.

Kjersti Stenseng fikk mye å gripe fatt i. Men det er ikke bare å kjøre på. Nå må endringer og tiltak ut på høring.

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Norge- verdens nye kakseland
• Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
• Sp med helsepolitisk finte

Vi har regler for hvor mye lys og sollys som skal slippe inn her og der i boligen. Det er krav om så mange stikkontakter at vi nærmest kan etablere en høyspesialisert sykestue i hvert rom. Skjøteledninger skal vi ikke ha noe av.

Vi skal ikke sette opp et vindu om det blir dårlig luft. Vi skal ha et omfattende friskluftanlegg. Og huset skal være så tett at det holder godt på varmen selv om fimbulvinteren setter inn.

Rullestoler

Over alt skal en komme til med rullestol. Det siste nye er at det skal bygges tilfluktsrom der et visst antall mennesker bor på samme sted. Tilfluktsrom i Sogn fordi de kan komme en russisk rakett flyvende. Hallo.

Det hurtigarbeidende utvalget pirker borti alt dette. Hvis regjeringen for alvor vil endre de såkalte TEK-forskriftene vil fagfolk produsere dyngevis av gode begrunnelser for hvorfor kravene er som de er.

Spørsmålet er om regjeringen orker å utfordre fagfolk som har sine interesser å ivareta. Hvis regjeringen skal få gjort noe med byggekostnadene som har økt med 250 prosent siden 2020, må de ta fatt på krav etter krav.

I dag kreves det 43 stikkontakter i en middels stor stue. De må si det holder med 30, for eksempel. Ventilasjonsanlegg må bli valgfritt i middels store boliger. Alle bad må ikke være tilpasset svingradius på en rullestol.

Det må være mulig å bygge flere små leiligheter som folk har råd til å kjøpe. De som heller vil bo tett i byen, må kunne velge det framfor en bolig med god avstand til neste hus en time fra Oslo.

I Norge vil vi ha det beste. Det skal tas hensyn til alt mulig. Når vi bygger skal vi tenke at alt som kan gå galt, faktisk går galt. Da blir det dyrt.

Det gjør at det bygges rundt 50 prosent færre boliger enn det som trengs for å ta unna befolkningsveksten i Norge, ifølge Boligprodusentenes Forening.

Annonse

Elektromafiaen

Baard Schumann, partner i Union Boligutviklingsfond, sier til INyheter at det er først og fremst «Elektromafiaen og ventilasjonsmafiaen som driver opp kostnadene». I Sverige bygger de boliger for 32.000 kroner per kvadratmeter, i Norge koster det 55.000.

Det er politikernes velmente reguleringsiver som har drevet opp byggekostnadene og dermed boligprisene. Det andre som spiller inn, for eksempel i Oslo der boligkrisen er mest prekær, er mangel på tomter.

Det finnes områder i Oslo som er velegnet for boligutbygging, men de ligger innenfor markagrensen. En regel bør kunne gis et unntak.

I flere år har politikerne mast om raskere saksbehandling. En skulle tro det handlet om at saksbehandlere må kunne skrive raskere på pc og ha kortere møter. Det tar tid fordi det er så mange regler og bestemmelser reguleringsmyndighetene må forholde seg til, og så mange instanser som skal høres.

Saksbehandlere vokser heller ikke på trær rundt om i kommunene. Og det er dessuten en rekke kommuner som ikke har råd til å ansette flere saksbehandlere.

Regjeringen kan mene hva de vil. Det er kommunene som regulerer tempoet i byggesaker.

Utenom storbyene er folk begynt å tenke seg om to ganger før de vil bygge en bolig. De bør i alle fall være sikre på at de vil bo i den mange år. For det koster fort en million eller to mer å bygge enn å kjøpe en relativt ny bruktbolig.

Det er et lite problem at det bygges få boliger på bygda. Det er i byer og tettbygde strøk mangelen på boliger skaper kriselignende tilstander.

Dyrt å leie

Aftenposten skrev i forrige uke at flere store arbeidsgivere melder at det er blitt vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft fordi det er så dyrt å leie eller kjøpe bolig. Oslos største arbeidsgiver, Oslo Universitetssykehus, er blant dem som er bekymret.

En studie fra USA viser at høye boligpriser i pressområder fører til 3,7 prosent lavere bruttonasjonalprodukt enn om prisene hadde vært merkbart lavere.

Et annet forhold politikerne må ta med i beregningen, er at boligprisen er blitt en gedigen «ulikhetsmaskin». De som har kommet seg inn på boligmarkedet eller som kommer seg inn, tjener millioner på det. De som ikke klarer det, må belage seg på en betydelig lavere levestandard, eller de må flytte til steder i landet det er mulig å få jobb og boligprisene er til å leve med.

Det er de unge som blir de store taperne i boligkrisen. De politiske ungdomspartiene burde gått sammen om å kreve at det blir tatt grep for å få ned byggekostnadene og dermed boligprisene.

boligkrise boligbygging reguleringer byggekostnader magne lerø kjersti stenseng leder

Annonse