Opprustning for å blidgjøre Trump
Norge vil være blant de flinkeste i Nato-klassen til å øke bevilgningene til Forsvaret. Men 5 prosent av BNP til Forsvaret, er på linje med andre urealistiske mål politikerne holder seg med.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 23.06.2025 – 12:45 Sist oppdatert 23.06.2025 – 13:42
Annonse
I morgen kveld møtes topplederne i Nato til middag. Onsdag skal de ha møte for å banke igjennom at alle land skal bruke 5 prosent av brutto nasjonalbudsjettet på Forsvaret. Det har Donald Trump bestemt. Ikke formelt, selvsagt.
Den trusselen Russland representerer må beskrives i mer realistiske termer og vi må bygge et forsvar ut fra det.
Det er generalsekretær Mark Rutte som fremmer forslaget som toppmøtet skal vedta onsdag. Det blir vedtatt. De satser på at det er nok for at Donald Trump ikke skal finne på noe sprell.
De har kortet møtet ned til en dag for å unngå at det blir tatt opp for mange emner som kan friste Trump til å komme med utspill som får de andre topplederne til å vri seg i stolene.
Mark Rutte håper toppmøtet blir like kjedelig som generalforsamlingen i en bedrift der det normale er at det kun strøs sand på det styret foreslår.
Hvis topplederne skal gi seg i kast med å diskutere Ukraina, Putin og Iran blir det ei huskestue uten like. Derfor gjelder det å ligge lavt, nær sagt uansett hva Trump finner på å si.
Tre siste ledere fra Magne Lerø
- Norge- verdens nye kakseland
- Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
- Sp med helsepolitisk finte
Markeringskåte Macron
Etter middag i morgen kveld kommer Rutte ganske sikkert til å si til Frankrikes markeringskåte Emmanuel Macron at toppmøtet definitivt ikke er stedet for å diskutere med Trump. Det er bedre å jatte med.
Ruttes drøm er at Trump kan reise hjem og fortelle sine maga-tilhengere at han har fått de europeiske statslederne til å øke sine militærbudsjetter med mer enn det dobbelte. Det meste går på tverke for Trump for tiden. Han kan trenge en slik seier.
Jonas Gahr Støre har sagt at Norge er klar for 5 prosent-målet. Når vi kan inkludere støtten til Ukraina og en del veibygging, infrastruktur som Forsvaret trenger og diverse beredskapstiltak, skal det gå bra.
Vi er det eneste landet i alliansen som har penger nok. Vi har tjent oss søkkrike på krigen i Ukraina. Det samme er i ferd med å skje som følge av krigen i Iran. Høyere oljepris betyr flere hundretalls milliarder inn i Oljefondet.
Norge er fullstendig avhengig av en sikkerhetsgaranti fra USA som det ikke må være tvil knyttet til. Derfor gjelder det å holde seg inne med Trump.
Støre sier USAs bombing av Iran er i strid med folkeretten. Erna Solberg sier det samme. Den sjansen får de ta. Det er mange av Trumps egne som ikke har sans for at han beordrer de enorme B2-bombeflyene i luften med kurs for Iran.
Det er verre om Trump skulle begynne å tro at vi tar like lett på målet om å ruste opp forsvaret som målet om å kutte klimautslipp.
Spania har sagt de ikke akter å øke forsvarsbudsjettet til 5 prosent av BNP. De ligger i dag godt under 2 prosent. Grunnen er at de mener de ikke er truet av Russland. De lever greit med det forsvaret de har.
De ligger ikke våkne om natten i frykt for at USA ikke vil komme dem til unnsetning om de blir angrepet.
Annonse
Nato uten livets rett
Italias forsvarsminister Guido Crosetto sa i helgen at Nato ikke lenger har livets rett. Han peker på at USA og EU ikke lenger er verdens midtpunkt og at alliansen må samarbeide med det globale sør om de skal overleve
I fjor brukte ikke Italia mer enn 1,49 prosent av BNP på Forsvaret. Det er ikke gitt at Italias statsminister Giorgia Meloni går imot 5-prosent målet. Men få tror at Italia akter å øke bevilgningene til Forsvaret betydelig.
Når Trump sier at alle land må øke forsvarsbevilgningene til 5 prosent av BNP, er dette i større grad uttrykk for «tenk på et tall» enn en plan.
USA sier rett ut at de vil bruke mindre på å forsvare Europa. Det må bety at landene i Europa må øke bevilgningene. Men hva skal det satses på, og hvem skal samarbeide? Det er viktigere å diskutere det enn et prosentmål.
I regjeringens stortingsmelding heter det at «dersom kamphandlingene i Ukraina avsluttes, anslås det at Russland vil være i stand til å føre en storskalakrig som involverer Nato-land innen få år, med enkelte anslag så lave som til tre til fem år».
De kunne like gjerne skrevet at «krigen i Ukraina har vist at Russland ikke er i stand til å vinne over et langt mindre og svakere land. De er i liten grad en trussel mot Nato som militært og økonomisk er betydelig sterkere».
Er det noe Russland ikke vil, så er det å komme i krig med Nato. De kan fristes til å involvere seg militært i Georgia og Moldova, for eksempel. Og Spania kan være ganske trygge på at russerne ikke vil komme settende for å ta makten over dem slik maurerne gjorde for over 500 år siden.
Den trusselen Russland representerer må beskrives i mer realistiske termer, og vi må bygge et forsvar ut fra det.
Hans Blix, svensk diplomat og utenriksminister, mangeårig sjef for det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) og for FNs Kommisjon for Overvåking og Verifikasjon i Irak (UNMOVIC) ga i 2023 ut boken A Farewell to Wars. The Growing Restraints on the Interstate Use of Force (Cambridge University Press).
Krig er avleggs
Han peker på at med få unntak skjer det ikke direkte kriger mellom stater. Krig om territorium er blitt avleggs. I stedet øver statene press og innflytelse med andre midler, for eksempel ved sanksjoner, dekkoperasjoner og cyberangrep, hevder han.
Det er ikke bare kuler, krutt og raketter det dreier seg om. Krig og forsvar endrer seg. Utfordringen er å ruste opp ut fra krigens nye krav.
Mest gjelder det om å få på plass avtaler som kan demme opp for en opprustningsspiral som en hardt presset befolkning i flere land ikke ser seg tjent med.