Oljefondet i Gaza-politikken og følelsenes vold
En valgkamp betyr høysesong for politisk forvirring. Nå gjelder det å glemme det et flertall på Stortinget vedtok om Oljefondet før sommeren. Den som faller lengst ned i grøfta er Une Bastholm.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 06.08.2025 – 11:15 Sist oppdatert 06.08.2025 – 11:25
Annonse
Sterke krefter på venstresiden mener Oljefondet bør rekke seg ut av alt som kan knyttes til Israel. Det mener ikke regjeringen.
De mener at Oljefondet skal trekke seg ut av alle selskaper som bidrar til Israels krigføring i Gaza. Det skal skje på den måten at Etikkrådet vurderer aktuelle selskaper. De gir sine vurderinger til Finansdepartementet og Norges Bank. Til slutt får Nicolai Tangen i Oljefondet beskjed om hvilke selskaper de skal la være å investere i eller trekke seg ut av.
Når slike saker oppstår, oppstår det gjerne en jakt på en syndebukk. Etikkrådet rakk opp hånden med en gang
Sånn må det være, sier Tangen, regjeringen, Norges Bank og et flertall på Stortinget. De er klare på at Oljefondet ikke skal ha et selvstendig ansvar for å vurdere salg og kjøp av aksjer ut fra etiske eller politiske kriterier.
I går skrev Aftenposten at Oljefondet har eierandeler i selskapet Bet Shemesh Engines. De har kjøpt seg opp i dette selskapet gjennom 2024 og noe i 2025. Det har så langt vært en god investering.
Ikke på forbudslisten
Etikkrådet har kjent til dette, og har ikke ført selskapet opp på forbudslisten. De har vært kjent med at selskapet selger komponenter til fly som Israel benytter. Men komponenter er ikke nok til å utelukke et selskap.
Det nye er at selskapet også driver med vedlikehold av israelske kampfly. Dette har ikke Etikkrådet fått med seg. De er ikke politisk døve eller blinde. Når de skal vurdere saken på nytt, kommer de nok til den konklusjonen at det er i strid med de etiske retningslinjene å ha eierandeler her.
Denne saken vil regjeringen ha ut av verden så raskt som mulig. Jens Stoltenberg har gitt rådet og Norges Bank frist til 20. august. Dagen etter står Tangen klar med salgsbeskjeden.
Une Bastholm i MDG har tatt til orde for at Nicolai Tangen bør trekke seg. Så langt ut på jordet er det mulig å havne i jakten på å nå fram til velgere som er frustrert over krigen i Gaza. Tangen oppfører seg helt etter boka. Det ser det ut til at de andre politikerne forstår.
VG har ingen tradisjon for å tenke prinsipielt når en sak tar av i det emosjonelle klima som skapes. «Ser stygt ut» er tittelen i kommentaren fra politisk redaktør Frøy Gudbrandsen. Hun skriver at det «blir for enkelt» når Tangen viser til at de etiske retningslinjene ble behandlet av Stortinget før sommeren og at de ikke har fått noen beskjed om å trekke seg ut av det aktuelle selskapet.
Hun mener Oljefondet ikke er uten ansvar og at de burde vist svært høy aktsomhet. «Man må ha bodd under en stein for ikke å ha fått med seg at enhver investering i et israelsk selskap slik krigen har utviklet seg, må gjøres med omhu», skriver hun.
Annonse
Ikke med omhu
Stortingets poeng er det motsatte av det hun tar til orde for. Oljefondet skal ikke investere med omhu. Det er overlatt til Etikkrådet.
Det har bortimot null politisk betydning og absolutt ingen betydning for krigen i Gaza om Oljefondet trekker seg av dette selskapet og andre selskaper som påviselig medvirker til Israels krig i Gaza.
Det vil heller ikke ha noen betydning for situasjonen i Gaza og det skulle bli flertall for at Oljefondet skal trekke seg ut av alle israelske selskapet og innføre boikott av Israel.
Det har Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg sagt nei til. Erna Solberg og Sylvi Listhaug mener det samme.
De forsøker, i likhet med SV, å utnytte denne saken så godt det lar seg gjøre. Saken har potensiale til å ødelegge for Ap i valgkampen, særlig dersom SV og venstresiden i Ap gjør full boikott av Israel til vet viktig stridsspørsmål.
Når slike saker oppstår, oppstår det gjerne en jakt på en syndebukk. Etikkrådet rakk opp hånden med en gang. De kunne forsøkt å forsvare og forsvare seg. Istedenfor sier Svein Richard Brandtzæg som leder av Etikkrådet at de burde ha vurdert selskapet grundigere.
Den typen etterpåklokskap fungerer. Det letter presset på finansminister Jens Stoltenberg, Norges Bank og Nicolai Tangen.
Brandtzæg benytter heller ikke situasjonen til å ønske seg en liten bataljon flere saksbehandlere slik at de kan rekke over å ha god oversikt over det meste som skjer i de nesten 9000 selskapene fondet er investert i.