Fra prat til risikable kostnadskutt

Mens landsmøtet nøyde seg med en komité for kutt i offentlig sektor, presenterer Høyres 107 ordførere en rekke krav til staten for å få ned kostnadene.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 11.08.2025 – 11:27 Sist oppdatert 11.08.2025 – 11:38

Annonse

Det er mulig landets byråkrater kan ta det piano om de rødgrønne vinner valget. De borgerlige er mer hissige på å gjøre kutt i offentlig sektor. Det viser artikkelserien i Dagens Perspektiv om hva hvert enkelt parti vil foreta seg for å få ned de offentlige kostnadene.

Vi kan klare oss med noen færre direktorater, for eksempel og færre lover. Det er verd et forsøk.

Det er Frp som snakker med størst bokstaver og høyest stemme også på dette området. For politikerne er det på dette området som i filmen «Mannen som ikke kunne le» i Rolf Wesenlunds skikkelse. Han slo seg på låret og sa: «Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til».

Det blir mye generelt snakk om å bygge ned byråkratiet, forenkle, redusere pengebruken og effektivisere offentlig sektor.

Høyre sier ingen må tvile på at de mener alvor. Men landsmøtet klarte ikke å samle seg om annet enn at de skal nedsette er en egen kommisjon som skal identifisere sløsing og gi faglige råd om kutt i offentlig pengebruk. Kommisjonen skal forenkle administrasjon og regelverk, sette årlige innsparingsmål og øke bruken av kunstig intelligens og digitale løsninger.

ABE – ikke en reform

Høyre ønsker å blåse liv i den tidligere Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE), som innebærer flate kutt i hele offentlig sektor.

Å kalle det en reform er en tilsnikelse. Å herje med ostehøvel over alle offentlige budsjetter er å fraskrive seg ansvar. Noen sektorer bør ikke få kutt fordi det ikke få muligheter for årlige effektivisering som gir lavere kostnader. Andre etater tåler betydelig kutt.

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Norge- verdens nye kakseland
• Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
• Sp med helsepolitisk finte

Finansavisen skriver Innovasjon Norge bruker 80 millioner for å informere og reklamere for hva det kan søkes om støtte til. Det er liten tvil om at de tåler kutt.

Høyres 107 ordførere, som representerer 66 prosent av befolkningen, synes det er noe smålåtent og famlende over partiet på dette området. De mener det må sterkere lut til, ikke minst av hensyn til at kommunene.

Tom Georg Indrevik (H) er ordfører i Øygarden kommune og leder Høyres kommunalutvalg. I en samtale med NTB slår han i bordet med krav for å få ned kostnadene og sette kommunene i bedre stand for å utføre sine oppgaver.

Disse åtte hovedkravene legger ordførerne fram: forenkling i oppgavene, stans i sløsing, nytt inntektssystem, styrking av politiet, sikre lærerens autoritet, gjøre det enklere å starte bedrift, enklere å bygge bolig og ny flyktningpolitikk.

De vil legge ned fylkeskommunene, ha færre statlige øremerkinger, mindre detaljstyring, avskaffe lærernormen på skolenivå, slik at kommunene selv kan prioritere hvor de vil ha flest lærere, gjøre det enklere og raskere å utvikle næringsareal og næringsetableringer, forenkle for å gjøre det lettere å bygge flere boliger og ikke bosette flyktninger i områder med innvandrerandel over 25 prosent.

Annonse

Bør bli gjennomført

Uansett om vi får en rødgrønn eller en borgerlig regjering etter valget, bør det meste av det Høyres ordførere peker på, bli gjennomført.

Dette kan gjøres innenfor det byråkratiske systemet Høyre og Ap verner om.

Frp vil kutte i bistand med 13,5 milliarder kroner og i kultur med 5,7 milliarder, som blant inkluderer å fjerne krav om utsmykking av offentlige bygg og legge ned Kunst i offentlige rom.

De vil kutter i virkemiddelapparatet og grønne satsinger med 8,0 milliarder, i innvandring og integrering med 7,6 milliarder og regner med å spare 2 milliarder på å avvikle fylkeskommunen.

De kommer ikke i mål med dette når de vil gi skattelette og satse på flere områder som til sammen beløper seg til 150 milliarder kroner.

Martin Bech Holte har solgt mer enn 60 000 eksemplarer av boken «Landet som ble for rikt». Han tar til orde for omfattende kutt i de offentlige kostnadene. Han lanserer en oppfølger om kort tid der han har tatt utfordringen med å være konkret med hvordan det kan kuttes kostnader som beløper seg til 400 millioner kroner

I morgen avrunder vi artikkelserien om offentlig sektor med et intervju med Hans-Jørgen Blomseth, «forenklingsgeneral» engasjert av Trond Giske da han var næringsminister. Blomseth har tidligere gitt ut «Forenklingsgeneralens testament» om sine erfaringer fra arbeidet med å effektivisere offentlig sektor. Nå er han ute med «Norge på ville veier», der han tar til orde for kutt i offentlig sektor i hundremilliardersklassen.

Det er gode grunner til at byråkratiet og systemet er blitt som det har blitt. Når det er behov for kutt i offentlig sektor, bør politikere ta sjansen på endringer det er risiko knyttet til. Vi kan klare oss med noen færre direktorater, for eksempel og færre lover. Det er verd et forsøk.