Oljefondet i politikkens vold

Det politiske presset og emosjonelle trykket mot Oljefondets investeringer i israelske selskaper ble så sterkt at Jens Stoltenberg måtte gripe inn uten nevneverdig saksbehandling.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 11.08.2025 – 23:04 Sist oppdatert 12.08.2025 – 09:07

Når en skal rydde opp i saker der uenigheten er stor, gjelder det å finne løsninger som kan virke samlende og ikke føre til at det blir frustrasjon og sinne på begge sider. Det ser ikke ut til at Jens Stoltenberg lykkes med å skape ro og ta kontroll ved å gi beskjed om at fondet skal selge seg ut av elleve israelske selskaper og si opp avtaler med eksterne forvaltere i Israel.

Det er ikke riktig å si «skal». Salget er alt foretatt. Slik vil de vise at de mener alvor og er på hugget.

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Norge- verdens nye kakseland
• Politisk veivalg viktigere enn partiledertype
• Sp med helsepolitisk finte

Stoltenberg på banen

Stoltenberg sier det kan bli aktuelt å selge seg ut av flere israelske selskaper. Vel og merke kun dersom det viser seg at de bidrar til Israels folkerettsstridige krigføring. Det er ikke snakk om å selge seg ut av alle israelske selskaper. Det ga Jonas Gahr Støre beskjed om før helgen.

Men det er nettopp det SV, MDG, Rødt og Venstre mener bør skje.

Etikkrådet gir råd om hvilke selskaper Oljefondet ikke bør være investert i. Det skjer på grunnlag av en grundig saksbehandling.

De jobber på en annen måte enn Jens Stoltenberg. Hans oppgave ble å slukke en brann så raskt det lot seg gjøre. Stoltenberg driver politikk.

Det er bred enighet om at politikerne ikke skal styre hvor Oljefondet skal investere. Det skal investere der det er mest penger å tjene, men det skal ikke gå inn i selskaper som Etikkrådet vender tommelen ned for.

Men regler har unntak. Regjeringen kan gripe inn når den mener det er nødvendig. Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg har konkludert med at de ikke kan la denne saken drive innover i valgkampen. Det skader Arbeiderpartiet.

Annonse

Et solid flertall på Stortinget vedtok før ferien de etiske retningslinjene vi har, var gode nok og det ikke var aktuelt å gjøre endringer på hvordan Oljefondets drives.

Alle selskaper

Kravet om at Oljefondet bør selge seg ut av alle israelske selskaper vokser i styrke.

En ny meningsmåling fra TV2 viser at 61,6 prosent av befolkningen mener Oljefondet må selge seg ut, 18,9 prosent mener de kan beholde investeringene og 19,5 prosent svarte at de ikke vet.

Knut Kjær, tidligere sjef for Oljefondet, sier til Dagens Næringsliv at han synes Israels krigføring er så ille at det tilsier at Oljefondet selger seg ut av alle israelske selskaper.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil avholde et ekstraordinært møte tirsdag. De sender et batteri med spørsmål til Jens Stoltenberg.

– Hvorvidt det skal åpnes kontrollsak er noe komiteen først kan vurdere når vi har sett svarene fra Jens Stoltenberg, sier komiteens leder Peter Frølich (H) til NTB.

Utgangspunktet for kontrollkomiteen er at Jens Stoltenberg og Etikkrådet i slutten av juni fikk en rapport om tvilsomme investeringer i israelske selskaper. Finansdepartementet takket for rapporten, viste til Etikkrådet og sa de skulle komme tilbake til saken. Han la ikke til: Men først skal vi har noen ukers ferie.

“Mitt ansvar”

Det er det som har skjedd. Det ser ikke ut til at noen har jobbet med å utelukke israelske selskaper i juli mens krigen har rast i Gaza.

– Det er mitt ansvar, sier Stoltenberg. Det har han formelt rett i, men det naturlige var å sende saken over til Etikkrådet.

Forrige mandag eksploderte saken. Dette ble en sak øverst på den politiske dagsordenen, nettopp der hvor Oljeinvesteringer i Oljefondet ikke skal befinne seg.

Høyres nestleder Tina Bru slutter synes Stoltenbergs gjennomgang strengt tatt burde kommet tidligere.

– Det er veldig overraskende at Finansdepartementet og Jens Stoltenberg har visst om dette i en måned, uten å foreta seg noe, sier Bru i en kommentar sendt på epost til NTB.

Stoltenberg understreker at Oljefondet ikke skal styres politisk. Nå blir fondet det. Tiden vil vise om dette forblir kun et unntak på regelen eller om fondet framover blir mer politisert.

Et solid flertall på Stortinget vedtok før ferien at de etiske retningslinjene vi har, var gode nok og at det ikke var aktuelt å gjøre endringer på hvordan Oljefondets drives.

Oljefondets investeringer i Israel var også tema i partilederdebatten på NRK. Lite nytt kom fram, ikke ut over det at saken ruller videre. 

Hva etiske krav til selskaper betyr, er tydeligvis ikke politikerne enige om. Det virker som om regjeringen tolker de etiske retningslinjene annerledes nå er før sommeren. Men det vil debatten framover vise. Det er ikke minst viktig at Etikkrådet kommer på banen og forklarer hvordan de har tolket retningslinjene.