Tilsyn forsvarer barmhjertighetsdrap på geiter
Tilsyn vet best. Når Mattilsynet vil avlive 60 geiter i Sogn, vil de det skal oppfattes som nødvendige barmhertighetsdrap, ikke som et eksempel på ufølsomhet og byråkratisk ondskap.
60 fjellgeiter fra Balestrand i Sogn er blitt rikskjendiser i år, garantert høyst utilsiktet.Odd Arild Løseth | Matitilsynet
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 05.03.2025 – 09:52 Sist oppdatert 05.03.2025 – 10:15
Annonse
I Balestrand i Sogn lever det rundt 60 geiter, tilsynelatende i beste velgående, som Mattilsynet vil ha avlivet om ingen tar ansvar for dem.
Grunnen er at geiter ikke er ville dyr som skal leve fritt i naturen. De er husdyr som skal stelles og tas vare på.
Geitene har ikke tilstrekkelig tilgang på næring, ly og liggeplass gjennom hele året og får heller ikke oppfølging ved sykdom og skade, hevder Mattilsynet.
Det har de rett i. Mattilsynet skal passe på at alle husdyr har det bra og påser at bøndene behandler dyrene sine godt.
Geitene i Sogn stammer fra en gård som ble lagt ned for 50 år siden. De har klart seg brukbart siden den tid. Men de vil neppe klare seg i mange tiår framover. Det vil bli for mye innavl og degenerering.
Når Mattilsynet først begynner å interessere seg for en sak, legger de lov og bestemmelser til grunn. Dyr som lider, må avlives.
Flertallet av befolkningen i Balestrand holder fast på at geitene hører til i lokalmiljøet på Kvist.
Det går an å mene at disse geitene er blant de lykkelige i landet, fordi de har frihet og får leve som de vil. Geitene har tilpasset seg. De svakeste bukker under. Slik er naturens lov. At det har blitt noen færre av dem i løpet 50 år, er ikke et argument for å skyte de som fortsatt lever.
Om vi kunne spurt hva de selv mener, ser de så pass spreke ut vi må anta at de foretrekker å leve framfor å dø. Slik er det med de fleste levende skapninger.
At dyr synes det er kaldt om vinteren, er heller ikke et argument for å ta fram børsa. Hvert år dør det tusenvis av reinsdyr og andre dyr fordi de ikke klarer seg gjennom vinteren.
På regjeringens bord
Det har gått politikk i saken. Rødt ber regjeringen gripe inn og forby Mattilsynet å ta livet av geitene. Nå sier seksjonssjef for klagesaksenheten i tilsynet, Solveig Bjørnerud Kahn, til Naturen Vår at tilsynet kun har vedtatt at «det er nødvendig å avslutte dette dyreholdet, fordi det over tid har vist seg at geitene ikke får det tilsynet og stellet som de skal ha.»
Det er ingen som vedkjenner seg eierskapet til geitene, så hvordan det skal avsluttes forblir tåkeprat.
Alle tilsyn vil det som er rett og godt, men de kan ende med å forvalte en «byråkratiets ondskap» fordi reglene ikke passer i forhold til alle situasjoner.
Poenget i P. Virtanen, T. Lehtonen og H. Raisios forskning om «administrative evil» er at konsekvenser av regelanvendelse kan bli onde når vi står overfor tilfeller som egentlig ikke fanges inn av reglene. Mennesker som mistolker, gjør feil og ikke forstår sitt eget beste, kan lide samme skjebne. Man fanges i systemets regelstyrte konsekvenstenkning.
Når mennesker ser hvilke konsekvenser Mattilsynets regelanvendelse får for geitene, reagerer de. Mattilsynet blir anklaget for å svikte dyr, framfor å beskytte dem.
Annonse
Mattilsynet blir anklaget for å svikte dyr, framfor å beskytte dem.
Elefanter avlivet
Elefantene Mai og Tanja som har vært trekkplaster i Aalborg Zoo i Danmark siden 1985, er blitt avlivet. Grunnen er at Tanja de siste årene har blitt stadig dårlige. Dyreparken så derfor ingen annen utvei.
Det får vi tro var en riktig avgjørelse. Vi kan ikke holde liv i elefanter like lenge som paver og presidenter.
Men Mai måtte også bøte med livet. Det var mer tvilsomt. Argumentet var at hunelefanter ikke bør går alene. Main hadde dessuten gikt i beina. Og om de hadde forsøkt å flytte henne til en annen dyrepark, hadde hun blitt traumatisert og stresset. Så da så.
En fugl som døde
Den som vil hjelpe en levende skapning, må vite hva en gir seg i kast med. En student fant en skadet rødstrupe på bakken. Hun kontaktet Mattilsynet som anbefalte henne å la naturen gå sin gang. De sa hun kunne avlive den selv.
Det orket hun ikke. Hun tok heller fuglen med til AniCura dyresykehus i Stavanger i håp om at de kunne redde den. Den døde før vetrinæren fikk sett på den.
Det endte med at studenten fikk faktura for avliving: 725 kroner, konsultasjon: 1360 kroner, kremering og håndtering: 291 kroner og kiste 144 kroner.
De fulgte bare reglene de har om at den som leverer en levende skapning til behandling, må betale det det koster. De driver ikke noe Blå Kors for dyr.
Det er ikke greit å være dyr. Det er heller ikke greit å ville gjøre det beste for levende skapninger heller,
kommentar geiter dyrevelferd byråkrati balestrand mattilsynet magne lerø tema dyrene