KOMMENTAR
Flokkmentalitet skapt av (selv)gode norske tenkemåter
I forrige uke var det Glenn Diesen og Cecilie Hellestveit som ble herjet med fordi de ikke fulgte «norske tenkemåter», som Terje Tvedt skriver om i sin bok.
Professor Terje Tvedts teori om “norske tenkemåter” ser vi stadig eksempler på i praksisVidar Ruud
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 31.03.2025 – 09:52 Sist oppdatert 31.03.2025 – 11:17
Annonse
Vi er alle barn av vår tid. Det betyr at vi ikke kan se på oss selv som fullstendig uavhengige av den tiden vi lever i, de menneskene vi omgås og det vi leser og hører.
Mennesker søker både frihet og tilhørighet. Vi vil holde oss det til velprøvde og anerkjente, men samtidig utforske nye muligheter for å forstå oss selv og den tiden vil lever i.
I faglige sammenhenger er det ulike begreper som brukes for å kaste lys over de premissene vi bærer med oss når vi tenker og erfarer, om vi enda så mye vil hevde at vi gjør det på egne premisser.
Hegemoni
I statsvitenskapen snakkes det om «hegemoni». Det er en betegnelse på førerskap, de avgjørende forutsetningene eller en ledende stilling. En stat kan han en dominerende stilling over en eller flere andre stater, enten militært, økonomisk eller kulturelt. Det ligger fast og danner en ramme for dialog og tenkning.
En grunnleggende ide kan bli sett på som en sannhet
En slik rammebetingelse tar de fleste for gitt. Det er selvsagt for de fleste, men det betyr ikke at posisjonen ikke kan utfordres eller argumenteres imot.
Annonse
Paradigme
«Paradigme» er et annet begrep som definerer rammebetingelsene for den tenking flertallet bedriver. Paradigme betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel som noen ganger kan utkrystallisere seg som et sett med regler.
Det er noe man gjør eller ikke gjør, sier eller ikke sier.
Noen ganger skjer det et paradigmeskifte. Reglene endres. Det blir nye mønstre som gjelder, nye forutsetninger å forholde seg til.
Et paradigmeskifte kan skje gradvis, eller det skjer noen stort og viktig som raskt fører til at et nytt paradigme etablerer seg.
Vi snakker også om «konvensjoner» – det som er i samsvar med en den vanlige oppfatning, skikk og bruk eller tradisjon- og «konformitet» som betyr at vi oppfører oss i tråd med gjeldende normer og mener det som forventes av vi skal mene i den gruppen vi tilhører.
«Politisk korrekthet» er et begrep som hovedsakelig brukes i nedsettende betydning. Det handler om å innta flertallets standpunkt, tilpasser seg den rådende oppfatning, ligge lavt med meninger som kan oppleves som støtende, diskriminerende eller som er egnet til å definere en ut av det gode selskap. De siste årene har «kansellering» og «woke» blitt brukt for å beskrive noe av det samme. Det handler om å ta seg i vare, sørge for at andre ikke opplever seg misforstått eller nedvurdert.
Norske tenkemåter
Professor Terje Tvedt har de siste ti årene brukt et begrep som henter opp i seg momenter fra alle disse begrepene. Han bruker begrepet «tenkemåter» for å beskrive det som styrer den rådende tenking i samfunnet som helhet eller i en gruppe. I boken Norske Tenkemåter (Aschehoug) har han samlet og kommentert tekster han har skrevet i perioden 2016 til 2024.
Terje Tvedt kunne gitt boken en undertittel, for eksempel: «En studie i de siste 50 års flokkmentalitet», «Ikke-erkjente premisser for flertallets meningsdannelse», et idehistorisk perspektiv på samfunnsutviklingen eller et dypdykk i norsk mentalitetshistorie de siste 50 årene.
Det var i 2017 Tvedt skapte rabalder med boken Det internasjonale gjennombruddet som ble en av de mest diskuterte fagbøkene på flere tiår og trykket i flere opplag. Det ble endatil gitt ut en bok der Tvedts historiefremstilling ble kraftig kritisert.
Terje Tvedt pekte på drivkreftene bak Norges sterke satsing på bistand, fredsarbeid og åpning av grensene for tusenvis av innvandrere. Lille Norge ville spille en rolle i verden. Olje og gass ga oss etter hvert godt med penger – og vil ville være gode, sanne humanister.
Annonse
Godhetsregimet
Det ble etablert et godhetsregime. De som ville være etisk bevisste, ta ansvar og hjelpe mennesker i nød, måtte slutte opp om den politikken som ble ført. Det ble et slags krav om at alle måtte, eller i alle fall burde, være enige.
I dag er premissene endret. Det er nye paradigmer som gjelder. Vi har tatt inn over oss skyggesidene ved innvandring, for eksempel. Det flerkulturelle samfunnet ble ikke slik det ble sagt.
I dag er premissene endret. Det er nye paradigmer som gjelder. Vi har tatt inn over oss skyggesidene ved innvandring, for eksempel. Det flerkulturelle samfunnet ble ikke slik det ble sagt.
Nye tenkemåter er kommet inn. Det gjelder også bistand. Om intensjonen er den beste, blir det ikke nødvendigvis nevneverdige resultater av innsatsen. En god del bistand preges også av at vi vil overføre våre verdier og tenkemåter til land med helt andre forutsetninger.
Det er gjerne eliten i et samfunn – akademikere, politikere og mediene som forvalter den rådende tenkemåten. Det oppstår også interessegrupper rundt en tenkemåte. Det er alltid noen som klarer å utnytte en tenkemåte økonomisk, ikke direkte til egen vinning, men til å hente ut offentlig støtte til egne prosjekter.
For tiden er en ny rådende tenkemåte under oppseiling – sikkerhet. Det er ikke bare forsvarsindustriens mange lobbyister som er aktive. Det er stadig nye aktører som presenterer nye produkter og tjenester som de vil ha støtte til eller tilby et marked.
I Det internasjonale gjennombruddet sto bistand, innvandring og Norge som fredsnasjon sentralt. I boken han ga ut i fjor viser han hvordan tenkemåter innsnevrer og låser fast forståelsen av det som skjer. Han nevner krigen i Libya der Norge var med som et eksempel. Forsvar og politikere bedyret at norske bombefly opererte i fredens tjeneste. Vi var selvsagt på de godes side.
Koronapandemien
Nedstengningen av samfunnet da koronapandemien rammet, er et av de tydeligste eksemplene på tenkemåters makt. Koronaen skapte frykt. Folk ville ha trygghet. Opinionen krevde tiltak og beskyttelse fra myndighetene. Vaksiner og å holde avstand var solid faglig begrunnet. Men det regimet som ble rullet ut til enhver tid, var et resultat av en tenkemåte som vi i ettertid ser det var et sviktende grunnlag for.
I en del år har vi vært låst fast i tenkemåter om hvordan vi skal sørge for lavere utslipp av klimagasser. Avvikere er raskt blitt puttet i båsen «klimafornektere». De siste to årene er debatten blitt mer nyansert.
Vi har sett de samme tendensene til en godtatt tenkemåte om krigen i Ukraina. Det som har hatt et mer nyansert syn på krigen enn Nato, Forsvaret og myndigheter, har blitt kalt putinister og propagandører for Russland.
Terje Tvedts poeng er at vi fort fanges av en tenkemåte om vi ikke er kritisk til premisser og utviklingstrekk som definerer tenkemåten.
Når en mening begrunnes, ikke bare med at de fleste mener det, at det er «opplagt», moralsk riktig og at det endatil gis ut fra historien og god, samfunnsbyggende tradisjon, skal vi være på vakt.
Er det noe historien har vist, er det at flertallet ikke alltid har rett.
Når en sak er viktig, er det alltid noen som ser det som sin oppgave å slå ned på avvikerne, de som ikke følger den rådende tenkemåten.
Anklaget for putinisme
For tiden blir professor Glenn Diesen hardt kritisert, han mener selv at han nærmest blir forfulgt, for sine meninger om krigen i Ukraina. Han sier han ikke forsvarer Russlands angrep på Ukraina, men han må tåle å bli hengt ut for å være en propagandist for Putin. Selv en balansert avis som Vårt Land kaller ham en «Putin-apologet som har videreformidlet grov og feilaktig russisk propaganda.»
Forsker i krig og folkerett Cecilie Hellestveit får gjennomgå i mediene fordi hun ikke vil konkludere med at Israel begår folkemord i Gaza. Det gjør for så vidt heller ikke regjeringen, men det er profilerte Hellestveit de jakter på i sosiale medier.
Christian Tybring-Gjedde har i flere år vært opptatt av å ikke bli fanget inn i den rådende tenkemåten om innvandring og integrering. Han sa nylig i en samtale i podkasten Ness at han en periode dro til Danmark fordi kjøret mot ham som en avviker var så sterkt.
I Norske Tenkemåter slår Tvedt ned på å bruke historien som begrunnelse for det vi i dag mener er rett og rimelig. Vi kan lære av historien, men ikke ved å tolke den slik at den passer med det vi i dag mener. Historien må forstås på datidens premisser og forestillinger.
Boken kan leses som et forsvar for ytringsfriheten. Ytringsfrihet betyr retten til å komme med avvikende ytringer, å forkaste etablerte tenkemåter som premiss, selv om det sårer og provoserer noen.
Ytringsfriheten i Norge står på solide juridiske bein. Men når meningsmotstandere blir herjet med, er det en del som ikke orker å bryte med de etablerte tenkemåtene. I praksis står ikke ytringsfriheten like sterkt som vi helst vil tro.
magne lerø kommentar hegemoni flokkmentalitet bok terje tvedt ytringsfrihet norske tenkemåter
Annonse
Annet innhold