Annonse
KOMMENTAR
Kulturen er tjent med mer politisk innblanding
Kulturen bør ikke mase for mye om armlengdes avstand og autonomi. Noen ganger er de tjent med at politikerne som sitter på pengesekken, griper inn.
Regjeringen, her samlet til budsjettkonferanse på Klækken hotell, bør bryte med sektorstenknigen. Kulturministeren og høyere utdanningsministerne bør gå sammen om å sikre utdanninger på kulturfeltet.Ole Berg-Rusten
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 08.04.2025 – 10:32 Sist oppdatert 08.04.2025 – 11:18
Annonse
Kultursektoren og akademia har det til felles at de vil at politikerne skal holde armlengdes avstand. De vil ha penger, mye mer enn de får, men bestemme selv hvordan pengene skal brukes. Når alle skal sitte på sin tue og forvalte sin autonomi, kan det få utilsiktede konsekvenser. Det gode kan bli det bestes fiende.
Hege Knarvik Sande har i et innlegg i Samtiden pekt på hvordan autonomien innen akademia kan få dramatiske konsekvenser for norsk scenekunst.
Høsten 2024 vedtok Høgskolen i Østfold å legge ned Akademi for scenekunst (NTA). Vedtaket ble begrunnet med skolens krevende økonomiske situasjon, regjeringens nye finansieringsmodell og fraværet av en nasjonal strategi for kunstfag. Over 3000 underskrifter, fra mer enn 60 internasjonale utdannings- og kulturinstitusjoner, et samlet politisk Fredrikstad – og en samlet scenekunstbransje, fra scenekunstinstitusjoner til kompanier, skuespillere, dansere, regissører, koreografer, dramatikere og scenografer – ba om mer tid og bedre dialog.
Teatervitenskap lagt ned
Det hjalp ikke. Det er ikke første gang det skjer at utdanninger legges ned uten at konsekvensene er utredet. Teatervitenskap ved UiO ble lagt ned i 2012. Universitetet i Bergen og NTNU har vurdert det samme. Nå skal ikke lenger Høgskolen i Østfold tilby den eneste utdanningen i Norge innen kunstnerisk og eksperimentell scenekunst på høyere nivå.
Vi kommer ingen vei dersom det overordnede prinsipp skal være autonomi for utdanningsinstitusjonene. Løsningen er at politikerne tar ansvar og blander seg mer inn.
I Kulturdepartementet sitter Lubna Jaffery og ser på det som skjer. Hun er garantert imot, men hun kan ikke gjøre noe. Utdanning er ikke hennes bord. Hun har heller ikke midler å gi som et ekstra tilskudd til scenekunstutdanningen i Østfold.
Det sitter langt inne for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland å overstyre hvilke utdanninger en høgskole skal tilby. Hun må godta at en utdanningsinstitusjon vurderer kostnader per student som blir uteksaminert. Slik er systemet.
For høgskoler er det mer lønnsomt å utdanne mange i et fagfelt enn få. Finansieringsordningen gjør at utdanninger som koster mer enn gjennomsnittet og har få studenter, blir uforholdsmessig kostnadskrevende for en utdanningsinstitusjon.
Annonse
Jaffery og Aasland bør stikke hodene sammen
Det er mulig for regjeringen å gripe inn om de vil. Det bør de gjøre. Jaffery og Aasland bør stikke hodene sammen og komme opp med en plan for hvilke utdanninger Kultur-Norge trenger. Det bør tenkes i minimum og maksimum. Staten bør ta grep for å sikre at et minimum av utdanningsplasser innen scenekunst. Det innebærer en prioritering. Når ressursene er begrenset kan det bety at antallet studieplasser innen moderne bildekunst, for eksempel, må reduseres.
Det er også krise i kirkemusikkutdanningen. Vi trenger et minimumsantall der også.
Utdanning er for viktig for kulturfeltet til at det ene utdanningstilbudet etter det andre blir avviklet.
Dyre utdanninger må gis på færre steder og der forholdene ligger godt til rette for det. Så pass lønnsomhet må legges til grunn.
Politikere bør samle mot og peke på hvilke utdanningsinstitusjoner som skal tilby hvilke utdanninger. Det må selvsagt skje i dialog med utdanningsinstitusjonene.
Vi kommer ingen vei dersom det overordnede prinsipp skal være autonomi. Løsningen er at politikerne tar ansvar og blander seg inn både i kulturfeltet og i utdanningsinstitusjonene.