Det blir verst for halvstore forlag
Når Vega forlag går konkurs, er det et tegn på at mellomstore forlag vil slite mest i tiden framover. Det er enklere å være liten eller stor når markedet svikter.
Flere forfattere knyttes til Gyldendal. Her jubler poet, oversetter og romanforfatter Øyvind Berg for å ha mottatt Gyldendalprisen 2019 under et arrangement i Gyldendalhuset.Håkon Mosvold Larsen
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 11.04.2025 – 10:53 Sist oppdatert 11.04.2025 – 14:49
Annonse
For fem, seks år siden omsatte Vega forlag, som har eksistert i over 20 år, for rundt 8 millioner kroner. I 2022 gikk det galt. Omsetning sviktet totalt, underskuddet ble på 3,2 millioner. Det ble også et underskudd i 2023. Nå er der kroken på døren.
Forlagene Dreyer, Omnipax, Pax, Press og Spartacus er også av middels størrelse. For et par år siden innså at det ville bli vanskelig å sikre lønnsomheten framover. Deres løsning var å gå sammen i Forente forlag der Gyldendal gikk inn på eiersiden med 50,1 prosent og de øvrige aksjene ble fordel på eierne av de andre forlagene ut fra resultat og omsetning.
De fikk en omsetning på 61 millioner i 2023, men det ble et underskudd på 14 millioner før skatt. For en måned siden kom meldingen om at de må nedbemanne med 5 årsverk for å sikre lønnsomheten.
Nedbemanner med 90
Det er ikke noe å si på det. De fire største i norsk forlagsbransje, Aschehoug, Gyldendal, Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke, har til sammen kuttet over 90 stillinger siden slutten av 2023.
Når Forente forlag har fått Gyldendal inn på eiersiden, gir det større trygghet og stabilitet enn om de driver hver for seg. Noen synergieffekter kan også hentes ut.
Men det ble ikke ryddet opp i hver enkelt forlagsenhet slik det burde ha blitt. De drev videre i for stor grad som forlag på egen kjøl. De effektiviserer nok driften i 2025. Da må de vise at de driver lønnsomt, hvis må de gjøre organisatoriske endringer.
Et alternativ er de merkenavnene som har størst verdi, sannsynligvis er det Press og Pax, fortsetter direkte tilknyttet Gyldendal. Det er ikke noe på poeng å spare på merkenavnet Forente forlag.
Fra før av har Gyldendal Tiden Forlag og Kolon Forlag. De har også kjøpt seg inn i Megafon Forlag.
For Gyldendal betyr dette en mulighet for organisk vekst. De kan komme billigere ut av det enn om de skulle kjøpte alle aksjene i et forlag. De skaffer seg kontroll. Hvis et merkenavn skal overleve, slik som Tiden og Kolon, må det gi lønnsomhet.
Et lite forlag i store Gyldendal gir fordeler fra to verdener- man er liten, omstillingsdyktig og kan konsentrere seg om bøkene, men Gyldendal tar seg av oppgaver knyttet til administrasjon og drift.
Det er 90 forlag som er medlemmer av Den norske Forleggerforening. De fleste av disse er små forlag.
Små forlag må slite hele tiden for å overleve, men det er mulig om de har lave kostnader og ikke tar for stor risiko.
Det er omsetningen øker og det ansettes flere, problemene kan oppstå. Det skjedde i Verbum forlag. De måtte nedbemanne like raskt som de oppbemannet.
Annonse
Vigmostad og Bjørke
De som kan komme til å slite mer framover er Vigmostad og Bjørke. De er del av et større eiermiljø, men når de nå må nedbemanne både i avdelingen for sakprosa og skjønnlitteratur, risikere å komme på defensiven.
Bonnier og Kagge som vil være store, vokser med ambisiøse utenlandske eiere i ryggen.
Bonnier har også måtte nedbemanne og driftsresultatet endte på minus 12,8 millioner kroner, mot 6,5 millioner i pluss i 2023. Ikke mye å skryte av, men de er i en vekstfase.
De som er opptatt av å ha solide norske eiere, må sette sin lit til Gyldendal. De styrker sin posisjon som det ledende norskeide forlaget.
Forleggerforeningens 90 medlemmer vil sørge for at det fortsatt blir en stor bredde i bokutgivelsene. Den enes død kan også bli det andres brød. De kan være små forlag med lave kostnader ser muligheter for å gi ut flere bøker om de store og mellomstore må bygge ned.