Støtten til aviser og tidsskrifter bør legges om
Når Morgenbladet som går med 11 millioner i overskudd, får 26 millioner i støtte, viser det at pressestøtten er kommet ut av kontroll. Politikerne bør legge om mediestøtten for 2026.
Morgenbladet bader i penger.Håkon Mosvold Larsen
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 05.05.2025 – 10:19 Sist oppdatert 05.05.2025 – 10:47
Annonse
Kulturdepartementet laget for tre år siden nye kriterier for produksjonsstøtten til medier som Medietilsynet forvalter. Poenget var klarhet og forutsigbarhet. De oppnådde det et stykke på vei, men bommet grovt når det gjelder Morgenbladet.
Grensen for å komme inn under ordningen for dagsaviser ble satt til 20 redaksjonelle medarbeider. Morgenbladet klarte å passere dette hinderet. Dermed kunne de hoppe ut av ordningen for nasjonale nisjemedier og over i ordningen for dagsaviser.
Det endte med at Morgenbladet fikk økt tilskuddet fra 11 til 22 millioner i 2023. I dag er det blitt til 26 millioner. Knapt noen medier kan vifte med en like god lønnsomhet som Morgenbladet.
Dag og Tid, som må betegnes som en konkurrent til Morgenbladet, fikk 5,7 millioner i støtte. De innfridde ikke kravet for å bli en dagsavis fordi de ikke fikk regnet med frilansere og eksterne skribenter som en del av redaksjonen.
Tidsskrifter, som historisk sett har vært konkurrenter til Morgenbladet, må ta til takke med bare litt mer enn knapper og glansbilder.
Svømmer i penger
Resultatet er at Morgenbladet svømmer i penger og har råd til hva det skal være. De har gått med over 50 millioner i overskudd de siste seks årene og har over 60 millioner kroner i egenkapital.
I Morgenbladet må det være umulig å bli overarbeidet. De har også tatt seg råd til å drive tre podkaster i tillegg til avis på nett og papir.
Manifest Media, som blant annet står bak podkasten Mimir&Marsdal, med høye lyttertall, får ikke støtte i det hele tatt. Mediestøtten er hektet opp i de tradisjonelle avisene. Det er på tide at politikerne tar konsekvensen av at podkaster etter hvert spiller en avgjørende rolle i samfunnsdebatten og lar dem komme inn i støtteordningen.
Tidsskrifter, som historisk sett har vært konkurrenter til Morgenbladet, må ta til takke med bare litt mer enn knapper og glansbilder.
Inyheter har fått nei på søknaden om produksjonsstøtte fra Medietilsynet. De driver også podkasten, Næss som har titusenvis av lyttere, langt flere enn for eksempel profilerte Aftenpodden som Aftenposten driver. Dette miljøet representerer høyresiden, men særlig i podkasten slippes politiske motstandere til. De bør i likhet med venstresidens Manifest Media komme inn under pressestøtteordningen.
Det burde ikke være vanskelig å lage kriterier som gjør at podkaster som handler om politikk, demokrati og utviklingstrekk i samfunnet faller innenfor støtteordningen. Bevilgningen til mediestøtte trenger ikke økes. Både Morgenbladet og andre dagsaviser lever fint med noe mindre støtte.
Klassekampen får mest støtte, med rette, ikke fordi de har det høyeste opplaget, men fordi de leverer mest innhold. Hadde noen beregnet hvor mye støtte som utbetales per artikkel, ville Klassekampen slått Morgenbladet og andre aviser ned i støvlene.
Annonse
Noen vinner – noen taper
Da det ble laget nye kriterier, ramlet Dagens Perspektiv ut av den rauseste støttekategorien og vil få mediestøtten redusert med 50 prosent i løpet av tre år. Slik blir det når regler endres. Noen vinner, andre taper.
Å la nivå på støtte være avhengig av antallet fast ansatte, er ikke en farbar vei. Støtte bør avgjøres ut fra inntekter fra abonnenter, antallet egenproduserte nyhetsartikler og dybdeartikler. Det vil etter all sannsynlighet gi økt støtte til Dag og Tid og mindre til Morgenbladet.
Tidligere var det kriterier i kombinasjon med skjønn som avgjorde om en avis kom inn under støtteordningen som Medietilsynet forvalter. Nå er det kriterier alene som skal avgjøre om en avis eller nettsted kvalifiserer for støtte.
Kriteriene er såpass kompliserte at både forskere og saksbehandlere må jobbe i månedsvis for å finne ut om en publikasjon tilfredsstiller kriteriene for å få produksjonsstøtte. Samtidens sak teller nå nærmere hundre sider – og tretten måneder etter at søknaden ble sendt inn, er det ikke fattet en endelig avgjørelse.
Dagens Perspektiv er også vurdert. Vi har fått beskjed fra Medietilsynet om at vi skriver i meste laget om ledelse. De mener det ikke er allment nok.
Laugsmodellen
Medietilsynet arbeider langsomt og grundig, som byråkratiet gjerne gjør. Samtidig har politikerne valgt å la Kulturrådet, som forvalter støtten til landets tidsskrifter, basere seg på den gamle laugsmodellen. Representanter fra egen bransje avgjør hvem som skal få støtte – og hvor mye.
Her finnes det knapt kriterier. Utvalgene er suverene. Avslag blir ikke begrunnet. Avgjørelsen kan ikke ankes, med mindre det kan påvises saksbehandlingsfeil. Når penger deles ut i hemmelighet, innbyr det til kameraderi eller at de som søker støtte, sørger for å holde seg inne med de toneangivende i bransjen.
Tidsskriftene sliter. Ikke alle har livets rett. Framfor å sultefore en helt bransje som i dag, bør politikerne lage kriterier og dermed prioritere hvem som skal få støtte. Slik vil tidsskrifter som har livets rett, få mulighet til å bestå.
Tidsskriftene er for små til at de kan puttes inn i dagens ordning for nasjonale nisjemedier.
Det bør lages en ny ordning for tidsskrifter og periodiske publikasjoner som Medietilsynet kan forvalte ut fra enkle kriterier. En forutsetning må være at tidsskriftet har egne inntekter knyttet til abonnement eller annonser.
Kulturrådet bør konsentrerer seg om å gi støtte til kritikk og anmeldelser i andre publikasjoner og nettfora enn dagsaviser. Tidsskrifter som satser på kritikk, som for eksempel Vagant og Norsk Shakespeare tidsskrift, kan på denne måten både få støtte fra Medietilsynet og Kulturrådet.
Deler av denne kommentaren har stått på trykk i Klassekampen.
mediestøtte magne lerø kulturdepartementet kommentar podkaster morgenbladet medietilsynet
Annonse
Annet innhold